Utadvendte personer bruker mer penger på status enn innadvendte, selv om de tjener lite. Når inntektene stiger, er det mindre forskjeller.

Utadvendte med dårlig råd kjøper flere dyre produkter

Det er særlig utadvendte personer med dårlig råd som risikerer å havne i økonomisk trøbbel. Programleder for Luksusfellen, Magne Gundersen, mener dårlig planlegging og forbrukslån er et større problem.

12.9 2017 05:00

Hvorfor bruker mange med lav inntekt mye penger på ferier, dyr elektronikk og merkeplagg?

Personligheten din kan spille en rolle, mener forskere i London.

Det er flere utadvendte briter som kjøper dyre produkter som de egentlig ikke har råd til, enn innadvendte med samme lave inntekt, konkluderer forskerne i en studie som er publisert i Psychological Science.  

Gir økt status

Mange tjener så lite at de må avstå fra nye produkter og spennende opplevelser som andre har råd til. Men flere tidligere studier peker også på en tendens til at folk med dårlig råd kjøper varer og tjenester som de mener gir økt status. 

Blaine Landis ved University College London og kollegaen hans, Joe Gladstone, ville finne ut om alle med lav inntekt takler den økonomiske utfordringen på samme måte. 

Utadvendte kjøpte mer statusprodukter

Forskerne analyserte bankkontoene og forbruket til de 718 britene som deltok i studien. De lavtlønte deltakerne brukte penger ulikt.

Utadvendte personer med lav inntekt brukte mer penger på høystatus-produkter enn de som var mer innadvendte.

– Disse personene har de samme ressursene, men de bruker penger på helt ulike måter, sier forsker Blaine Landis til Association for Psychological Sciences.

Forskerne mener forbruksmønsteret deres viser at innadvendte og utadvendte personer takler det å ha lav inntekt på forskjellig måte. 

Vil virke mer vellykket enn de er?

Ifølge forbruksforskningen kan det å kjøpe ting være en måte å kompensere for det vi opplever som egne mangler. På fagspråket kalles dette kompenserende forbruk.

Grunnen til at utadvendte mennesker med dårlig råd kjøper flere statusprodukter, er trolig at de er mer opptatt av at andre skal tro at de har bedre råd enn de i virkeligheten har.

Funnene tyder på at dette ikke er så viktig for de som er mer innadvendt.

–  Utadvendte personer kompenserer for å ha lav inntekt ved å bruke mer penger på ting og opplevelser som signaliserer høyere status, sier Landis

Mønsteret var det samme selv etter at forskerne kontrollerte for andre mulige påvirkningsfaktorer, som alder, arbeid, sparepenger og gjeld.


Utadvendte personer (rød kurve) bruker mer penger på statusprodukter enn innadvendte (blå kurve). Forskjellene er størst jo mindre inntekter deltakerne har, og minker når inntektene stiger.
(Ill: Psychological Science)

Forbruk mer likt når inntekten øker

Forskjellene i forbruk avtok når deltakernes inntekt økte. 

Ved høyere inntekter, ble også innadvendte mer opptatt av å kjøpe produkter med høy status. 

Studien viser at det er både personligheten og inntekten som påvirker forbruksatferd, mener forskerne.

De mener det er viktig at politikere som vil hjelpe lavinntektsgrupper, er klar over denne forskjellen.  

Forskerne gjør oppmerksom på at det kan være en skjevhet i utvalget. Deltakerne som ville delta, er ikke nødvendigvis representative for en større del av befolkningen.

Havner i luksusfellen av andre grunner


– Våre deltakere i Luksusfellen bruker mye penger på vanlige produkter. Men det kan jo være viktigere for utadvendte hvordan de fremstår utad, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Luksusfellen. (Foto: Sparebank1)

Magne Gundersen er programleder i Luksusfellen på TV3. Han mener at den britiske studien ikke kan tolkes dit at utadvendte er mer utsatt for å havne i luksusfellen.

Gundersen er også forbrukerøkonom i Sparebank 1.

Han har heller ikke inntrykk av at deltakerne deres kjøper luksusprodukter for å kompensere for at de er har dårlig råd.

– Mange av våre deltakere bruker derimot altfor mye penger på mat, sigaretter, energidrikker eller brus, eller de kjøper bil selv om de kunne klart seg uten, sier han.

Men det kan jo være viktigere for de utadvendte hvordan de fremstår utad, tilføyer han.  

Blir innadvendt av dårlig råd?

Mange av deltakerne i Luksusfellen planlegger innkjøp dårlig. De handler mat og andre varer på bensinstasjon, der det er dyrest, fremfor å handle de samme varene der de er billigst, forteller Gundersen.

– Er de fleste utadvendte av dem som ber om hjelp fra dere?

– Nei, vi har både veldig utadvendte deltakere og noen innadvendte, kommenterer han.

Hans inntrykk er heller at mange med dårlig råd blir mer innadvendte eller isolerer seg sosialt.

– Det kan jo være fordi det er så skambelagt å ha dårlig råd, sier han.

Grunnleggende behov først

Det er heller ikke nødvendigvis et problem om lavtlønte bruker penger på dyre ferier, såfremt de grunnleggende behovene for mat, klær og bolig er dekket, mener Gundersen.

–  Det kan være at de lever veldig sparsommelig i hverdagen, for å få råd til noen høystatusopplevelser, sier han.

Men det er klart det er en rar prioritering å dra på en dyr ferie hvis barna går rundt i slitte klær, tilføyer han.

Problemet er forbrukslån

Gundersen mener at lavtlønte bør unngå forbrukslån.

– Et felles trekk blant våre deltakere, er at de tar opp forbrukslån eller låner privat fra familie og venner. Eller de bestiller produkter de ikke kan betale, forteller han.

Særlig utsatt er de som har varierende inntekter, basert på provisjon.

–  Mange har problemer med å planlegge hvordan de skal disponere inntektene fremover i tid, sier han.

Referanse:

Blaine Landis og Joe J. Gladstone: Personality, Income, and Compensatory Consumption: Low-Income Extraverts Spend More on Status. Psychological Science. 23. august 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik ble studien gjort:

De to britiske forskerne rekrutterte 718 bankkunder i en bank i England til å delta i studien.

Kundene ga informasjon om sin alder, inntekt, arbeidsforhold, sparekontobeholdning og gjeld. Kundene ga så samtykke til at forskerne fikk innsyn i bankkontoen deres for de siste 12 månedene. 

Deltakerne fylte også ut et spørreskjema som måler fem personlighetskjennetegn, som åpenhet for nye erfaringer, ansvarsbevissthet, utadvendthet, omgjengelighet og nevrotiske trekk. 

Forskerne delte kundene inn i grupper etter hvilken personlighetstype de hadde.

Forskerne undersøkte hva personer med lav inntekt brukte penger på, og fordelte innkjøpene inn varer med høy eller lav status.

Forbruk med høy status inkluderte utenlandsreiser, elektronikk og kunstopplevelser, mens innkjøp i lavpris- og bruktbutikker ble merket som lavstatus.