Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
I en kreativitetstest fikk forsøkspersonene utdelt legoklosser. Det viste seg at de som fikk bygge hva de ville, var mer kreative enn de som måtte bygge en figur.

Dropp bruksanvisning - bli mer kreativ

– Hverdagen blir mer og mer strukturert. Våre studier viser at dette kanskje ikke er så positivt for evnen til nytenkning og kreativitet, sier forsker. 

10.7 2015 05:00

Det fantes en tid for mange av oss, da vi satt midt i en haug av legoklosser uten peiling på hva vi hadde lyst eller mulighet til å bygge.  

Så satte vi i gang, fulle av iver og pågangsmot, og det ene tok det andre, og den ene klossen passet den andre. Til slutt hadde vi en bil, et fly, eller noe vi ikke helt visste hva var. Men gøy var det, og vi skapte noe helt nytt ut av disse klossene. Noe som ikke stod i noen bruksanvisning.

Er det også slik i det virkelige liv?

Forskerne Marit Engset og Page Moreau har forsket på hva som påvirker kreativiteten vår. Hva er for eksempel best av å jobbe med strukturerte arbeidsoppgaver eller å være mer fri? 

Dårligere på kreativitetstest

Mer enn tusen bachelorstudenter fra University of Colorado og Høgskolen i Buskerud og Vestfold var med i studien. De fikk ulike oppgaver av forskerne. 

I den første oppgaven ble studentene delt inn i tre: En gruppe som fikk leke fritt med Lego-klosser, en annen som skulle sette sammen en figur basert på en bruksanvisning og en kontrollgruppe som ikke lekte med Lego. 

Deretter fikk alle en kreativitetstest og en test som måler analytisk tenkning. 

Det viste seg at de som hadde satt sammen figuren, gjorde det dårligere på kreativitetstesten mens de som hadde lekt fritt ikke skilte seg fra kontrollgruppen. Gruppene gjorde det imidlertid likt på den analytiske oppgaven.


Professor Page Moreau (t.v.) ved University of Wisconsin og førsteamanuensis Marit Engset ved Handelshøyskolen og Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

De moderne byggesettene

Engeset og Moreau skiller mellom oppgaver som er udefinerte, det vil si oppgaver uten bruksanvisning og veldefinerte. Det siste kjennetegnes av et klart mål og en klar fremgangsmåte du må følge.  

Et typisk eksempel på det siste er de moderne byggesettene fra Lego, der alt er planlagt og beskrevet ned til minste detalj. 

Studiene til Engeset og Moreau viser at når vi jobber med slike strukturerte, veldefinerte problemer, så bruker vi en måte å tenke på som begrenser evnen vår til å være kreative etterpå.

Engeset forklarer:

– Det hele bygger på et solid funn om at tankemønstre som brukes i en situasjon, blir tilgjengelige og enklere å hente frem i nye situasjoner. Vi viser at når man jobber med oppgaver som er veldefinerte, så skaper dette et tankemønster som begrenser evnen til å være kreativ i påfølgende oppgaver som er mindre strukturerte.

– Det interessante er at det motsatte ikke er tilfelle. De som jobber med åpne, udefinerte oppgaver der hverken mål eller metoder for å nå målet er kjent, gjør det overraskende nok ikke dårligere på etterfølgende analytiske oppgaver, sier Engeset. 

Målet begrenser mest

Studien avdekker at det er målet – det vil si kunnskap om hva som skal oppnås – som begrenser kreativiteten, i større grad enn kunnskap om hvilke metoder som kan benyttes for å løse problemet.

– Vi viser også at det å engasjere seg i arbeid med veldefinerte oppgaver påvirker hvilke typer oppgaver du foretrekker etterpå. De som jobber strukturert med veldefinerte problemer, har mye større sannsynlighet for å velge nye veldefinerte oppgaver fremfor ustrukturerte og kreative oppgaver i senere situasjoner, forteller Engeset. 

Hverdagen blir mer strukturert

Hun sier funnene er interessante for andre områder, som for eksempel skole og arbeidsliv:

– Hverdagen blir mer og mer strukturert, og vi ser stadig flere produkter som engasjerer forbrukere i veldefinerte problemløsningsaktiviteter. Et eksempel er de populære middagsproduktene du får på døren, der du kan abonnere på kasser med råvarer og oppskrifter. Et annet eksempel er alle gjør-det-selv-produktene i butikkhyllene.

– I skolen legges det mer opp til å jobbe systematisk for bedre prestasjon på tester som PISA, og i arbeidslivet får vi i økende grad kvalitetsbeskrivelser og definerte rutiner for hvordan oppgaver skal utføres. Våre studier viser at dette kanskje ikke er så positivt for evnen til nytenking og kreativitet, sier Engeset. 

Referanse: 

C. Page Moreau og Marit Gundersen Engeset. The Downstream Consequences of Problem-Solving Mindsets: How Playing with Legos Influences Creativity i Journal of Marketing Research, juni 2015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse