Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
– Fordi spesielt vern er en rettighet flyktningbarn har, er det viktig at barnehageansatte har kompetanse på flyktninger, sier forsker. (Foto: Cornelius Poppe, scanpix)

Hvordan ser vi at et barn er traumatisert?

Barn med flyktningebakgrunn kan være spesielt sårbare. Derfor er det viktig at alle ansatte i barnehager vet hvordan de skal møte dem. Her gir forskerne råd.

6.10 2017 04:00

I barnehagen tegner Shewit mange tegninger av fly og våpen, men også av familien sin. Sammen med dem har hun flyktet fra Asmara i Eritrea.

– Dersom et barn har krigsbakgrunn, er det viktig at barnehagen er oppmerksom på symptomer på at barnet kan være traumatisert, sier Hildegunn Fandrem. Hun er professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med Kirsti Tveitereid, Lene Vestad og Stine Sævik har hun skrevet heftet «Flyktningkompetent barnehage».

Å komme til en ny kultur

Heftet som forskerne har utviklet, baserer seg på forskning og teori om hvordan det er å komme til en ny kultur.

Sitater fra intervjuer med barnehageansatte har forskerne brukt som illustrasjoner. Målet med heftet er å gjøre barnehageansatte rustet til å møte flyktningbarn og gi dem et grunnlag for et godt liv i Norge.

En rettighet


– Dersom det er nødvendig, er det viktig at barnehageansatte bruker tolk når de skal snakke med foreldre med innvandrerbakgrunn, sier Hildegunn Fandrem. (Foto: Jeanette Larsen)

– Fordi spesielt vern er en rettighet flyktningbarn har, er det viktig at barnehageansatte har kompetanse på flyktninger, sier Fandrem.

Ifølge FNs barnekonvensjon skal staten hjelpe barn til et godt liv.

Dersom barn er flyktninger, forteller det noe om hvem de er, påpeker Fandrem. Det sier noe om sårbarhetsfaktorer og hva barnehageansatte bør være oppmerksomme på. Derfor er det viktig at barnehageansatte vet hva det vil si å være flyktning, ifølge Fandrem.

Sårbarhetsfaktorer er faktorer som medfører økt risiko for utvikling av symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller annen sykdom på grunn av påkjenninger og belastninger.

Hvordan ser man at et barn er traumatisert?

Hvordan kan barnehageansatte identifisere at et barn er traumatisert? Et viktig symptom, eller atferdstrekk, kan være klenging, ifølge Fandrem. Andre symptomer er forstyrret mat- og sovemønster.

De kan ha mageproblemer, som løs mage eller oppkast.

Traumatiserte barn har ofte mareritt, og de kan gjenta den samme leken eller atferden om igjen og om igjen. De kan også ha separasjonsangst.

Andre symptom kan være at de trekker seg tilbake og er redde, eller at de er passive og hjelpeløse.

Henvise videre

Det er viktig at alle barnehageansatte har den kompetansen som trengs for å vite om et barn må henvises videre, understreker forfatterne bak heftet.

I noen tilfeller kan det være behov for en vurdering og etterfølgende utredning av barnet hos pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). De vurderer om det er behov for terapeutisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Foreldre og barnehage kan i samråd henvise til PP-tjenesten eller foreldre kan gjøre det alene.

– Det er viktig at barnehageansatte har god kontakt med foreldrene og sier ifra hvis de tror et barn er traumatisert og må henvises videre, sier Fandrem.

Forutsigbarhet

Å ha posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse.

– Når et barn har angst, er det ekstra viktig at barnehageansatte skaper forutsigbarhet, sier Fandrem.

Det kan de gjøre ved for eksempel å hele tiden fortelle hva som skal skje.

– Det er også viktig å anerkjenne barn med angst for de opplevelsene de har, fortsetter hun.

Bør forberede seg i fellesskap


– Barnehageansatte bør være nysgjerrige og ikke redde for å stille spørsmål til flyktningeforeldre, sier Kirsti Tveitereid. (Foto: Hege Mathisen)

Ansatte i barnehagen bør i fellesskap forberede seg på å ta imot flyktninger, mener Kirsti Tveitereid. Hun er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret og medforfatter av det nye heftet.

– Jeg tror de må bli flinkere til å dele det de kan med hverandre, hele laget rundt barnet er viktig, sier hun.

Hun mener ansatte i barnehagene ofte har mye kompetanse som kan være viktig i møte med flyktninger. For eksempel om tilhørighet, identitet, trygghet, forventninger og hvordan de inkluderer barn.

Barnehageansatte med forskjellig kulturell bakgrunn kan utgjøre en stor ressurs, mener hun.

– De vet gjerne hvordan det er å være liten og utenfor fordi du ikke kan språket eller forstår rutinene, sier hun.

Referanse:

Kirsti Tveitereid, Lene Vestad, Stine Sævik og Hildegunn Fandrem: Flyktningkompetent barnehage. Bergen: Pedlex. 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse