En amerikansk studie mener unge kan styre sin egen promille slik en bil med cruise control styrer fart. Nå vil forskerne undersøke om også andre aspekter ved ungdommers alkoholbruk kan analyseres matematisk

Bruker matematikk for å forstå fylla

Amerikanske sosialarbeidere og ingeniører samarbeider for å finne svar på hvorfor og hvordan unge drikker. 

22.10 2016 04:00

Foreløpige resultater fra en amerikansk studie tyder på at unge voksne modererer sitt eget alkoholinntak slik en bil med cruise control styrer hastighet. Sosialarbeidere ved Ohio State University har studert over 1500 amerikanske ungdommer, og funnet ut at studentene selv klarte å oppnå og opprettholde sitt ønskede promillenivå gjennom en hel kveld.

Studentene justerte promillen sin ved å veksle mellom å drikke hurtig og sakte, eller ved å bytte til drikkevarer uten alkohol.

Sosialarbeidernes innsamlede data har senere blitt analysert av ingeniører. De fant at studentenes måte å regulere sin egen promille på var ganske lik en mekanisme som på norsk kalles PID-regulator. PID er en forkortelse for proporsjonal integrasjon-derivasjon.

– Dette måler hvor langt et system har beveget seg fra et satt punkt, og justerer deretter. Det er det samme som cruise control på en bil, sier Kevin Passino, professor i elektronikk- og dataingeniørfag ved Ohio State University i en pressemelding.

Kontrollerer sin egen rus

De amerikanske forskernes funn, publisert i tidsskriftet IEEE Transactions on Cybernetics, baserer seg på intervjuer og blåsetester av nesten 1500 universitetsstudenter på fester og puber. Her kom det frem at de som på begynnelsen av kvelden fortalte at de ønsket å bli «brisne» holdt seg på en promille rundt 0,5 hele kvelden. Studentene som planla å bli «veldig fulle» holdt seg på en promille på cirka 1.  

Studentene ble også spurt konkret om hvor fulle de planla å bli. John Clapp, professor i sosialarbeid ved Ohio State University, tror denne avgjørelsen er mer ubevisst når ungdommer går ut på byen uten å bli intervjuet av forskere, men at de av og til også tar bevisste valg.

– Generelt er hovedmotivasjonen å ha det gøy når studenter går ut på byen. Det ser ut til å være en forutbestemt tanke om hvilket nivå av beruselse som assosieres med moro. Så noen ganger er avgjørelsen aktiv, for eksempel «Jeg vil ikke drikke for mye og føle meg fyllesyk i morgen», men ofte er det mer implisitt, sier professoren.

Skal bruke fotlenke på fest

At sosialarbeidernes observasjoner tilsynelatende kan forklares med matematiske begreper, har dannet grunnlaget for et større tverrfaglig samarbeid som skal foregå ved Ohio State University i tiden fremover. 

I neste ledd av studien skal seksti avgangselever i ulike vennegjenger ved universitetet følges tett i to uker. På fest skal studentene bruke fotlenker som måler hvordan promillen deres øker og synker i løpet av kvelden. De skal også bruke fitness-målere, for eksempel treningsklokker, døgnet rundt for å registrere søvn- og treningsvaner. I tillegg skal studentene svare på spørreundersøkelser om helsen og humøret sitt.

De innsamlede dataene skal analyseres av ingeniørene, som vil lete etter mønstre som kan gi nye svar på hvorfor og hvordan unge voksne drikker alkohol. Målet er å avdekke nye metoder for minimering av skadeeffekter knyttet til alkoholbruk, samt å forhindre alkoholmisbruk. Forskerne håper resultatene kan danne grunnlaget for utvikling av en applikasjon for smarttelefoner.

– Jeg tror man må se på mye mer hvis man vil finne det «store bildet», som forskerne mener de kan få ved å gi studentene fotlenker. Problemer studenter kan få i tilknytning til alkoholbruk er ulykker, vold, ufrivillige seksuelle erfaringer, tapt undervisning eller arbeid, sosiale og økonomiske problemer og så videre. Dette har i stor grad med omgivelsene å gjøre også, mener Eivind Grip Fjær, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. 

Grip Fjær mener funnene i den amerikanske studien ikke nødvendigvis kan overføres til norske forhold. På grunn av USAs 21-årsgrense på alkohol, mener han det er rimelig å anta at norske studenter har mer erfaring med alkohol enn amerikanere på samme alder.

– Det er også mange som drikker som ikke er studenter, men mye forskning i USA er konsentrert rundt studenter fordi de er veldig tilgjengelige, sier Grip Fjær. 

Forskerne vil lage alko-app

Clapp vil bruke resultatene til å lage en app som han håper vil kunne hjelpe mennesker med å avgjøre når de har fått i seg nok å drikke. Forskerne ser for seg at appen vil fungere ved hjelp av en promillemåler, for eksempel i en sensor på foten, som sender informasjon til mobiltelefonen. Hvis brukeren har bestemt at han eller hun ikke ønsker å bli særlig beruset, skal appen kunne gi beskjed når ønsket promillenivå er nådd.

– Vi har utviklet en app som gir råd om at brukeren generelt bør kutte ned på alkoholbruken sin, hvis vedkommende ofte velger å bli svært beruset på fest. Målet for denne nye appen er mer situasjonsbasert. Vi vil redusere skader. Tanken er å hjelpe brukeren med å ikke bli så veldig full, eller å be personen la være å kjøre bil eller sette seg selv i risikofylte situasjoner hvis han eller hun allikevel blir svært beruset, sier John Clapp.

Eivind Grip Fjær vil ikke utelukke at en app kan ha nytte. Han er likevel ikke utelukkende positiv. 

– Det bidrar sannsynligvis til å individualisere problemet. Det er liksom bare ditt eget ansvar om du drikker mye. Det er viktig å huske på at folk påvirkes av omgivelsene. Så hvis du alltid har mye alkohol lett tilgjengelig, og mange rundt deg drikker mye, så er det ikke sikkert en app vil hjelpe deg særlig, sier Grip Fjær. 

Geir Scott Brunborg, forsker på emnet rusmiddelbruk ved Folkehelseinstituttet, utelukker heller ikke at en promille-app kan være nyttig. Han tror ikke det er særlig stor forskjell på amerikanske og norske studenters forhold til alkohol.

– Jeg ser ingen spesielle problemer med å ta i bruk en slik app, hvis de videre studiene og funnene kan brukes til å utvikle dette. Det finnes jo allerede fitness-klokker som kan kobles til mobilene våre for å måle fysisk aktivitet, sier forskeren.

Han påpeker samtidig at mengden alkohol i blodet ikke nødvendigvis samsvarer med hvor beruset en person føler seg. Kroppsmasse og andre faktorer kan påvirke alkoholtoleransen.

– Mens én person kan oppføre seg rimelig fint med 1 i promille kan en annen være overstadig beruset, sier Brunborg.

Han er interessert i å se hva de videre studiene kan avdekke.

– Når forskerne ber studentene angi hvor fulle de har tenkt å bli, kan det hende at studentene setter seg et mål for alkoholinntaket som de ellers ikke ville hatt. Det kan bli interessant å se hva fotlenkene kan måle, sier Brunborg. 

Referanse:

Luis Felipe Giraldo mfl: Dynamics of Metabolism and Decision Making During Alcohol Consumption: Modeling and Analysis. IEEE Transactions on Cybernetics, 28. juli 2016. Doi: 10.1109/TCYB.2016.2593009. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse