Forskning om døgnrytmer la grunnlaget for forskning på hva som kan føre til søvnvansker, og hva som kan motvirke dette.

– Pionérer i arbeidet med å skjønne hva døgnrytmer betyr for planter, dyr og mennesker

Alle er født med en indre klokke som kan bli forstyrret av reising på tvers av tidssoner, nattarbeid eller feil lys på feil tidspunkt. Årets nobelprisvinnere i medisin la grunnlaget for å finne ut hva som påvirker døgnrytmen vår.

2.10 2017 19:36

Forsker Janne Grønli synes det er fantastisk at de amerikanske forskerne Rosbach, Hall og Young fikk Nobelprisen i medisin og fysiologi for 2017. Grønli jobber ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen

– Nobelprisvinnerne er pionérer i arbeidet med å skjønne hva døgnrytmer betyr for planter, dyr og mennesker, forteller hun til forskning.no.

Grønli forsker selv på den biologiske klokken i oss, og hvordan lys og mørke påvirker døgnrytmen på godt og vondt.

Forstyrret døgnrytme kan gjøre oss syke

Også The Physiological Society i Storbritannia gratulerer prisvinnerne:

– Å forstå hvordan vår daglige, biologiske klokke virker og hvordan kroppen tilpasser seg de ulike døgnfasene har enorm innvirkning på vår helse og følelse av velvære, sier president og professor David Eisner i en pressemelding.

Han mener forskningen til prisvinnerne har enorm innvirkning på vår helse og følelse av velvære. 

Når vår indre klokke blir forstyrret, kan det føre til dårlig helse, overvekt og hjerte- karlidelser.


– Nobelprisvinnerne er pionerer i arbeidet med å finne ut hvilke mekanismer som styrer døgnrytmen vår, sier forsker Janne Grønli ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

Planter i mørkt rom har også døgnrytme

Det ser ut som at vi alle er født med denne indre, biologiske klokken. Både planter, insekter og dyr.

– Til og med en plante som du setter i et mørkt rom vil bevege seg ut fra en indre klokke på 24 timer, forteller Grønli.

Dyr og insekter har også en indre klokke, med ulike topper for grunnleggende funksjoner, som skifter med jordas rotasjon gjennom døgnet.

– Noen dyr har en aktivitets-topp tidlig på dagen, andre i skumringen og andre igjen om natten, avhengig av hvilket dyr de er, om de er rovdyr som jakter om natten, for eksempel, forteller Grønli.

Klokken styrer viktige funksjoner som søvn, hormonnivåer, kroppstemperatur og forbrenning.

Gener styrer klokken vår

Forskerne har brukt bananfluer for å finne ut av hva som styrer vår indre klokke. Nobelprisvinnerne Michael Rosbach, Jeffrey C. Hall og Michael W. Young fant ut at det er genene våre som styrer den grunnleggende klokken, som slår seg av og på avhengig av lys og mørke.

De første funnene viste større utskilling av et protein på visse tider av døgnet.

– Årsaken til at mennesker har et høyere uttrykk av proteiner på en viss tid på døgnet, er fordi kroppen skal fungere optimalt når vi er våkne og det er dag, forteller Grønli.

Dette har andre forskere videreført på mennesker, for å forstå hvordan vi er programmert for å være våkne på dagen og sove om natten.  

– Det fascinerende er at denne biologiske klokken også påvirker når på døgnet vi blir sultne, sier hun.

Lys og mørke er en forutsetning for at døgnrytmen ikke skal bli forstyrret.

Jetlag: klokken stritter imot

Det skjer når vi reiser til en annen tidssone langt østover eller vestover i verden.

Kroppen beholder beholder sin rytmen fra den «gamle» tidssonen i flere døgn og vi får ubehagelig jetlag.

–  Da kjenner vi at vi har denne klokken i kroppen. Det kan være vanskelig å legge seg til å sove om kvelden i den nye tidssonen når vi drar til østkysten av USA, beskriver Grønli.


Døgnrytmen vår regulerer blant annet matinntak, søvn, hormonnivåer, blodtrykk og kroppstemperatur. (Ill: Nobelprize.org)

Men døgnrytmen endrer seg etter lys og mørke og vi kan tilpasse oss til en ny tidssone etter noen dager.

Noen B-mennesker har genmutasjon

Noen er født med en litt kortere eller litt lengre døgnrytme.

– Typisk har mange B-mennesker en litt lengre døgnrytme enn 24 timer, som gjør at de ikke blir søvnige før tidlig på natten, sier Grønli.

Mange A-mennesker har en litt kortere døgnrytme enn 24 timer, som gjør at de blir søvnige tidlig på kvelden.

Noen av oss er født med noen mutasjoner i disse genene som styrer den biologiske klokken.

– Michael Young, en av nobelprisvinnerne, viste nylig at et av disse klokkegenene er mutert hos noen av dem som har avvikende døgnrytme, sier Grønli.  

Blått lys på morgenen

Så hva kan dette ha å si for søvnproblemer, som det å slite med å sovne om kvelden?

– Det vi har brukt denne kunnskapen til, er å vise at det å være i dagslys tidlig på dagen er bra for å starte en bra døgnrytme, forteller hun.

Spesielt fordelaktig er det blå lyset som signaliserer direkte til den biologiske klokken i hjernen vår om at det er dag. Dagslyset har mye blått lys i seg tidlig på dagen.

Det finnes også søvn-apper som kan hjelpe oss å regulere søvnmønsteret.

Blått lys er uheldig på kvelden

Men det er minst like viktig å unngå blått lys om kvelden. Blått lys fins det typisk mye av i PC-er, nettbrett, TV og mobiler.

– Det er uheldig med for mye tv-titting og lesing på mobilen om kvelden. Alternativt kan man installere filtre på elektroniske medier som filtrerer bort det blå lyset, sier Grønli.  

Hun har forsket på hvordan det er å lese en novelle på Ipad, i forhold til å lese den samme novellen i en bok med nattbordslampe som lyskilde.

Lar rotter jobbe nattskift

Hennes forskningsgruppe forsker nå på på rotter i laboratorium for å bruke denne kunnskapen og finne ut hva natteskift gjør med hjernen.

– Vi simulerer nattarbeid på rotter, og har vist at de ikke klarer å yte maksimalt om natten, forteller hun.

De har nylig funnet at det er gener som styrer døgnrytmen som direkte påvirker hjernens funksjon under nattarbeid. Når man jobber natt blir døgnrytmen snudd på hodet og det påvirker hjernen negativt. 

– Det har vi ikke visst tidligere, sier Grønli. 

Vi kan ikke være på topp hele døgnet, og mye tyder på at det er funksjoner i kroppen som går ned om natten, selv om vi blir holdt kunstig våkne ved hjelp av lys.

Vi prøver å bruke kunnskapen for å finne ut hvilke deler av dette maskineriet som svekkes, sier hun.

Professor David Eisner mener forskningen som nobelprisvinnerne står bak, kan bane vei for bedre behandling av sykdommer som følge av forstyrrelser av døgnrytmen.

– For eksempel kan vi stoppe utviklingen av bestemte sykdommer hvis vi kan målrette bestemte komponenter i den indre klokken, sier Eisner i pressemeldingen fra Physiological Society.

Referanse: 

Nobelkomiteens pressemelding: The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2017. The official web Site of the Nobel Prize.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.