Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Les mer
Antipsykotiske medikamenter øker blant annet risikoen for slag når de brukes til å behandle eldre mennesker. Andre bivirkninger kan være at pasientene beveger seg mindre, blir trette, stive i kroppen og spiser mindre.

Sår tvil om risikoen ved antipsykotiske medisiner til eldre

Tidligere er det påvist at bruk av antipsykotiske medisiner gir økt risiko for dødelighet hos eldre. Nå sår ny studie tvil om denne sammenheng.

13.4 2016 04:00

Antipsykotiske midler ble tidligere ofte brukt mot atferdssymptomer til eldre i norske sykehjem. Medisinene er brukt mot aggresjon, vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Utskrivingen var stabil fram til 2009, men de senere årene har det vært en betydelig nedgang.

– Internasjonale studier har påvist økt dødelighet ved bruk av antipsykotiske legemidler, og det er trolig derfor vi har sett en nedgang i medisinbruken, sier forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Nye norske funn med motsatt resultat

– Vår studie tyder derimot ikke på økt dødelighet ved bruk av denne typen legemidler blant sykehjemsbeboere, fortsetter Selbæk.

I dag er det en vanlig oppfatning at antipsykotiske midler aller helst bør unngås eller brukes med stor forsiktighet i behandlingen av eldre. Dette er i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Antipsykotiske medikamenter øker blant annet risikoen for slag når de brukes til å behandle eldre mennesker. Andre bivirkninger kan være at pasientene beveger seg mindre, blir trette, stive i kroppen og spiser mindre.

Den største studien på verdensbasis

Studien er den største langtidsstudien av legemiddelbruk og risiko for død i sykehjem på verdensbasis. I utgangspunktet ble 1163 sykehjemsbeboere inkludert i studien. Deltakerne ble kartlagt fem ganger over mer enn seks år. Da studien ble avsluttet, var 1009 av deltakerne døde.


Geir Selbæk. (Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse)

– Vi har gjennomført en klinisk studie med pasienter fra det virkelige liv, sier Selbæk.

Andre studier har brukt data fra etablerte registre eller har sammenliknet grupper som er inkludert i utprøving av medisiner. Dette kalles henholdsvis registerstudier og kontrollerte studier.

Den første studien på dette temaet i Norge var nettopp en registerstudie fra 2013. Dataene kom fra reseptregisteret til Folkehelseinstituttet. Studien viste at dødeligheten doblet seg i løpet av seks år hos dem som fikk antipsykotika sammenlignet med dem som fikk andre legemidler som virker på psyken og psykiske funksjoner.

Slike legemidler kalles psykotrope, og antipsykotika er en undergruppe av psykotrope medisiner. Andre undergrupper er antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler. Psykotrope medisiner blir foreskrevet for å behandle psykiske symptomer og atferdssymptomer.

– Våre resultater gjør at man i dag ikke med sikkerhet kan si at bruk av antipsykotiske medisiner fører til økt dødelighet for personer med demens, sier Selbæk.

– Vi har sett at bruken av antipsykotika går betydelig ned. Nå mener vi at budskapet om å ta vekk antipsykotika nærmest uansett, kanskje bør modereres. Dette er en alvorlig lidelse for dem det gjelder.

Bør fremdeles brukes med varsomhet

Selbæk anbefaler likevel at man fremdeles er varsom ved bruk av antipsykotiske medisiner for personer med demens. Medisinene kan ha begrenset effekt og høy risiko for bivirkninger, som i verste fall kan føre til død.

– Vi må se an den enkelte pasient for å vurdere når det er hensiktsmessig å bruke antipsykotika. Det er avgjørende å vurdere effekt og bivirkninger kontinuerlig og ta vekk medisinene hvis de ikke virker. Under gitte omstendigheter kan disse medisinene være et godt alternativ, avslutter Selbæk.

Referanser:

Geir Selbæk mfl: Antipsychotic Drug Use Is Not Associated With Long-Term Mortality Risk in Norwegian Nursing Home Patients. Journal of American Medical Doctors Association, februar 2016, doi: 10.1016/j.jamda.2016.01.016. Sammendrag

Ellen Melbye Langballe mfl: Short- and long-term mortality risk associated with the use of antipsychtics among 26,940 dementia outpatiensts: a population-based study. American Journal of Geriatric Psychiatry, april 2014, doi:10.1016/j.jagp.2013.06.007. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord