Humanistene har hatt en meget sterk nedgang i lønn, med hele 20,2 prosentpoeng. Minst nedgang har sivilingeniørene hatt, med 7,5 prosent.

Dette viser en fersk analyse som er foretatt av forskerne Clara Åse Arnesen og Sverre Try ved Norsk institutt for studier av forskning og undervisning (NIFU). Datamaterialet som benyttes, er NIFUs Kandidatundersøkelser, som er gjort annet hvert år siden 1976. Analysene omfatter humanister, samfunnsvitere, jurister, realister og sivilingeniører et halvt år etter endt utdanning.

Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådets program “Kompetanse, utdanning og verdiskaping”.

Fordobling av nyutdannede

- Nedgangen i relativ lønn blant nyutdannede akademikere i perioden 1976-97 kan blant annet forklares i at antall nyutdannende kandidater fra norske universiteter og høyskoler er fordoblet i denne perioden, mener NIFU-forskerne.

Fra 1976 til 1989 lå tallet på uteksaminerte høyeregradskandidater stabilt i overkant av 3000. I 1997 ble det uteksaminert om lag 6000 kandidater. Veksten i kandidattallet har vært størst innen samfunnsvitenskapelige fag og realfag, med en tredobling av kandidatene i perioden.

Blant juristene og sivilingeniørene ble kandidattallet noe mer enn fordoblet. Humanistene har hatt den laveste veksten i perioden sett under ett, men den høyeste veksten siden slutten av 1980-årene.

Lønnsutviklingen blant kandidatene bør også vurderes i sammenheng med lønnsforhandlingene, hvor sentrale fagforeninger har fått gjennomslag for fordelingsprinsipper.

Nedgang i lønn

Nyutdannede akademikere hadde en viss nedgang i lønn i perioden 1976-87. Men det var i perioden 1987-97, da studentkullene økte kraftig, at akademikerne virkelig sakket akterut.

- Endringene i studentkullene har trolig hatt størst betydning for nyutdannede juristers lønn og minst betydning for sivilingeniørenes, forteller Try og Arnesen. Dette har sannsynligvis sammenheng med at jurister har en mer generalistpreget utdanning enn sivilingeniører, mener forskerne.

På 90-tallet har det vært en reduksjon i andelen som har begynt å jobbe i offentlig sektor, fra 67 prosent i 1989 til 51 prosent i 1997. De som begynner i offentlig sektor tjener gjennomgående litt mindre enn de som begynner i det private, viser undersøkelsen.

Bekymringsfullt

Leder i Forskerforbundet, Trond Eskeland, er ikke overrasket over tallene som NIFU presenterer.

- Dette er en kjent tendens, men likevel ytterst bekymringsfullt. I dagens samfunn hvor det er viktigere enn noensinne å ha høyere utdanning, må det lønne seg å studere, og det gir svært uheldige utslag når det ikke gjør det. Eskeland mener at vi daglig ser resultater av dette i den dårlige rekrutteringen til universiteter og høyskoler.

- Den negative lønnsutviklingen blir nemlig enda mer uttalt i stillinger hvor det kreves mer erfaring, for eksempel blant professorer og 1. amanuenser, enn det er blant nyutdannede, sier han.

Endringer i arbeidsmarkedet

Forskerne Arnesen og Try mener at begynnerlønningene kan være svært interessante indikatorer på endringer i arbeidsmarkedet.

- Tidligere studier fra USA har vist at reduksjon i begynnerlønn har ført til at også den langsiktige avkastningen av utdanningen har gått ned.

Lederen av Forskerforbundet er skeptisk til en analyse hvor man kun ser på begynnerlønnen:

- Det er ikke sikkert at dette reflekterer akademikerlønningene godt, særlig ikke når det gjelder det private næringslivet, sier han.