Omo-elven i Etiopia. Her ble noen av verdens eldste Homo Sapiens-fossiler funnet.

Gamle gener viser at menneskeheten kan være mer enn 300 000 år gammel

Forskere har sett på gener fra syv forskjellige oldtidsmennesker fra ulike tidsperioder.

30.9 2017 05:00

Tidligere i år kom nyheten om at menneskearten kan være eldre enn vi trodde. De tidligste menneskefunnene var 195 000 år gamle, og ble funnet i Etiopia.

Men i juni i år ble det sluppet en studie som beskrev deler av en menneskehodeskalle som var over 300 000 år gammel. Forskerne valgte å tolke denne skallen som en tidlig utgave av det moderne mennesket, og lanserte teorien om at menneskeheten kan være mye eldre enn vi har trodd.

Ikke alle var enige med dem i den tolkningen, som du kan lese mer om i denne saken.

Men nå har det kommet en ny studie som kommer med oppsiktsvekkende resultater. En stor, internasjonal forskergruppe har undersøkt genene til syv forskjellige afrikanere, som levde i ulike tidsperioder.

De har klart å trekke ut DNA fra disse menneskene som har vært døde i hundrevis av år. Forskerne mener at metodene har blitt bra nok til å kunne tegne et bilde av menneskets utvikling med informasjonen som finnes i disse og i moderne DNA-prøver.

Forskerne anslår at menneskearten oppsto en gang for mellom 350 000 og 260 000 år siden.

Men hvordan kommer de fram til dette svaret?

Gammelt DNA

DNA-et kommer syv forskjellige folk: tre jegere og samlere som levde for rundt 2000 år siden. De resterende fire er mellom 300-500 år gamle, og levde sannsynligvis som bønder. Alle individene stammer fra sør i Afrika.

DNA-et som kan trekkes ut av disse levningene er i mye dårligere stand enn du ville fått fra meg og deg, men forskerne mener de kan korrigere for de feilene og skadene som har skjedd gjennom tidene.

Forskerne har kartlagt genomet til oldtidsmenneskene, sammenlignet dem med hverandre, og så sammenlignet det med moderne DNA fra afrikanske folk som slekter på disse menneskene, men også med mennesker fra andre steder i verden.

Denne sammenligningen kan brukes til å «skru tilbake tiden».

Når skjedde skillet?

Over tid vil det nemlig bli mutasjoner i DNA-et, og noen av disse mutasjonene skjer i et ganske jevnt tempo. Hvis du har noen holdepunkter, kan du regne deg bakover i menneskehistoriens gener. I hvertfall i teorien.

Hvis du vil lese mer om denne teknikken, kan du kikke på denne saken om når vi begynte å ha sex med neandertalere.

Forskerne har undersøkt hva slags gensammensetning disse syv individene hadde, og hvordan gener fra andre befolkninger har blandet seg inn i nyere tid.

Spesielt DNA-et fra en gutt som levde for over 2000 år siden holdt høy kvalitet. Genomet var også veldig upåvirket av gener fra andre steder i Afrika eller Asia. Dette skal ha hjulpet forskerne til å lage mer nøyaktige utregninger.

Ved å analysere og samle all denne informasjonen, mener forskerne altså å ha kommet fram til at mennesker oppsto en gang for mellom 350 000 og 260 000 år siden. Da skilte våre forfedre seg fra andre menneskearter, og veien mot det moderne mennesket begynte.

Forskerne er klare på at det kan være usikkerheter i for eksempel hvor raskt mutasjonene skjer, og at det er en stor og komplisert modell.

Noe annet dukket også opp i genene til disse menneskene. Det viste seg at alle var laktoseintolerante som voksne, men det var noen forskjeller mellom de eldste og de yngste individene. 

De som levde for rundt 500 år siden, bar på gener som ga Malaria- og sovesykeresistens. De samme genene ble ikke funnet hos de som levde for 2000 år siden. 

Forskerne mener at dette støtter opp om de arkeologiske funnene, og at tidsrammen rundt menneskenes opprinnelse kan ha blitt klarere.

Referanse:

Schlebusch mfl: Southern African ancient genomes estimate modern human divergence to 350,000 to 260,000 years ago. Science, september 2017. DOI: 10.1126/science.aao6266. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.