Forskere har funnet ut at når vi tror andre rundt oss er late, blir vi latere selv. Er andre utålmodig, blir vi også påvirket.

Kan latskap og utålmodighet smitte?

Latskap er trolig ingen iboende egenskap. Både latskap og utålmodighet kan «smitte» sosialt. Og forsiktige personer kan få risikovillige råtasser til å moderere seg.  

16.4 2017 04:00

Vi har lett for å tro at at personer som er notorisk late, er sånn uavhengig av omgivelsene, og at oppførselen er verst for dem selv. På samme måte som vi tenker at ettertenksomme og forsiktige personer er uforbederlige, hvis vi er litt utålmodig selv. 

Den gang ei. Slike egenskaper er neppe særlig faste og upåvirkelige, de kan smitte sosialt mellom mennesker.

Det antyder i hvert fall en ny studie som er publisert i tidsskriftet PLOS Computational Biology.

Forsøk viste påvirkning

To forskere kombinerte en matematisk modell med kognitiv psykologi for å utforske hvilke lover som eventuelt styrer slike tilpasninger.

De ba 56 deltakere om å foreta en rekke beslutninger som involverte risiko, forsinkelser og innsats i to omganger, både før og etter at de hadde observert beslutningene til oppdiktede deltakere.

De «andre deltakerne» var enten svært utålmodige, veldig late eller påfallende rolige og fornuftige.

De ekte deltakernes holdninger hadde en tendens til å bli mer like de andres besvarelser, etter at de hadde sett dem. Og de var for det meste ikke klar over at de hadde endret holdninger.

Nøkkel til målrettet atferd

Alle de tre egenskapene utålmodighet, forsiktighet og latskap kan hver på sin måte forutsi om, og hvor raskt, en person eller gruppe vil nå sine mål, forklarer forskerne.

Slike kjennetegn på atferd påvirker for eksempel hvordan personer avveier hvor mye innsats de synes det er verdt å sette inn for å nå et mål.

Late personer synes for eksempel ikke at målet er verdt innsatsen. Utålmodige har en skrekk for store forsinkelser, og forsiktige synes høy risiko har en for høy pris.

Kan ha stor betydning på jobben

De fleste av oss er altså ikke så uavhengige av andre som mange av oss liker å tro.

Studenter med ambisjoner bør med andre ord velge venner med omhu, og styre unna latsabber som samboere i kollektivet.

Og litt avhengig av om du er kirurg eller rallykjører, er det lurt å omgi seg med forsiktige eller utålmodige kolleger.

Resultatet som viser at vi tilpasser våre svar til andres, skyldes trolig at vi automatisk blir påvirket av behovet for å oppleve at vi er en del av et sosialt fellesskap, mener forskerne.

Forskerne er ikke bare opptatt av de nevrologiske mekanismene, men også hva slik påvirkning betyr i et økonomisk perspektiv.  

Forskerne jobber nå videre med en studie for å finne ut om disse justeringene av holdninger er annerledes hos personer som lider av nevropsykologiske tilstander, som autisme og schizofreni.

Referanse: 

M.Devaine mg: Learning about and from others`prudence, impatience or laziness: The computational bases of attitude alignment. Computational Biology. 30. mars, 2017. http://dx.doi.org/10.1371/journal.pcbi.1005422

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.