Det er ikke bare det å hjelpe andre som gir arbeidet meningsfylt. Også ubehagelige arbeidsoppgaver kan gi mening. Men mangel på innflytelse kan føre til at ansatte mister følelsen av at arbeidet gir mening.

Så lett kan sjefen ødelegge trivselen

Sjefer kan i liten grad få en prest eller søppelkjører til å brenne for jobben. Men sjefen kan med enkle grep ødelegge de ansattes følelse av at de gjør et meningsfylt arbeid.

20.6 2016 04:00

Det er et ordtak som sier at det er lettere å temme ti ville hester enn å få en død gamp til å gå. Nå ser en ny, britisk studie ut til å bekrefte dette på godt og vondt.

Studien viser at det er begrenset hvor mye en sjef kan oppmuntre de ansatte til å oppleve jobben som meningsfylt. Men sjefer har dessverre større mulighet til å ødelegge trivselen.

Overstyring sjelden bra

Med enkle grep kan sjefen få de ansatte til å lure på hvorfor i all verden de jobber der i det hele tatt.  

Det viser i hvert fall en studie som nylig er publisert i tidsskriftet MIT Sloan Management Review.

Forskernes budskap til sjefer er dermed: Ligg unna, og ikke overstyr de ansattes vurderinger for mye.

Tidligere studier har vist at motivasjon hos den enkelte slår lønn.

Svært individuelt

Men hva er meningsfylt arbeid? Ifølge forskerne skiller dette seg fra andre holdninger som ansatte har til jobben, som engasjement og en følelse av forpliktelse.

Om den ansatte føler at arbeidet hun utfører er meningsfylt, ser i større grad ut til å være svært personlig og individuelt betinget.

Hvordan måler man så om ansatte har et meningsfylt arbeid? Dette er en følelse som eventuelt dukker opp hos den enkelte ansatte når hun eller han reflekterer over jobben sin.

10 ulike yrker

Forskerne intervjuet 135 arbeidere som jobbet i 10 svært ulike yrker, alt fra prester til søppelkjørere.

Studien be utført av professor Katie Bailey, som er ekspert på ansattes engasjement ved Sussex’s School of Business, Management and Economics, i samarbeid med doktor Adrian Madden ved Greenwich’s Business School.

Å føle at man hjelper andre gir mening

Forskerne spurte arbeiderne om de hadde opplevd øyeblikk eller tilfeller der de syntes at arbeidet deres var meningsfylt.

– Når vi erfarer at arbeidet er meningsfylt, ser vi mer på oss selv som et menneske som rekker ut en hjelpende hånd til andre i et fellesskap, og mindre på oss selv som ansatte, sier professor Bailey i en pressemelding.

Forskerne identifiserte også fem kjennetegn på om arbeidet oppleves som meningsfylt. Et par av dem er overraskende. 

Også ubehagelige oppgaver gir mening. Det behøver heller ikke ringe en bjelle om du ikke føler mening i arbeidsoppgavene hele tiden, hver dag. De færreste gjør nemlig det. 

Fem kjennetegn på mening i arbeidet: 

  1. Mange opplever at arbeidet deres er meningsfylt hvis det betyr mer for andre enn bare for dem selv.
  2. Det er ikke bare arbeidsoppgaver som gir glede, som gir mening. Ansatte synes også at arbeidet deres har mening når de gjør noe ukomfortabelt som gir dem ubehagelige følelser eller tanker.
  3. Følelsen av mening skjer mer i korte glimt av sterke erfaringer enn som en jevn følelse hele tiden. De færreste synes at arbeidet deres er meningsfylt hele tiden.
  4. En opplevelse av mening kommer oftere når vi tenker tilbake på det vi har utført. 
  5. Arbeid blir ofte oppfattet som meningsfylt først når vi ser det i forhold til våre personlige livserfaringer, ikke bare isolert i jobbsammenheng.

Dette dreper følelsen av mening

Forskerne spurte også de ansatte om de i noen situasjoner hadde tenkt: Hva er vitsen med å gjøre denne jobben?

Ut fra svarene identifiserte forskerne syv dødssynder i en bedrift, som kan gi ansatte en følelse av meningsløshet. Her er tre av dem:

Den ene dødssynden er forhold på jobben som gjør at ansatte må gå på akkord med sine egne verdier.

Den andre er ledere som overstyrer de ansattes vurderinger.

En tredje dødssynd er når ansatte må kutte bånd til kolleger eller andre personer som de har et gjensidig støttende forhold til.

Norsk professor skeptisk

Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI synes studien er interessant, men har innvendinger. 


– Ledere kan ha en betydelig del av æren for at en arbeidsplass oppfattes som meningsfylt, sier professor Bård Kuvaas ved BI. Han er kritisk til metoden i studien. (Foto: BI)

– At medarbeiderne kun nevner lederes rolle når de opplever at lederen reduserer opplevelsen av mening, betyr jo ikke nødvendigvis at ledere ikke kan spille en positiv rolle for medarbeiderens opplevelse av mening i arbeidet, påpeker han.

– Dersom en leder er god til å «snakke opp» meningen med jobben eller organisasjonen, for eksempel at den dekker kundens behov, løser samfunnsoppdraget og lignende, vil medarbeideren i større grad se det meningsfylte i at de utfører disse oppgavene, skriver Kuvaas i en epost til forskning.no.

Ledere kan ha mye av æren 

Lederen kan altså være en betydelig positiv kilde til opplevelsen av mening, uten at medarbeideren oppgir lederen som en kilde til opplevelsen, mener Kuvaas.

– Dette understøttes av kvantitativ forskning på arbeidsplassers egenskaper. Kilder til mening i arbeidet er for eksempel graden av autonomi  – ansattes mulighet til å styre egen arbeidsdag – tilbakemeldinger, oppgaveidentitet og oppgavebetydning.

Disse aspektene er sterkt avhengig av forholdet de ansatte har til ledere, eller andre egenskaper ved lederen, sett fra medarbeiderens vinkel, poengterer Kuvaas.

Derfor blir det sprik mellom datagrunnlaget og det som fremstilles som et hovedfunn i studien, mener han.

Kuvaas synes også at formatet i forskningstidsskriftet der studien er offentliggjort er litt spesielt, siden det står veldig lite om metoden som er brukt. 

Få ansatte til å blomste

Det er store utfordringer med å hjelpe de ansatte til å synes at jobben er meningsfylt. Men fordelene for både de ansatte og bedriftene er enda større hvis man får det til, skriver forfatterne av studien.

– Bedrifter som lykkes med dette, står bedre rustet til å tiltrekke seg og beholde motiverte ansatte. Det trenger de for å bygge en arbeidsplass hvor de ansatte kan blomstre. Da vil bedriften stå bedre rustet i fremtiden, sier Madden.

Referanse: 

K. Bailey og Adrian Madden: What Makes Work Meaningful - Or Meaningless. MIT Sloan Management Review. 1. juni. 2016.  Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Spør en forsker:

Diskusjoner kan ende med at stemningen har blitt dårligere, men ingen har blitt klokere. Men når vi legger frem våre fantastiske argumenter, hvorfor overbeviser det ikke andre?

Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere.