Denne rekonstruksjonen av en neandertal-mann står i Kroatia, nær hulene hvor forskerne har undersøkt neandertal-DNA.

En neandertal fra Kroatia viser hvor mange av genene deres vi har nå

Denne neandertaler-kvinnen levde for rundt 50 000 år siden, og hele genomet hennes har blitt kartlagt.

8.10 2017 05:00

Neandertalerne døde ut for rundt 40 000 år siden, men hadde da levd side om side med våre forfedre i flere hundre tusen år.

I de siste tiårene har vi forstått mer og mer om forholdet mellom oss og neandertalerne. Noen mennesker hadde den gangen hadde sex med neandertalere, og vi bærer fortsatt på flere gener som stammer fra barna til disse parene. 

Noen forskere har kommet fram til at de tidlige menneskene og neandertalerne begynte å ha sex for omtrent 219 000 og 316 000 år siden. Det anatomisk moderne mennesket regnes for å være rundt 300 000 år gammelt.

Nå har en tyskledet forskergruppe kartlagt genene til en neandertalerkvinne som døde for omtrent 52 000 år siden. Genene hennes forteller en historie om hvordan vi har fått noen av de egenskapene vi har i dag.

Innavl?

DNA-materialet ble trukket ut av knokkelbiter som ble funnet i en hule i Kroatia. Denne neandertaleren er den femte som har blitt DNA-sekvensert noen gang, og forskerne mener det tegner et tydeligere bilde av neandertalernes utvikling og forholdet deres til oss.

Det er vanskelig å få gode resultater fra så gammelt materiale, ifølge forskerne. En annen neandertalkvinne som levde i Sibir for over 50 000 år siden har tidligere blitt DNA-sekvensert, og forskerne kan nå sammenligne de to individene.

Det viste seg at den sibirske kvinnen sannsynligvis var barn av to halvsøsken, og forskerne har spekulert i om innavl var vanlig i neandertal-samfunn. Men den kroatiske kvinnen viser ikke tegn til dette.

Den kroatiske kvinnen er nærmere moderne mennesker enn den sibirske neandertaleren. Dette betyr at den kroatiske neandertalerens forfedre hadde paret seg med tidlige mennesker, noe som var mindre tydelig hos den sibirske.

Forskerne anslår at denne blandingen begynte å skje for rundt 140 000 år siden.

Basert på dette genomet, beregner forskerne at så mye som mellom 1,8 og 2,1 prosent av DNAet vårt kommer fra neandertalerne.

Sykdom

Den kroatiske kvinnen bærer på flere gener som forskerne finner igjen hos moderne mennesker. De mener det er klare tegn på at vi har arvet noen egenskaper fra neandertalerne.

Det er blant annet gener som henger sammen med kolestrolnivå, leddgikt, schizofreni  og andre angstlidelser.

Dette betyr at gener som kommer fra neandertalerne fortsetter å påvirke hvordan vi blir rammet av sykdom nå.

Dette er ikke den første studien som ser på disse sammenhengene. En studie fra 2016 viste at neandertalergener kunne være med på å stå bak tolv forskjellige sykdommer, blant annet depresjon, hudsykdommer og noen blodsykdommer.

Forskerne mener også å se at neandertaler-DNAet viser tegn på at de levde i isolerte grupper på rundt 3000 individer.

Referanse:

Prüfer mfl: A high-coverage Neandertal genome from Vindija Cave in Croatia. Science, oktober 2017. DOI: 10.1126/science.aao1887. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.