Utgravningene ved hulen i Tyskaland i 1937, der neandertalerknokkelen ble funnet.

Når begynte vi å ha sex med neandertalerne?

Et hint om når det skjedde ble funnet i denne hulen i 1937.

6.7 2017 04:00

Historien om menneskenes utvikling er et lappeteppe av forskjellige arter og paring mellom forskjellige typer mennesker.

Nå er det bare Homo Sapiens igjen, men en gang levde vi sammen, hadde sex, og fikk barn med neandertalerne. De var ikke en forfar av oss, men en slektning. Neandertalerne døde ut for rundt 40 000 år siden, og de oppsto for rundt 1,8 millioner år siden.

Flere forskningsprosjekter har vist hvordan vi går og bærer på arvemateriale fra neandertalere, blant annet i gener som er knyttet til hud, negler og hår.

Også visse sykdommer blir sporet helt tilbake til neandertalere.

Men når skjedde denne miksingen? En knokkel som ble funnet i 1937 i Tyskland gir et hint om at våre forfedre fra Afrika hadde seg med neandertalere for mellom 219 000 og 316 000 år siden.  

Dette er ganske mystisk, med tanke på at moderne mennesker skal ha utvandret fra Afrika til Europa for rundt 60 000 år siden. Dette kan bety at tidlige mennesker som lignet oss, emigrerte nordover til Europa i flere bølger.  

Neandertalerne utviklet seg sannsynligvis i Eurasia, og var godt etablert her for flere hundretusen år siden, og de afrikanske utvandrerne vil ha møtt på neandertalerne her.

Men hvordan har de funnet dette sporet? Svaret ligger i mitokondrielt DNA som har blitt trukket ut av knokkelen. Det er usikkert hvor gammel denne knokkelen er, men den ble funnet i et geologisk lag som stammer fra neandertal-tiden i Europa.

 Nå har knokkelen blitt analysert og undersøkt på nytt av en stor, tyskledet internasjonal forskergruppe.


Lårbenet som har blitt analysert. (foto; leg Kuchar © Photo Museum Ulm)

Annerledes enn kjerne-DNA

Når vi snakker om DNA, er det først og fremst kjerne-DNA vi mener. Dette er arvematerialet som finnes i cellekjernen, og det er arvet fra både fra mor og far.

Men mitkondrielt DNA (mtDNA) er bare arvet i morslinjen, og det finnes i mitokondriene i cellene. Hvis du vil vite mer om mtDNA, kan du ta en kikk på denne artikkelen om mtDNA-identifisering.

Kjerne-DNAet i knokkelen var for ødelagt til at det kunne analyseres, men forskerne fant brukbart mtDNA.

De har sammenlignet disse prøvene med mtDNA fra 54 moderne mennesker, 17 neandertalere og tre denisovanere, en annen menneskeart som levde i Eurasia for rundt 50 000 år siden.

Den tyske knokkelen viste seg å være mest lik mtDNA fra neandertalere, men med tydelige innslag fra moderne mennesker. Dermed var det en klar forskjell på dette urmennesket og de andre neandertalerne.

Mutasjoner

For å få en idé om når denne genmiksen oppsto, har forskerne brukt en teknikk som ser på mutasjoner som har hopet seg opp i dette mitokondrielle DNAet gjennom tidene. Denne teknikken brukes til å «skru tilbake den molekylære klokken».

Teknikken er basert på ideen om at mutasjoner i mtDNA skjer i en regelmessig takt gjennom årtusenene.

Ifølge forskernes modeller, ble akkurat denne spesielle neandertal-linjen skilt fra andre neandertaler for rundt 270 000 år siden. Da ble arvemateriale fra våre direkte forfedre introdusert i denne neandertal-linjen.

Neandertalerne og forfedrene våre begynte å pare seg med hverandre, og fortsatte kanskje med det.

Det er fortsatt en del usikkerheter, og forskerne sier at de helst ville hatt høykvalitets-analyser av kjerne-DNA fra andre neandertalere for å kunne undersøke det menneskelige arvematerialet nærmere.

Referanser:

Posth mfl: Deeply divergent archaic mitochondrial genome
provides lower time boundary for African gene flow
into Neanderthals
. Nature, Communications, DOI: 10.1038/ncomms16046. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.