Dårlig samhandling og informasjonsutveksling mellom ulike nivåer i helsetjenesten har i de senere år vært gjenstand for bekymring verden over.

I Norge ble det gjennom samhandlingsreformen for alvor satt fokus på behovet for styrking av samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Nå viser ny forskning at informasjonsutvekslingen mellom sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehus ved overføring av eldre pasienter, er langt dårligere ved innleggelse på sykehus enn ved utskriving.

Nedslående tall

Mens det foreligger en sykepleierapport ved utskriving i nær 70 prosent av tilfellene, er tilsvarende tall ved innleggelse oppsiktsvekkende lavt.

- Kun ved én prosent av sykehusinnleggelsene fra hjemmesykepleie forekommer en slik rapport. Det er et hårreisende lavt tall og veldig bekymringsfullt!

Det sier høgskolelektor Rose Mari Olsen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, som har avdekket en rekke oppsiktsvekkende forhold i sin nylig fullførte doktorgradsavhandling.

Manglende kontinuitet

- En så omfattende mangel på sykepleierapporter ved innleggelse kan forårsake alvorlige brudd i omsorgskontinuiteten og medføre uønskede hendelser og skade på pasienten, sier Olsen.

Kontinuitet i omsorgen er ifølge Olsen særlig viktig for de eldre pasientene, og nettopp derfor er denne pasientgruppen også spesielt sårbare ved overføring mellom helsetjenestene.

- Dokumentasjon og god informasjonsutveksling om status hos eldre pasienter ved overføring er viktig. Både fordi endring i tilstanden kan være et tegn på akutt sykdom, og fordi svikt i fysiske og mentale funksjoner krever spesifikke tilnærminger til det kliniske arbeidet.

Samtidig er det avgjørende at helsepersonell har kjennskap til pasientens vanlige tilstand og stabilitet over tid for å kunne vurdere hvorvidt status er endret.

- Når pasienten kommer inn kan han for eksempel være tungpustet. Dette kan bli tolket som noe nytt, mens han i realiteten har vært det i flere år. Da vil dette få konsekvenser både for pleie og behandling, og ofte også medføre lengre liggetid, sier forskeren.

Sykepleierne er forpliktet

Samtidig er sykepleiere, i likhet med annet helsepersonell, forpliktet til å sikre kontinuitet i pasientbehandling og til å hindre et informasjonsgap når pasienter blir overført.

Til nå er det gjort lite forskning på sykepleieres informasjonsutveksling knyttet til overføring av eldre pasienter mellom sykehus og hjemmesykepleien.

- Tidligere studier har i stor grad fokusert på kommunikasjonen knyttet til enten utskriving eller innleggelse, og da gjerne med en vektlegging av den skriftlige kommunikasjonen, forteller Olsen.

Lite fokus på psykisk helse

Olsens forskning avdekker at den informasjon som blir utvekslet både skriftlig og muntlig, ofte er mangelfull. Den domineres av forhold relatert til pasientenes fysiske helse, mens fokuset på psykisk helse er nesten fraværende.

Opplysninger om pasientens egen opplevelse av situasjonen blir sjelden gitt, og forekommer kun i den muntlige kommunikasjonen.

- Det er et tankekors og et paradoks at sykepleierapportene som utveksles er så mangelfulle på forhold relatert til psykisk helse.

Hederlig unntak

Olsen har også avdekket at den geriatriske enheten er gjennomgående bedre på det meste sammenlignet med andre medisinske enheter.

Sjansen for at du får med deg en utskrivningsrapport herfra er ifølge forskeren mer enn ni ganger større enn om du er innlagt på en annen medisinsk enhet.

- Det er en betydelig forskjell, og bekrefter uttrykket «Heldig er den som får ligge i ei geriatrisk seng». Geriatrisk enhet utmerker seg også på bedre beskrivelse av pasientenes psykiske helse.

- De kan dette med å tenke helhetlig, og har en god kultur som setter klare føringer, sier Olsen.

Mange barrierer for informasjonsutveksling

Olsen har også sett nærmere på hvilke barrierer for informasjonsutveksling sykepleierne selv opplever.

Sykepleierne føler seg mest maktesløse når det er mangel på ressurser.

- De forteller om en følelse av avmakt, gjennom at det rett og slett er for lite tid, sier Olsen, og viser til et treffende utsagn fra en hjemmesykepleier intervjuet i prosjektet:

“Om du er alene på seinvakt, og du har ansvaret for tretten pasienter, og det oppstår en øyeblikkelig-hjelp-situasjon og pasienten blir innlagt, da prioriterer du ikke papirarbeidet.”

Sykepleierne peker også på uklare ansvarsforhold og manglende kontinuitet i personalet som betydelige hindringer. Når ansvaret for pasienten er uavklart eller ikke gjort godt nok kjent, kan det føre til at ingen sikrer at den nødvendige informasjonen om pasienten blir utvekslet.

På grunn av arbeidstid i turnus og deltidsansettelser, kan eksempelvis ikke en og samme sykepleier ta hånd om den totale informasjonsutvekslingen for pasienten. 

En sykepleier som går deltid møter kanskje pasienten bare den dagen han blir innlagt, og resten av oppholdet hans har kanskje sykepleieren fri.

- Da må en annen sykepleier ta over utskrivingsplanleggingen, sier en sykehus-sykepleier som er intervjuet i prosjektet.

Behov for kontinuitet og helhetlig tilnærming

Når det ikke utveksles fullgod informasjon om pasientens helsestatus ved overføring, blir det vanskelig for sykepleier på neste nivå å yte hensiktsmessig omsorg rettet mot pasientens spesifikke behov.

Hun håper at de mange barrierene for informasjonsutveksling mellom sykepleiere som er avdekket i studien, samt beskrivelsen av disse, vil kunne hjelpe både sykepleiere i praksis og deres ledere til å være mer oppmerksomme.

- Jeg håper at min studie kan bidra til å vekke folk. Ikke bare sykepleierne men også lederne og de som forvalter ressursene.

- Det er klare behov for forbedringer i informasjonsutvekslingen dersom en skal sikre kontinuitet og faglig forsvarlighet ved overføring av eldre pasienter mellom hjemmesykepleie og sykehus, sier Olsen.