Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om demens:
Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse er demens en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjoner, personlighetsendringer og endring av atferd.
Demens er sjelden hos 50-åringer, men øker i forekomst fra 70 års alder og finnes hos 15 prosent av pesoner over 75 år, og hos mer enn 20 prosent hos dem som er over 80 år. Dette betyr at i Norge har vi om lag 70 000 personer med demens. I tillegg finnes anslagsvis 25 000 – 30 000 eldre som har problemer med hukommelsen.
Antall demenstilfeller vil øke fremover. Ifølge helsebiblioteket.no vil antallet stige til det dobbelte frem mot 2040. Tar vi med de nærmeste pårørende vil 350 000 mennesker være berørt av sykdommen.
I dag er personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av de kommunale omsorgstjenestene ifølge helsedirektoratet.
Svensk forsker konkluderer med at individuelle forskjeller i hukommelse i ung alder har betydning for hvordan hjernen fungerer når vi eldes.
– Våre funn viser at vi kan forutsi hvordan hjernen vil fungere når man blir gammel ut fra hvordan man presterte på hukommelsestester tjue år tidligere, sier forsker Sara Pudas som jobber ved Umeå Center for Functional Brain Imaging (UFBI).
Den siste forskningen hennes fulgte over 1500 forsøkspersoner over tre forskjellige studier i mellom 15 og 20 år.
Deltagernes hukommelse ble målt hvert femte år med episodiske tester, hvor de måtte huske diverse ord og utsagn.
I tillegg undersøkte forskerne hjernens anatomi og funksjon til rundt 400 av forsøkspersonene med funksjonell magnetrøntgen (MR).
Krympet hippocampus
Det å bli gammel er forbundet med reduserte mentale evner; spesielt med tanke på hukommelse.
– Målet med denne langtidsstudien var å kartlegge et normalt aldringsforløp. Vi sammenlignet derfor friske personer som fikk dårligere hukommelse med de som beholdt minnet, og fant også at viktige minnesenter i hjernen, som hippocampus, spiller en avgjørende for å bevare hjernens funksjon, forklarer Pudas.
Hippocampus er en liten, bananformet del av hjernen som har avgjørende betydning for læring og hukommelse. Den er plassert dypt i tinningslappen innunder hjernen.
I tillegg til at dårligere hukommelse hadde sammenheng med reduksjon i hippocampusaktiviteten, så forskerne også at hippocampus krymper over tid også hos friske eldre.
Pudas understreker at i hennes studie ble ingen personer med demens eller Alzheimers undersøkt.
– Andre, tidligere studier, har derimot funnet at hippocampus krymper i størrelse ved demens og Alzheimer. Dette tyder på at spesielt hippocampus-funksjonen er viktig for å kunne beholde hukommelsen når man blir eldre, forklarer doktor Pudas.
(Foto: Bjørnar Kjensli)
Dette resultatet støtter opp under tidligere tverrsnittstudier som også vektlegger viktigheten av et velfungerende hippocampus.
– Dårligere blodgjennomstrømming, eller reduksjon i aktiviteten i hippocampus, er også en viktig faktor for svekket hukommelse hos eldre, sier Pudas.
Store individuelle forskjeller
Resultatene viser også at det er store individuelle forskjeller når det gjelder tap av hukommelse hos eldre, fordi noen opplever et gradvis hukommelsestap mens andre mister hukommelsen brått.
– Vår forskning viste også at noen eldre ikke ble rammet av hukommelsestap i like høy grad. De eldre personer, som beholdt hukommelsen sin, hadde faktisk like god hippocampus-aktivering som unge mennesker. Eldre, med god hukommelse, hadde til og med høyere aktivering i de frontale delene av hjernen enn de yngre. Dette er viktige funn som komplementerer tidligere forskning, som først og fremst har fokusert på negative aspekter ved det å bli eldre, forteller Pudas.
– Hva kjennetegner personene som hadde god hukommelse også i høy alder?
Annonse
Sara Pudas er forsker ved Umeå Center for Functional Brain Imaging. (Foto: Mikael Stiernstedt)
– Tap av hukommelse er delvis genetisk betinget, men nyere forskning underbygger også at å holde seg i aktivitet er viktig. Det inkluderer både fysisk-, mental- og sosial aktivitet. I tillegg til å røre på seg og å trimme selve hjernen med ulike oppgaver er det også viktig og omgås familie og venner. Et annet moment er at høy utdannelse eller et komplekst yrke ser ut til å styrke funksjonene i hjernen med tanke på demens, forklarer Pudas.
Unik studie
I tillegg til at forskningen kan vise til unike funn er den også spesiell fordi så mange forsøkspersoner ble fulgt over lengre tid.
– Dette gir oss muligheten til å se om tidligere høy- eller lavprestasjoner under tester får innvirkning på hukommelsen senere i livet, og nå gjør vi en oppfølgingsstudie med forsøkspersonene på dette prosjektet.
– Vi ønsker å gjøre enda en MR-skanning for å se hvordan deres aktivisering av hjernen forandres over tid slik at vi kan gjøre en sikker beregning av dette, utdyper Pudas.
Et av målene hennes nå er å kunne bruke de resultatene til tidlig diagnostisering av demenssykdommer.
– Demens er ikke bare en sykdom som er et økende problem i den vestlige verden, fordi antall eldre stiger, men den rammer også de nærmeste pårørende og berører hele familien. I dag finnes det medisiner som kan bremse utviklingen av demens, altså bremse de destruktive hjerneforandringene, men man kan ikke forhindre sykdomsutviklingen. Derfor er en tidlig diagnostisering svært viktig, understreker Pudas.
