La det ikke være noen tvil:

I noen tilfeller er det helt nødvendig å gi antibiotika til barn. Slike bakteriedrepende medisiner kan være forskjellen på liv og død når et lite nurk får en stygg infeksjon.

Men i dag er bruken av slike midler ekstremt høy. I noen land – som Italia – fikk hvert barn under fire år i gjennomsnitt mer enn én antibiotikakur i året, ifølge en undersøkelse fra 2008. I USA får over halvparten av barna antibiotika hvert år. 

Selv i Norge, et av landene som bruker minst, fikk over 60 000 norske barn under fire år resept på et antibiotikum i løpet av 2015. Minst én av fem norske smårollinger får en antibiotikakur i løpet av et gitt år.

Mye av verdens bruk av antibiotika til barn er unødvendig. Infeksjonen var kanskje forårsaket av virus – som ikke lar seg knekke av antibiotika. Eller den var mild og ville gått over av seg selv.

Likevel tillater vi dette overforbruket, delvis fordi både helsepersonell og folk flest tror at medisinene er fullstendig trygge, skriver professor Martin Blaser ved New York University i siste utgave av Science.

Men der tar de feil, argumenterer han.

Økt risiko for kronisk sykdom

Det er mye som tyder på at antibiotika kan ha dyptgripende virkninger i kroppen, langt ut over å kurere en infeksjon.

Det er lenge siden bønder fant ut at gårdsdyr som får antibiotika i fôret fra tidlig barndom vokser fortere. Medikamentene påvirker helt tydelig innstillingen av forbrenning i kroppen hos dyra.

I de senere år er det dessuten kommet flere studier som viser at antibiotika i barndommen ser ut til å henge sammen med en større risiko for mange kroniske sykdommer, som diabetes, fedme, allergi, astma og tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. 

Vi vet ennå for lite til å si om det er antibiotikaen i seg selv som gir større risiko for sykdom. Og det er også gjort studier som ikke kan finne noen økt risiko hos barn som har fått antibiotika. Likevel er det grunn til å mistenke at medisinbruken kan gi sykdom.

Blaser tror alt sammen kan være koblet til bakteriene som lever i kroppen vår. Når vi tar antibiotika, dreper vi ikke bare bakteriene som skaper sykdom. Vi rammer også det yrende livet av mikroorganismer som lever i tarmen vår.

Og disse bakteriene kan være avgjørende for en normal utvikling av kroppen. 

Tapt mangfold

En ny oppsummering av forskning på dyr og mennesker antyder for eksempel at kroppens immunsystem er helt avhengig av kontakt med bakterier mens det utvikles. Noe av denne kontakten må skje innen visse tidsvinduer tidlig i livet, for at utviklingen skal gå som normalt.

Dermed kan risiko for senere sykdom skapes allerede i de tidligste dagene i livet, skriver Thomas Gensollen og kollegaene hans.

På bakgrunn av slik kunnskap mener Blaser at antibiotika kan vise seg å skade mye mer enn vi tror, fordi forstyrrelsene den lager blant kroppens bakterier kan hindre normal utvikling.

Kanskje går en del av et viktig mangfold i bakteriefloraen tapt? Og enda verre – effekten kan kanskje samles opp over generasjoner. Barnet får i stor grad bakteriene sine fra mora. Men hun har kanskje også brukt antibiotika, og har allerede mistet flere typer bakterier før hun overfører floraen sin til barnet.

Kanskje blir bakteriefloraen mer og mer fattig for hver generasjon, spekulerer Blaser.

Nå er det på tide å innse at bruken av antibiotika har en kostnad for barna som blir behandlet, mener han.

Slutt å teppebombe

Blaser argumenterer for at vi må endre måten vi bruker antibiotika. Vi må slutte å teppebombe bakteriene med såkalt bredspektret antibiotika – altså midler som virker mot mange bakterier samtidig.

I stedet bør vi forske fram og bruke medisiner som rammer så smalt som mulig, kanskje bare mot én sykdomsfremkallende bakterie.

Dette betyr at vi også må utvikle bedre måter å stille diagnoser. Vi må kunne avgjøre akkurat hvilken bakterie som står bak angrepet, for å kunne velge en type antibiotika som knekker den, skriver Blaser, og fortsetter:

Burde vi også ta vare på en avføringsprøve tatt før antibiotikakuren, slik at barna kan få satt inn en dose av sine egne bakterier etter behandlingen?

Og burde vi dessuten forsøke å finne igjen bakterier som har gått tapt, slik at vi kan gjenoppbygge mangfoldet i tarmbakterier som fantes før menneskene begynte å bruke antibiotika?

– Urovekkende

– Det er en besnærende tanke, kommenterer Jørgen Valeur, forsker ved Unger-Vetlesens Institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Det er mye som tyder på at det er bra med stor artsrikdom – såkalt diversitet – i bakteriefloraen. Men det er ikke uten videre lett å korrigere et tap av mangfold. Vi vet jo ikke nødvendigvis hva vi har mistet – dette er komplisert økologi.

Blaser er kjent for å være kritisk til moderne bruk av antibiotika. Likevel mener Valeur at han er vel verdt å lytte til.

– Blaser representerer nok et ytterpunkt, men han er en svært anerkjent forsker. Det er urovekkende at han er bekymret.

Referanser:

Martin J. Blaser, Antibiotic use and its consequences for the normal microbiome, Science, april 2016. Sammendrag

T. Gensollen, S. S. Iyer, D. L. Kasper, R. S. Blumberg, How colonization by microbiota in early life shapes the immune system, Science, april 2016. Sammendrag