– De prioriterer oppdrag ut fra egne følelser og interesser, og ser bort fra hvor sannsynlig det er at de alvorligste hendelsene faktisk vil finne sted, sier seniorrådgiver Kristin Hellesø-Knutsen i Politidirektoratet.

Hun har nylig avlagt doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Forskningen dreier seg om hva patruljerende politifolk bruker tiden sin på mens de venter på oppdrag fra operasjonssentralen.

– Patruljerende politi leter etter det potensielt farligste oppdraget, det som kan ramme hardest. De bringer inn sine egne følelser og det de selv er opptatt av når de vurderer hvilke risikosituasjoner det er viktig å redusere, sier Hellesø-Knutsen.

Hun nevner jakt på store mengder narkotika og våpen som eksempler på slike oppdrag.

Hellesø-Knutsens studie dekker syv ulike politidistrikt i Norge. I forskningen sin har hun observert politipatruljer i 230 timer og fått svar fra 380 politifolk gjennom en spørreundersøkelse.

Lite styring ovenfra

Ifølge Hellesø-Knutsen opplever patruljerende politi å være lite styrt av ledere og beslutninger tatt høyere oppe i politiorganisasjonen. De opplever at de har gode muligheter til å prioritere ut fra sine egne vurderinger.

– Valgene de tar ser ut til å være lite styrt ovenfra. Dette kan få mange praktiske konsekvenser for hvilke situasjoner de søker å avdekke, når vi vet at de prioriterer oppdrag ut fra egne følelser og interesser samtidig som de har et stort handlingsrom, sier Hellesø-Knutsen.

– Politifolks jakt på alvorlige hendelser kan gå på bekostning av andre typer hendelser, slik som uønsket atferd i trafikken. Statistikken viser at uønsket atferd i trafikken skjer oftere enn de potensielt alvorlige hendelsene som politifolkene selv mener de må prioritere, sier hun.

Hellesø-Knutsen anbefaler en tettere dialog mellom operative politifolk og deres nærmeste ledere.

Bakgrunn:

Fredag 6. desember disputerte Kristin Hellesø-Knutsen ved Universitetet i Stavanger. Tittelen på avhandlingen er «Jakten på risiko. Vurderinger, følelser og valg hos patruljerende politi». Doktorgradsarbeidet er finansiert av Politihøgskolen.