Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Har du lyst til å finne ut hvordan dyreartene har utviklet seg gjennom de geologiske tidsaldrene, finnes det nå er verktøy for deg.

Slik kan du bli dinosaurforsker på 1-2-3

En helt ny nettside lar deg forske på fossiler.

11.9 2017 04:00

Hvor mange dinosaurarter fantes det, egentlig?

Hvis vi bare teller antall forskjellige arter som er funnet som fossiler, så kommer vi på rundt 1100.

– Et moderat anslag kan være det dobbelte –  2200 arter, sier forsker Jostein Starrfelt fra Universitetet i Oslo.

Han har laget en måte som beregner hvor mange arter som sannsynligvis levde i fortiden, som kan brukes til å finne ut hvordan de oppstod og hvorfor de døde ut.

Metoden gjør at forskeren kan si noe om restene etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden og om de faktisk forteller sannheten om for eksempel dinosaurene. Slike rester kalles fossilt materiale.


Jostein Starrfelt ved forskningssenteret CEES ved Universitetet i Oslo har utviklet et interaktivt verktøy der du kan undersøke artsmangfold gjennom millioner av år. Hans beregninger antyder at det fantes opp mot 2500 dinosaurarter. Så langt er det bare funnet fossiler av 1100. (Foto: Privat)

I det nye web-verktøyet kan hvem som helst gå inn og beregne utviklingen i antall plante- og dyrearter funnet som fossiler gjennom tidene. Og med utgangspunkt i nettsiden kan du finne ut ting ingen før har visst.

Biologisk mangfold gjennom tidene

Kjører du analyser for dyregrupper som Starrfelt enda ikke har forsket på, vil det faktisk være aller første gang noen får fram akkurat disse resultatene.

Nettsiden henter data fra en nettbasert database som heter The Paleobiology Database. Dette er en gigantisk samling registrerte fossilfunn hvor forskere fra hele verden har lagt inn over 1,3 millioner funn og stadig legger inn nye.

Ut fra disse dataene får du en grafisk visualisering av endringer i biologisk mangfold gjennom jordens epoker for en hvilken som helst fossilgruppe, ikke bare dinosaurer. Du kan se på hvaler eller fugler, blomster eller insekter.

– For å si noe om artenes utvikling over tid, er vi avhengige av å bruke store mengder fossilfunn, forklarer Starrfelt.

– Dataene finnes, men hvordan vi systematiserer og bruker dem til å lage analyser er opp til oss.

Med hans verktøy, som han kaller TRiPS, kan du også studere de viktigste årsakene til dyregruppenes utvikling. Noen arter ble utryddet på grunn av plutselige meteorittnedslag, andre på grunn av klimaendringer. Jorda forandret seg, og maten til enkelte dyr forsvant.

Legger til rette for dugnad

Et av målene til TRiPS er at du skal lære mer om arter, fossilfunn og tidsepoker.

– Det er interessant å se hvordan hele artsgrupper plutselig blir utryddet, og hva som skjer videre, sier biologiforskeren som i stor grad baserer arbeidet sitt på matematikk.

Det finnes mange prosjekter der vanlige folk kan bidra inn i forskningsprosjekter. Eksempler kan være Mark my bird og Galaxy Zoo. På sikt håper Jostein Starrfelt at også hans verktøy kan skape resultater som kan brukes rett inn i forskning.

– Hvis jeg får støtte til det, ser jeg fram til å utvikle en lagringsmulighet slik at vi som står bak verktøyet kan spare på og systematisere de funnene brukerne gjør. Det kan det komme mye god forskning ut av.

Referanse: 

Jostein Starrfelt og Lee Hsiang Liow: How many dinosaur species were there? Fossil bias and true richness estimated using a Poisson sampling modelPhilosophical Transactions of the Royal Society of London. Biological Sciences.  ISSN 0962-8436. 371. DOI: 10.1098/rstb.2015.0219.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik gjør du det

Gå til Starrfelt.shinyapps.io/TRiPS/

Først må du velge tidsintervall. Dinosaurene levde for eksempel fra for 250 millioner år siden fram til for 65 millioner år siden.

Så skriver du inn navnet på en artsgruppe, for eksempel Dinosauria, som er gruppenavnet til dinosaurene.

I neste vindu står det maks antall fossilfunn. Her er det ingen grunn til å begrense seg - skriv gjerne 100 000.

Nå laster appen ned relevante data der paleobiologisk database (PBDB), analyserer dem og gir deg resultatene både som tabell og som figur.

Hva er det jeg ser?

Figuren viser flere linjer.

  • Den lysegrå linja viser antall ulike fossile arter som faktisk er funnet i en gruppe i ulike tidsepoker.
  • Den svarte, tjukke linja er det korrigerte anslaget på artsmangfold. Her ser vi avviket mellom innsamlede fossilfunn og hvor mange arter det sannsynligvis fantes
  • De stiplede linjene øverst og nederst sier hvor stor usikkerhet som knytter seg til estimatene. De angir altså konfidensintervallet.

Bildet sier alt i alt noe om hvordan artsmangfoldet til dyregruppa har endret seg gjennom millioner av år. Dette er forskerne veldig interessert i.

Dette er et verktøy du kan leke med på egenhånd. Det går fint an å sammenligne dyregrupper, som f.eks de tre store gruppene med dinosaurer. Sauropodomorpha, Ornithischia og Theropoda. Hvordan avviker deres utvikling fra den generelle dinosaurutviklingen?

Emneord