Vikingene hadde slaver, kalt treller. Disse trellene fylte sannsynligvis mange forskjellige roller i vikingsamfunnene for tusen år siden.

De fikk også viktige oppgaver når viktige vikinger døde. Slavene kunne også følge sine herrer i graven.

Det finnes få beskrivelser av vikingbegravelser, men den arabiske oppdageren Ibn Fadlan ble vitne til et sånt ritual da en vikinghøvding døde. Fadlan møtte de østlige vikingene, også kalt Rus-folket, i dagens Russland.

«Seks menn gikk inn i paviljongen og alle hadde samleie med slavejenta. De la henne ned ved siden av sin herre, og to tok tak i føttene, og to andre tok tak i hendene. En heks som ble kalt dødens engel la et rep rundt halsen hennes (…) Hun gikk fram med en bredbladet dolk og støtet den inn og ut mellom ribbeina hennes (…) Mens to menn strammet tauet til hun døde.» (Fra en engelsk oversettelse)

Ibn Fadlan reiste inn i nåtidens Russland på 920-tallet e.Kr, og beskrev reisene sine i et manuskript. Vikingtiden startet rundt slutten av 700-tallet og varte fram til rundt år 1050. Han forteller denne historien – om slavejenta som meldte seg frivillig til å bli ofret.

Men hvem var disse slavene, og hva kan vi lære om dem fra de arkeologiske funnene?

• Les også: Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger

Kroppsarbeid og rådgivere

Så mye som 10 prosent av innbyggerne i Viking-Skandinavia kan ha vært treller, ifølge Norgeshistorie.no. De kan ha blitt kidnappet og satt i slavearbeid, de kan ha blitt røvet på tokt eller de kan ha havnet i gjeld og betalt ved å gå inn i slaveri.

Ifølge diktet Rigstula, som er en del av Edda-verkene, blir trellene beskrevet som bunnsjiktet i samfunnet. De gjorde tunge og kjipe oppgaver på gårdene, som å grave torv eller passe på griser, ifølge Norgeshistorie.no. De kunne også bli seksuelt utnyttet.

Det fantes sannsynligvis mange forskjellige typer slaver. Men hvor mye vet vi om rollene til disse slavene?

Anna Kjellström er forsker ved Det osteoarkeologiske forskningslaboratoriet på Universitetet i Stockholm. Vi møtte henne nylig på vikingkonferansen Viking World 2016 ved University of Nottingham.

Kjellström er med på et prosjekt som undersøker graver med antatte slaver i Norge, Sverige og Danmark, blant annet for å finne ut mer om de ufrie vikingtjenerne. De undersøker knoklene og gjør analyser for å finne ut hvor de kom fra og hvordan de levde.

Og mange av disse gravene har noe til felles: trellene gikk ikke ut av livet på fredelig vis. De aller fleste ble mishandlet, skadet og halshugget før de ble lagt ned i graven, sammen med sine herrer.

I noen av gravene er også hodene fjernet, men ingen vet hvorfor.

Ikke vanlige slaver

Det finnes ikke mange arkeologiske spor etter vikingtidens treller. Undersøkelsene til Kjellström tar for seg rundt ti graver i Norge, Sverige og Danmark hvor forskerne antar at slaver er begravet, enten sammen med viktige personer eller alene.

Men slaveri vises ikke i knoklene, så hvordan kan forskerne kjenne igjen en slave?

– Det er ofte et hovedindivid som gravlagt, men det kan også være andre personer i graven. Disse er ikke like fint arrangert i graven, forklarer Kjellström.

De er også begravet uten gravskatter, som er vanlige i vikinggravene. Alle gravene har vært kjent i mange år, og ble funnet og gravd opp for flere tiår siden. En av gravene som er med i undersøkelsen er «Elgmannen» fra Birka, i nærheten av Stockholm.

Dette er en berømt grav som ble funnet i 1988, og skal inneholde en kriger som ble begravet med våpen, skjold og et elggevir. Ved siden av mannen ligger en trell som ikke ble begravet med noen skatter. Hodet er også fjernet fra kroppen. I denne studien blir det omtalt som et menneskeoffer.

– Mange viser spor av vold eller henrettelser som har tatt livet av dem. De viser heller ikke noe tegn på at andre skader har leget seg, så det har ikke skjedd i en tidligere krig, sier Kjellström.

