Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
John Podesta jobber for å sikre internasjonal støtte til amerikanske klimaforskere. Nylig besøkte han norske forskere for å diskutere det han mener er et angrep på klimaforskningen.

– Amerikanske klimaforskere trenger all den støtten de kan få

Washington-veteran mener virkeligheten er under angrep. Han frykter mer klimaforskning finansiert av kull-lobbyen.

16.9 2017 04:00

– The first fight in Washington now is to fight for facts, sa en alvorstynget John Podesta under sitt Norgesbesøk.

Ordene falt under et lukket møte mellom ham og utvalgte norske forskningsinstitusjoner i Arendal kulturhus, der blant andre CICERO-direktør Kristin Halvorsen og forskningsleder Steffen Kallbekken deltok.

Bellona hadde invitert til en samtale om hvordan norske krefter kan støtte opp om klimaforskningen i USA i den dramatiske situasjonen fagmiljøet nå befinner seg i. Tema for møtet var Trumps angrep på klimaforskningen, muligheten for å opprette et system for tidlig varsling om kutt i klimaforskningen i USA og muligheten for å delvis kompensere for disse kuttene med tiltak i Norge.

– Folk blander sammen sannsynlighet i forskningen med politikk

Hovedgjesten på møtet er ingen hvem som helst: John Podesta har vært valgkampleder for Hillary Clinton, seniorrådgiver for Barack Obama og stabssjef for president Bill Clinton. Han jobbet nært med Obama for å sikre finansiering av klimaforskning og klimatiltak.

Podesta er nå styreformann i Center for American Progress, en tenketank for det demokratiske partiet som han også har grunnlagt. Senteret har et betydelig klimaprogram.

– Så vi skal kjempe for fakta, men hvordan gjør vi det samtidig som vi snakker om usikkerheter i forskningen, svakheter i modellene og lignende?

– Noe av problemet er at folk blander sammen sannsynlighet i forskningen med politikk. Den politiske retningen er tindrende klar – utslippene må ned – men når forskningen viser sannsynlige scenarioer i ulike retninger, misforstår folk det og blir usikre på selve fundamentet i saken, som slett ikke er usikkert. Ingen debatterer grunnpremisset, grunnsannheten om klima; at global oppvarming skjer og at det skjer på grunn av utslipp av klimagasser. Ja, utenom forskningen som er finansiert av fossilindustrien, da, hevder Podesta.

Kutter forskningsmidler og sensurerer

Kampanjesjefen til Hillary Clinton har gjentatte ganger sagt at han ligger søvnløs fordi han føler seg medskyldig i å ha skapt fenomenet Trump. Under møtet i Arendal ramset han opp de ulike virkemidlene i Trumps klimafornektelse:

– Folk er ett virkemiddel: Han setter feil folk inn i sårbare posisjoner. Han har for eksempel satt klimafornekteren Scott Pruitt til å lede miljødepartementet (EPA). I tillegg knuser han klimaforskningen økonomisk: Han har foreslått å kutte EPA-budsjettet med 32 prosent. Og han jobber med å endre lovene, blant annet vil han forkaste energi- og miljøreguleringene Obama innførte, forteller Podesta.

Podesta mener også at presidenten styrer språkbruken, informasjonen og fortellingene som kommer fra offisielt hold. Selv EPA får ikke lov å bruke ordet «klimaendringer», men kan derimot snakke om «ekstremvær» og lignende. Klimadata blir tatt bort og erstattet med ny informasjon.

Hva kan Norge gjøre?

Guri Bang, forskningsleder ved CICERO og ekspert på amerikansk energi- og klimapolitikk, er rystet over omfanget av klimakneblingen til Trump:

– Det er virkelig alvorlig og sjokkerende at Trump-administrasjonen legger opp til å kutte så dypt i finansieringen til klimaforskning. USA har vært den største og viktigste bidragsyteren til klimaforskning gjennom flere tiår, sier hun.

– Hva kan Norge gjøre, om noe?

– Vi norske forskere kan tilby deltakelse og finansiering som partnere i våre forskningsprosjekter, og vi kan tilby plass som gjesteforskere for de som ønsker å komme seg bort fra galskapen. Vi burde også kunne tilby hjelp til å sikre kontinuitet i viktige dataserier, så langt det praktisk vil la seg gjøre, sier Bang.

– Internasjonal solidaritet viktig

Podesta er ikke i tvil om at vi kan forvente mer kullindustrifinansiert forskning de neste årene og at hovedstrategien vil være som den alltid har vært fra det hold: å skape tvil om klimaforskningen.

– Virkeligheten er under angrep: Med Trump kommer vi til å se mye mer forskning finansiert av kull-lobbyen. Amerikanske forskere trenger all den støtten fra sine utenlandske medsøstre og medbrødre som de kan få. Vi må sørge for at seriøs forskning blir tatt på alvor igjen, og få folk til å stole på forskere mer enn andre stemmer i det offentlige ordskiftet, sa Podesta.

Han har klar beskjed til norske forskere som ønsker å bidra:

– Støtte, støtte, støtte. Dere må hjelpe de amerikanske forskerne å beholde verdigheten. De blir stadig krenket mens de bare prøver å gjøre jobben sin. Internasjonal solidaritet er viktig nå. Der har dere en rolle å spille, svarte Podesta.

Kristin Halvorsen var opptatt av hva norske forskere og norske myndigheter kan gjøre for å sikre at viktig klimaforskning kan videreføres selv om USA kutter i sin finansiering.

– Dette er en dramatisk situasjon, men det er behov for en konkret oversikt over hvilke deler av klimaforskningen som trues dersom det skal være mulig å trappe opp den norske innsatsen for å kompensere for kuttene fra Trump, kommenterte CICERO-direktøren.

– Vi har ikke oversikt på hjemmebane engang. Vi prøver stadig å ta innover oss utfordringen og forstå hva konsekvensene kan bli. Høsten blir en konsolideringsfase, sa Podesta.

Hull og behov bør kartlegges

Etter møtet med forskerne i Arendal sa Podesta at det ble klart for ham at vi trenger en solid vurdering av hva som faktisk skjer med de grunnleggende forpliktelsene til forskningen amerikanerne har finansiert og støttet, i tillegg til det som skjer politisk.

– Vi trenger en overgripende, detaljert evaluering som belyser hvilke datasett, hvilke forskningsprogrammer og hvilke finansieringsordninger som nå står i fare for å forsvinne, sier han.

– Delstatene kan ta noe av ansvaret den føderale regjeringen nå fraskriver seg, og privat sektor noe, men internasjonale aktører må også på banen, mener han.

– Hvem bør ta initiativet til å skaffe en slik oversikt?

– Store amerikanske forskningsorganisasjoner som The American Association for the Advancement of Science og Concerned Scientists kan for eksempel begynne prosessen, men vi må alle komme sammen og etter hvert snakke med én stemme. Det må være målet, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse