Undersøkelser viser at 30 prosent av all matsmitte skjer i hjemmet. Det er derfor et stort behov for å få kunnskap om hvor risikoen er størst, slik at prosentandelen kan reduseres.

– Poenget er ikke om det er skinnende rent overalt, men man bør kjenne til hvor farene lurer og hvilke forhåndsregler vi må ta, sier prosjektleder Solveig Langsrud fra Nofima Mat.

I samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skal Nofima Mat finne ut av befolkningens generelle kunnskapsnivå og holdninger til mattrygghet.

Det vil gi dem grunnlag til å peke ut den mest risikofylte atferden. Målet er at forskningsprosjektet skal munne ut i retningslinjer og råd til myndigheter og matindustrien.

Intervjuer og overvåking

Det har skjedd mye på kjøkkenet de siste tiårene. Endringene har gått fra at den tradisjonelle husmora regjerte alene, til at hele familien deltar.

Far har fått en viktig rolle. Familien samles ikke alltid rundt middagsbordet, men spiser etter hvert som de kommer hjem fra aktiviteter. Det fører ofte til at mat blir stående og varmet opp igjen flere ganger.

– For å finne ut av vanene benytter vi intervjuer og fokusgrupper, og vi vil trolig plukke ut et antall familier som vil bli fulgt opp over tid med hensyn til håndtering av mat.

– Trolig benytter vi kameraer som forbrukerne selv setter i gang når det er aktivitet på kjøkkenet, fortsetter Solveig Langsrud, som er forsker innen mikrobiologi.

Blir menn de største synderne?

Det er gjort en rekke undersøkelser på folks hygienevaner i utlandet, men aldri tidligere i Norge.

– En undersøkelse gjort i Irland viste at unge, urbane menn med høyere utdannelse var mest slurvete med hygiene på kjøkkenet. Mange bor alene og liker å lage «trendy» mat.

– De liker å eksperimentere med nye eksotiske retter, men vet ikke alltid nok om hvordan denne maten skal håndteres, sier Therese Hagtvedt ved Nofima Mat, som er en av prosjektdeltakerne og seniorrådgiver innen mattrygghet.