Visste du at Norgeskartet er ganske annerledes enn det virkelige Norge? I alle fall når det gjelder eiendom. Her er det mye rart. Historisk sett har registreringen av eiendommer, hvem som eier og hvilke rettigheter de har vært svært ulikt rundt om i landet.

I 1978 fikk vi Delingsloven som sikret at måling, merking og registrering av eiendommer skjedde på samme måte over hele landet. Før den tid var det svært ulike måter å gjøre dette på, og det bærer registrene preg av. Da var det ofte helt vanlige folk uten særlig kompetanse på eiendomsregistrering som ordnet opp.

Eiendommer som ikke finnes

Resultatet er at eiendomsregisteret er ganske mangelfullt. Veldig mange steder står det hus som er registrert på eiendommer som egentlig ikke finnes. Dette kaller forskerne spøkelseshus eller spøkelseseiendommer.

I 2016 var 72 000 grunneiendommer, altså der du eier tomten som huset er bygget på, såkalte spøkelser. Det utgjør tre prosent av alle grunneiendommer, forklarer forskerne Einar Hegstad og Leikny Gammelmo ved Institutt for eiendom og jus på NMBU i en artikkel på nmbu.no.

For festegrunn, altså der du eier huset ditt, men leier tomten det står på, var nesten 16 000 spøkelseseiendommer. Det utgjør ti prosent av alle festetomter.

• Les også: Hva skal til for å få dispensasjon fra plan- og bygningsloven?

Er det så farlig da?

Men har egentlig dette noe å si? Ja, dette er et problem som skaper utfordringer for mange, ifølge forskerne. Hvis grenser og rettigheter og lovlighet er uklart, er det mye som kan gå galt.

Det kan bli vanskelig å få tillatelse til utbygging og utvikling av en eiendom som kommunen ikke vet om, det kan bli trøbbel med naboene dersom ingen vet hvor grensen går, og eiendomsmeglere risikerer å gi ut feil opplysninger ved boligsalg.

– Noen ganger når vi søker etter en eiendom så kommer den ikke opp. Den finnes ikke i kartet. Søker vi på adressen vil vi kanskje komme til huset, men det vil ikke være noen streker i kartet som viser hvor eiendommen er. Streker som skal vise hva som er din hage og hva som er naboen sin. De er som spøkelser. Vi ser dem ikke, skriver Hegstad og Gammelmo i artikkelen.

Et eksempel på dette ryddearbeidet finner vi i Gran i Oppland (se kartene). Der flere av eiendommene i terrenget manglet i matrikkelen, som er et register over eiendommer.

Det kan få store konsekvenser, særlig om noen har hus eller hytte på eiendommen eller lån med pant i eiendommen.

• Les også: Utmarka utfordrer jussen

Kanskje det er flere som mener at de eier området?

Her må forskerne frem med gamle dokumenter, kart og avtaler, og prøve å rekonstruere hva som har skjedd.

Hvem har solgt hva til hvem når og med hvilke rettigheter?

I Gran endte det med ny oppmålingsforretning, der grensene ble fastsatt og målt opp, og matrikkelen ble oppdatert. Sånn går det ikke alltid.

Er partene uenige om hvem som eier hva kan saken ende i retten, som en jordskiftesak eller i de ordinære domstolene.

• Les også: For mange boligtvister

Norges ivrigste spøkelsesjegere

Spøkelseshusene får aldri de store overskriftene i mediene, men dette er problem som mange jobber med å løse.

Over hele landet jobber kommuner, eiere, landmålere, eiendomsmeglere, kartverk, forskere og naboer med å avdekke spøkelsene og få dem registrert.

Disse spøkelsesjegerne er på en måte eiendomsbransjens svar på den populære filmarkeologen Indiana Jones. De må ta seg gjennom gamle, støvete, mørke ganger og åpne dørene inn til rommene hvor ingen har vært på mange tiår: fjernlageret. Her må de snuse seg frem til akkurat riktig boks og tråle igjennom dokument på dokument for å finne skatten: Et eller annet dokument som forteller historien om hva som har skjedd med en eiendom.

Og når dokumentet er funnet, gjenstår ofte den vanskeligste jobben: Å tyde den gamle håndskriften. Her må det ofte bare de dyktigste og mest erfarne spøkelsesjegerne som klarer å tyde tegnene som nesten er uleselige for alle andre.

I de fleste sakene finner de en løsning, og spøkelseshusene forsvinner. Målet er å kvitte seg med alle spøkelsene – og sørge for at kart og terreng endelig stemmer overens.