Et annet eksempel er Grimsta-graven – også i Stockholms-området. Her ble det funnet to halshugde menn som også kan ha vært treller. Flere har spekulert om dette også kan ha vært menneskeofringer, blant annet på denne Svenska Dagbladet-bloggen.

• Les også: Hadde danskene slaver?

Menneskeofringer?

– I tillegg til Fadlan finnes det også noen få beskrivelser i sagaene som forteller om slaver og hustruer som melder seg frivillig blir drept for å bli med i graven, forteller Elise Naumann til forskning.no. Hun er arkeolog og postdoktor ved Universitetet i Oslo.

– Vi har ingen grunn til å tvile på at begravelsene var så brutale, sier Elise Naumann om Ibn Fadlan-historien.

– Det er vanlig med dyreofringer i gravene også, så det har nok inngått i ritualene.

Naumann har også undersøkt en norsk vikinggrav i Flakstad i Lofoten, hvor slaver kan ha inngått som gravgaver til den avdøde. Du kan lese mer om dette funnet her. I denne graven hadde også de antatte trellene fått hodene sine kappet av.

– Men vi vet egentlig ikke hvorfor slavene ble drept. Begrepet menneskeofring kan også være vanskelig, fordi når det er snakk om ofringer, så er det gjerne til gudene.

Naumann nevner også teoriene til arkeologen Neil Price som jobber ved universitetet i Uppsala. Han har pekt på at hver eneste av disse gravene er forskjellige, selv om de har visse fellestrekk. Likevel er det forskjellige gravgods i dem, og slavene har blitt drept eller mishandlet på forskjellige måter.

– Det er mye rar behandling av kroppene. Noen har avkappede lemmer, for eksempel i vikinggraver på Kaupang.

– Det at gravene er såpass forskjellige kan bety at de er en del av et begravelsesritual hvor en viktig scene fra den avdødes liv gjenskapes. Dermed blir hver grav unik, sier Naumann.

Det virker som om mange slaver fikk en brutal slutt på livet.

• Les også: DNA-jegere åpnet vikinggrav i Normandie

Ikke så stor forskjell

Prosjektet til Anna Kjellstrøm er enda ikke ferdig, men hun presenterte noen tidlige resultater på konferansen i Nottingham.

De har blant annet gjort strontium-analyser av de antatte slavene. Dette er en test som kan si noe om hvor folk vokste opp. Strontium finnes i stein over hele verden, og vi tar det opp i kroppen gjennom vann eller mat. Det bygger seg opp i tenner og knokler i løpet av livet, ifølge Archaeology magazine.

Strontium-nivåene kan dermed gi en pekepinn om folk for eksempel har vokst opp på samme sted.

– Det er spredte resultater. Noen har kommet fra andre steder, mens noe av skjelettmaterialet vi har tittet på skiller seg ikke så mye fra andre, lokale grupper.

Dette kan kanskje bety at en del av slavene i gravene som ble trukket inn i slaveriet vokste opp på samme sted som herrene sine. Mange har kanskje en idé om at mange treller ble røvet og tatt med til Skandinavia, men mange kan også ha blitt født inn i slaveri.

– Det er ikke snakk om mange graver, så det er vanskelig å si om dette var vanlige slaver, eller om de har hatt spesielle roller, for eksempel som rådgivere.  

På tross av de brutale henrettelsene viser heller ikke knoklene at de har levd i nød.

– Noen sykdommer lager spor i beina, og rent hypotetisk kan man se om folk har lidd mye, men vi ser ikke det her.

– I noen av gravene ser det ut som om de kan ha levd ganske likt som sine herrer.

Kjellström understreker at det er mye vi ikke kan få vite ved å undersøke knoklene, og man må være forsiktig med å trekke konklusjoner.

– De kan ha fått ørefiker hver dag, men det vises ikke i beina.

Lokale slaver

Elise Naumann tror også at det er sannsynlig at mange slaver kom fra den samme, lokale vikingbefolkningen.

– De kvinnelige slavene kan nok hatt en stor fødselsproduksjon, og selv om husbonden var faren til flere barn, ble de nok allikevel slaver, sier Naumann.

Flere som har undersøkt slaveriet i Norden mener også at de fleste av slavene var fra skandinaviske land.

Doktorgraden til historikeren Tore Iversen handler om norsk slaveri i middelalderen. Iversen skriver at mange slaver ble sannsynligvis rekruttert innenifra.