Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer
Mor og barn, begge hiv-smittede, i Kangulumira, Uganda.

Kan redde barn frå hiv

12 månadar med flytande hiv-medisin til spedbarn som vert amma av hiv-positive mødrer beskyttar barna mot infeksjon.

19.11 2015 05:00

– 37 millionar menneske lever med hiv i dag. Studiet vårt gir håp om at færre barn i låginntektsland vil verta smitta i framtida, seier professor Thorkild Tylleskär ved Universitetet i Bergen (UiB).

Spedbarn som får brystmjølk av hiv-smitta mødrer, er sterkt utsette for å verta smitta. Ein studie frå fire land i Afrika viser at å gi slike spedbarn flytande medisin mot hiv-smitte er ein svært effektiv måte å beskytta barna mot infeksjon.

Dette gjeld også 6 til 12 månadar etter fødselen, ein periode som ikkje er analysert i tidlegare forsking. Forskingsresultata er publiserte i The Lancet. Studien har vore eit samarbeid mellom UiB og Institut national de la Santé et de la recherche médicale, Frankrike.

Løysinga på ei krise?

Medan smitte frå mor til barn er så godt som utsletta i Europa, er låginntektsland ikkje kvitt problemet.


Professor Thorkild Tylleskär ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.

– Ein liten by med 100 000 innbyggjarar i Afrika kan ha fleire hiv-smitta barn enn alle barn med hiv i Europa og USA til saman. Dette problemet er enormt, seier Tylleskär.

Tylleskär og forskarkollegaene hans gjorde ein studie av ammande barn fødde av hiv-smitta mødrer på fire stader i Burkina Faso, Sør-Afrika, Uganda og Zambia. Desse mødrene var enno ikkje kvalifisert for såkalla antiretroviral behandling i høve dei dåverande retningslinjene.

Mange mødrer som finn ut at dei har hiv, får antiretroviral behandling. I desse tilfella er det ikkje naudsynt å behandla barna med mindre hiv-smitten vert oppdaga for seint hjå mødrene.

Barna i studien var delte i to grupper som fekk to ulike legemiddel – førebyggjande medisin. Begge viste seg å vera effektive.

– Vi har bevist at risikoen for smitte er svært låg når ein beskyttar barna med dei rette medisinane. Ein kan samanlikna det med å ta medisinar som førebyggjer malaria når ein skal til eit område med høg risiko for å pådra seg sjukdomen, seier Tylleskär.

Får mødrer til å forstå

Tylleskär ønskjer at funna skal brukast vidt og løysa eit stort problem. Skal det skje, må Verdas helseorganisasjon (WHO) evaluera resultata og ta dei med i dei nye retningslinjene deira. De fleste regjeringar vedtek ikkje nye retningslinjer før WHO har godkjent dei.

– Det neste steget i forskinga vår er å finjustera korleis testinga og medisinane vert tilbydd. Vi håpar dette vil gjera at endå fleire mødrer forstår at barna deira kan beskyttast mot hiv, og korleis dei kan beskyttast, seier professoren i global helse.

Referanse:

Nicolas Nagot mfl: Extended pre-exposure prophylaxis with lopinavir–ritonavir versus lamivudine to prevent HIV-1 transmission through breastfeeding up to 50 weeks in infants in Africa (ANRS 12174): a randomised controlled trial. The Lancet, 18. november 2015, doi: 10.1016/S0140-6736(15)00984-8. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Institusjonar som deltek i studien

  • Universitetet i Bergen, Noreg
  • Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale, Frankrike
  • University of Ouagadougou, Burkina Faso
  • University of Western Cape, Sør-Afrika
  • Makerere University, Uganda 
  • University of Zambia, Zambia

(Kjelde: Universitetet i Bergen)

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.