Tidligere i år tok daværende formann i Fremskrittspartiets ungdom, Atle Simonsen, til orde for å legalisere hasj i Norge, i et debattinnlegg i Dagbladet. 12 prosent er for, viser en undersøkelse gjort av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, ifølge Dagsavisen.

I Danmark pågår det også en debatt om legalisering av hasj. Problemer er at en del informasjon i den offentlig debatten der er direkte feil, ifølge en dansk forsker.

Tilhengere av legalisering refererer ofte til Nederland. Mange vet at det er mulig å gå inn i en coffeeshop i Amsterdam og kjøpe litt hasj til røyking, som drikk eller i en kake. 

Men hasj er slett ikke lovlig i Nederland.

– Det er en utbredt misforståelse når Nederland blir tatt med i debatten, forteller kriminolog Kim Møller, førsteamanuensis ved Institut for Sociologi og Sosialt Arbeid ved Aalborg Universitet.

– Hasj har aldri vært lovlig i Nederland, men de håndhever ikke loven for salg av under fem gram. Så hver coffeeshop kan drive salg, men forsyningsleddet blir fortsatt jaget og rettsforfulgt akkurat som i Danmark.

• Les også: Hasj skaper ro og orden i danske fengsler

– Ingen land har klart å løse problemene

Møller forteller at nederlenderne unngår vold knyttet til mindre transaksjoner. Men vold og drap foregår fortsatt, selv om det er mindre synlig.

Bildet av Nederland er litt idyllisert, mener Møller.

– Den nederlandske modellen minner forbløffende mye om den danske. I Danmark har det heller aldri vært lovlig, men myndighetene overser bevisst småhandel og bruker ressursene på mer avgjørende problemer.

• Les også: Dette skjer hvis du røyker hasj ofte

Møller forklarer at alle land kjemper med følgende dilemma når det gjelder handel med cannabis:

• På den ene siden kan man la handelen foregå rimelig fritt og synlig, som når dansk politi i mange år har latt Pusher Street i Christiania være i fred. Forbryterne tjener grovt på dette, men til gjengjeld foregår handelen under noenlunde ordnede forhold, og de kriminelle håndterer konfliktene sine internt. De holder seg helst unna vold, for vold tiltrekker politi, og det ønsker de ikke.
• På den annen side kan myndighetene gripe inn og rettsforfølge kriminelle i stor stil. Det fragmenterer markedet og tvinger de kriminelle til å rekruttere nye «ansatte», som må ta større sjanser for å sikre en god omsetning. Det ødelegger avtalene mellom grupperingene, og da starter maktkamper, og dermed mer vold.

– Vi vil helst komme oss unna alt sammen, men det lar seg ikke gjøre i praksis. For en kriminolog er det utrolig spennende, men den dårlige nyheten er at ingen land har klart å løse disse problemene, sier Møller.

• Les også: Tror ikke på sammenheng mellom hasj og vold

Amerikanere og engelskmenn vil ha friere hasj

Det er her erfaringene fra legalisering i andre land kommer inn i bildet.

Bør vi prøve noe helt annet?

Overalt i verden går debatten om fri hasj. I skyggen av det amerikanske presidentvalget har fire amerikanske delstater, inkludert folkerike California, stemt ja til å legalisere hasj. Til sammen blir det nå åtte delstater med slike lover. Til sammen bor over 20 prosent av befolkningen i USA i disse delstatene.

Og nylig fikk debatten nytt liv i England.

Tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) har satt fokus på den feilslåtte bekjempelsen av narkotika. BMJ) argumenterer for at samfunnet bare får ulemper igjen for de 100 milliardene kroner som hvert år brukes på kampen mot produksjon, besittelse, salg og bruk.

Ifølge redaktørene for BMJ har bruken bare vokst i takt med forbudene, og sier at det nå er mange steder i verden der bruken av narkotika ikke blir straffet.

Oppfordringen fra redaktører, internasjonale eksperter og politikere er: Lemp på forbudene og gjør det lov å bruke hasj til medisinske formål.

• Les også: Liberalisering ga lavere debutalder

Cannabislovgivning er en levning fra fortiden

Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og leder av Global Commission on Drug Policy – der en rekke tidligere stats- og organisasjonsledere er med – er enig.

Hun konstaterer i BMJ at en «effektiv og human narkotikapolitikk» er mer nødvendig enn noen gang.

«FN klassifiserer cannabis som ett av de farligste stoffene, uten noe medisinsk formål. Den formuleringen er ikke revurdert på 81 år, og derfor er det for få vitenskapelige studier av cannabis», er en del av kritikken i BMJ.

Fremtredende politikere vil ha medisinsk cannabis

Tankene sprer seg lenger og lenger inn i det politiske landskapet.

De britiske parlamentsmedlemmene Molly Meacher og Nick Clegg oppfordrer i BMJ om en endring av 55 års «irrasjonell» kurs. De åpner for å behandle stoffmisbruk med heroin og å bruke cannabis i medisinsk behandling – dette skal Danmark gjøre fra 2018.

Vi ser altså en tendens til en holdningsendring.

– Vi bør se på dette kjempeproblemet og tenke nytt for å løse det. Vi må få flere til å slutte med hasj. Det er den eneste måten å redusere kriminaliteten på. En av metodene er legalisering, kanskje avkriminalisering. Men inntil videre er det ikke politisk vilje til noe annet enn en politiinnsats, har Henrik Rindom, spesialist i psykiatri ved Stoffrådgivningen sagt til dansk TV 2.

Følg med på forskning.no og lær mer om fri hasj

Spørsmålet er hvilke erfaringer andre land har gjort seg? Hva kan vi lære når vi skal si ja eller et nei til legalisering av hasj og kanskje til og med hardere stoffer?

Vi har snakket med en rekke internasjonale forskere for å trekke debatten opp av hasjtåka og kaste lys over hvilke erfaringer som finnes.

Første stopp på reisen er Uruguay.

Kilder

Godlee, F. og Hurley, R. (2016) The war on drug has failed: doctors should lead calls for drug policy reform, Kronikk publisert i BMJ, doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.i6067

Dreifuss, R. og Bém, P. (2016) Non-violent drug users should face no penalty-a call from the Global Commission on Drug Policy, Kommentar publisert i BMJ , doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.i5921

Meacher, M. og Clegg, N. (2016) How changes to drug prohibition could be good for the UK. Essay publisert i BMJ, doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.i6006

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.