I 1975 ble det funnet tre hele skjeletter fra jernalderen på gården Tommeide på Tomma. Naumann har tolket det som en familiegrav. - Til tross for nære relasjoner mellom dem, trolig alle fra samme hushold, har barnet likevel spist litt annerledes enn de to voksne har gjort i deres siste leveår. (Foto: (Fotograf: Anne Stalsberg, NTNU Vitenskapsmuseet))
Dobbeltgraver med treller uten hode
I vikingtid fikk trolig noen treller hodet kappet av før de ble gravlagt sammen med sine herrer. Nye analysemetoder av skjeletter kan si mer om fattigfolks liv for mer enn tusen år siden.
MariKildahlfrilansjournalist
Universitetet iOslo
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvordan artet livet seg for vanlige folk i Norge i perioden 400 til 1050 år etter Kristus? Er det i det hele tatt mulig å finne ut noe mer om det?
- Ja, sier Elise Naumann, stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Hun har ved bruk av såkalte isotopanalyser gjort flere oppsiktsvekkende funn knyttet til ti gamle skjeletter funnet på Flakstad i Lofoten.
Minst tre av disse, funnet i dobbelt- og trippelgraver, manglet hode.
- Isotopanalysene, kombinert med analyser av gammelt DNA, gir oss grunn til å anta at de hodeløse var treller som fikk sine hoder kuttet av før de ble gravlagt sammen med sine herrer.
- Det sier mye om de store forskjellene blant folk i datidens samfunn. Livet var trolig hardt og brutalt for de aller fleste. Bare et lite fåtall var privilegert, sier Naumann.
Det er imidlertid i seg selv ikke noe nytt at treller i vikingtid trolig ble gravlagt sammen med sine herrer, og i noen tifeller også halshugget i forkant.
- Det er tvert imot slik at vi bygger på tidligere tilsvarende funn i graver, som også forteller om treller som ble bundet på hender og føtter.
Det oppsiktsvekkende nye, forklarer hun, er først og fremst bruken av og resultatene fra vitenskapelige analysemetoder som åpner nye dører inn til fortidens samfunn og folk.
Isotopanalyser i kombinasjon med skjelettvitenskapelig analyse sier noe om både kosthold og helse. Analyser av gammelt DNA (aDNA) gir kunnskap om slektsforhold og genetisk opphav.
Isotopanalyser
Analyser av isotopene 13C (karbon) og 15N (nitrogen) av proteinet collagen i menneskelige levninger kan si noe om hva som har vært individets hovedproteinkilder.
Det skilles mellom marint og landbasert kosthold, og mellom matprodukter fra landbaserte dyr og planter.
I tillegg analyseres verdiene av strontium-isotoper fordi komposisjonen varierer mellom geologisk ulike steder.
For eksempel vil isotopanalyser av strontium i tannemalje reflektere de strontiumverdiene som er karakteristiske for den regionen personen oppholdt seg i den tiden da tannen ble dannet, det vil si i barndom og ungdomsår.
Derfor kan analysene fortelle noe om geografisk forflytning og innflyttere - personer som er gravlagt et annet sted enn der de vokste opp.
Ulikt kosthold forteller om ulike liv
Naumann har i sin avhandling undersøkt skjeletter fra i alt 56 individer, gravlagt i både enkeltgraver og i dobbelt- og trippelgraver, hovedsaklig fra de tre nordligste fylkene i Norge i perioden 400-1050 e.Kr.
- Det har knapt vært foretatt isotopanalyser av skjelettmateriale fra denne perioden tidligere, sier Naumann.
Hun slår fast at analysemetoden, kombinert med undersøkelser av gammelt DNA, har gitt viktig informasjon ikke bare om diett, men også om sosiale relasjoner. Som i tilfellet med skjelettene fra Flakstad.
- De genetiske analysene av Flakstad-vikingene viser at de som var gravlagt sammen trolig ikke var beslektet på morssiden. Isotopanalysene viser store forskjeller i kostholdet.
- De hodeløse har, som andre fattige individer inkludert i studien, hatt en diett bestående av mye fisk. De andre individene i gravene har spist mer av landbasert mat, som blant annet kjøtt.
Naumanns forskningsresultater tyder på at mennesker av høy rang spiste mer kjøtt og andre dyreprodukter enn det fattige gjorde. Resultatene er også tolket ut i fra kunnskap om at dyrekjøtt hadde en spesiell betydning i religiøse sammenhenger i jernalderens Skandinavia.
- Ulikt kosthold dreier seg om mer enn hva som ble spist. Mat var et spørsmål om liv og død på denne tiden. Ulikt kosthold reflekterer derfor ulike sosiale lag, ulike liv.
Annonse
Overraskende store forskjeller
Det har vært et bevisst mål for Naumann å få også vanlige folk fra vikingtiden fram i lyset.
Elise Naumann forsker på levninger etter folk som levde i jernalderen. (Foto: Annica Thomsson)
- Det har gjerne vært de rikes graver, med mye gravgods å undersøke for arkeologene, som har fått størst oppmerksomhet. Analyser av skjelettmateriale kan gi oss et innblikk også i tilværelsen til dem som ikke har etterlatt seg stort, sier hun.
En grav er også et resultat av de etterlattes valg, påpeker Naumann. Analysene av skjelettene derimot, gir informasjon om et levd liv.
- Det finnes ikke skjulte agendaer i isotopresultatene.
- Hva er det mest overraskende du har funnet?
- De store variasjonene i kostholdet, selv på et lite sted som Flakstad i Lofoten. Et utstrakt kollektivt samarbeid var nødvendig for å finne mat den gangen. Likevel spiste altså folk svært forskjellig, sier Naumann.
Vil forske videre på livsløp
Forskningen hennes tyder på at distribusjon av mat og måltider var en betydelig strukturerende faktor i jernaldersamfunnet i Norge.
- Innad i husholdet har det også vært store variasjoner i kostholdet. Isotopanalysene viser i tillegg forskjeller mellom menn og kvinner, men også mellom voksne og barn.
- Hvordan forklarer du det?
- Mennene reiste mer enn kvinnene, de spiste derfor kanskje mer fisk, sier Naumann.
Annonse
- Selv om man vet lite om omfanget kan det ha vært vanlig å sette barn bort til fostring hos mennesker med lavere sosial status, for eksempel treller eller tjenestefolk. Det er trolig at barnas kosthold ble påvirket av dette.
- Det kan være en delforklaring på hvorfor isotopanalysene viser at mange mennesker spiste annerledes som voksne enn det de gjorde som barn.
