Målet til en gruppe forskere i Stavanger er å utvikle elektroniske tjenester som gjør at helsepersonell får beskjed dersom eldre som bor hjemme, trenger helsehjelp.

– Analyse av helsedata slik som blodtrykksmåling, eller manglende bevegelse eller lav temperatur i hjemmet, kan hjelpe helsepersonell til å ta bedre valg raskere og sette inn forebyggende tiltak, sier Dagfinn Wåge som er leder for innovasjonsavdelingen i Altibox.

– Hjemmesykepleien kan for eksempel få en tekstmelding dersom det ikke har vært registrert bevegelser i et hjem på 16 timer. På bakgrunn av det kan de sjekke ut om noe har skjedd, utdyper Wåge.

Samtidig kan de eldre få elektroniske tjenester for å styre ulike funksjoner i hjemmet slik som temperatur, eller se hvem som ringer på og åpne ytterdøra med telefonen.

Bedre sosialt liv

Teknologien kan også bidra til at eldre får et bedre sosialt liv.  

– Eldre kan bruke teknologien til å komme i kontakt med andre via for eksempel video, slik at de føler seg mindre ensomme, sier professor Chunming Rong ved Universitetet i Stavanger.

Rong leder det nystartete samarbeidsprosjektet Safer@Home som støttes av Forskningsrådets program VERDIKT.

– Med en eldre befolkning vil vi få flere med kroniske lidelser. På grunn av personellmangel i fremtidens helsevesen, kan det bli en utfordring å gi disse et bra nok helsetilbud, sier Wåge.

– Teknologien skal ikke erstatte varme hender – teknologi kan ikke gi omsorg – men den skal være et supplement til de hendene vi faktisk har om tjue år, understreker han. 

Spørsmål knyttet til personvern står sentralt i forskningen.

– Det å registrere for eksempel sengevæting eller hvor ofte brukeren går på toalettet om natta, kan også være nyttig for å sette inn forebyggende helsetiltak. Vi må imidlertid vurdere bruken av denne typen teknologi opp mot hensynet til personvernet til brukerne, påpeker Wåge.

– Det er viktig å foreta slike vurderinger, og hensynet til personvernet gjør at deler av slike tekniske løsninger kanskje aldri blir tatt i bruk.

Mindre stigmatiserende

Bruk av nettbrett hos eldre som trenger hjelp i hjemmet, er bare ett eksempel på hva vi kan vente oss i fremtiden, mener forskeren.

– Vi tror det blir langt rimeligere å bruke utstyr som er på markedet fremfor å utvikle nytt utstyr selv, når vi skal utvikle nye tjenester, sier Wåge.

– Det bidrar også til at det blir lettere å rulle ut nye løsninger i stor skala. 

Wåge tror at det å bruke utstyr slik som iPad, som også brukes av andre enn dem som benytter seg av disse tjenestene, er mindre stigmatiserende fordi det da ikke blir så synlig at man trenger denne typen tjenester i hjemmet.

Behov for beslutningsstøtte

Rong jobber med å utvikle et dataprogram som skal analysere måledata fra hjemmet i sanntid og varsle helsepersonell ved avvik fra fast mønster. Dette krever at store mengder data behandles raskt.

 – Dataene må struktureres til informasjon som er nyttig for oss slik at den hjelper oss til å ta riktig avgjørelse tidsnok, sier Rong.

– Det kan sammenliknes med løsninger som brukes av Googles søkemotor som er et velkjent eksempel på hvordan strukturert og rangert informasjon gjør hverdagen lettere for mange av oss.

Wåge forklarer at tilsvarende analyseprogram brukes innen olje- og gassindustrien for at ansatte på land skal hjelpe dem som jobber offshore med å foreta de riktige arbeidsoperasjonene. 

Alle aktører som skal bruke systemene, både de eldre og helsepersonell fra sykehus og kommune, deltar sammen med forskere og tjenestetilbydere i forskningsprosjektet.

– Det hjelper ikke å lage nye løsninger hvis ikke helsevesenet er klare for å ta det i bruk. Det å ta hensyn til ulike aktørers behov og å forstå roller og verdikjeder når man tilbyr produkter og tjenester, er kanskje den største utfordringen i prosjektet, mener Wåge.

TV-plattform for nye tjenester

Når denne typen tjenester i hjemmet skal tas i bruk av mange, trenger de som tilbyr tjenestene, systemer med mye datakraft for å administrere tjenestene.

Wåge forteller at det er stor forskjell på å ha pilotprosjekter der man prøver ut nye løsninger i noen få hjem og følger hver enkelt bruker, og å lage løsninger som kan brukes i større skala. Altibox leverer blant annet TV- og bredbåndstjenester over fiberbredbånd.

– Vi bruker såkalte tjenesteplattformer for administrasjon av TV-tjenester i dag. Plattformen er et datasystem som blant annet sørger for at mange ulike IT-systemer snakker sammen, forklarer Wåge.

– Slike tjenesteplattformer gjør det lett for brukerne å installere tjenesten hjemme, samtidig som de gjør det lett for oss som tilbyr TV-tjenester å få varsel om feil i systemet eller hos brukere.

Gode tjenesteplattformer er en forutsetning for stor utbredelse av nye typer tjenester.

– En viktig del av det vi jobber med nå er å utvikle neste generasjons plattformer som vi kan bruke til å tilby andre typer tjenester til mange, forteller Wåge.

Eldre tester iPad

For forskerne er det viktig å finne ut hvordan de eldre best mulig kan lære å bruke teknologien.

– Senteret SAFER og Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssjukehus har en viktig rolle for å se på hvordan trening, læring og simulering kan brukes for at eldre lettere kan ta i bruk nye tjenester i hjemmet, sier Wåge.

I et annet samarbeidsprosjekt i Stavanger-regionen tester eldre nå ut flere nye tjenester.

– Vi har utstyrt 19 eldre personer med iPad som de kan bruke til å styre lys og temperatur, slå av komfyren, åpne ytterdøren, lese avis og spille spill som kabal eller Angry Birds, forteller Wåge.

– Vi tror at de får det i fingrene dersom de synes det er gøy. Det kan være at det er lurt å begynne å bruke teknologien før helsen skranter og man får problemer med hukommelsen.