Det finnes flere årsaker bak hvorfor barn tisser på seg. Heldigvis finnes det flere metoder for å behandle problemet. (Tegning: OUS)

Hvordan kan vi hjelpe barn som tisser på seg?

De aller fleste barn kan behandles for sengevæting. Slik går du frem.

Hvorfor er det slik at noen barn tisser på seg? Det er et viktig spørsmål å stille, spesielt siden vi vet at det kan behandles.

Cirka 40 000 barn mellom 5–15 år sliter med sengevæting, og noen tisser også på seg om dagen.

Siri Harket er uroterapeut på Barnepoliklinikken ved Ullevål sykehus. Hun møter barn som henvises for å bli kvitt tisseproblemene sine.

Symptomer på dagtid

Barna får først en individuell konsultasjon. Men de kan også være med i gutte- og jentegrupper for barn som sliter med sengevæting eller at de tisser på seg på dagtid. Disse treffene arrangeres i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret - barn (LMS barn og unge).

Fra 2007 til 2017 har Harket og faglig leder og sosialantropolog ved LMS-barn og unge, Hilde Berge, behandlet vel 500 barn som har fått dette tilbudet.

Det er viktig å finne ut om barnet har blæresymptomene også på dagtid. Symptomer på dagtid kan for eksempel være hastverk med å rekke toalettet og dette med eller uten lekkasje.

– Studier har vist at manglende behandling kan påvirke barnet både psykisk og sosialt, samt ha innvirkning på samspillet i familien, forteller Siri Harket.

Mer urin om natten

Leder for LMS Barn, Hilde Berge og hennes avdeling, har i årevis samarbeidet med uroterapeut Siri Harket for å hjelpe barn som tisser på seg. (Foto: Oslo universitetssykehus)

Cirka ti prosent av barn sliter med at de fremdeles tisser i sengen om natten når de begynner på skolen. Dersom symptomene kun er på natten kalles dette monosymptomatisk enurese eller sengevæting.

Sengevæting er ufrivillig tissing i sengen i en alder der barn normalt holder seg tørre om natten, det vil si fra mellom fem og seks års alder. Årsaken kan skyldes et misforhold mellom urinvolum og funksjonelle blærekapasitet og manglende evne til å våkne når dette skjer.

I tre av fire tilfeller er økt urinmengde om natten, såkalt polyuri, årsaken til sengevæting.

Det kan skyldes at disse barna produserer for lite antitissehormon, kalt vasopressin. Det gjør at kroppen lager mer urin om natten.

Det er kun allergi som er mer utbredt enn enurese.

«Det er annerledes å tisse på seg enn å være allergisk, mer flaut lissom. Da er det godt å kunne stole på de andre.» Gutt 8 år.

«En gang da vi skulle gå hjem fra skolen, så skulle vi si «hade» til læreren. Da måtte jeg så veldig tisse og så bare kom det uten at jeg ville det og så kom det på gulvet. Det var veldig flaut.» (Tegning: OUS)

Snakker ikke alltid med foreldrene

– Flere av barna har opplevd å bli ertet, og det er ikke alltid de forteller det til foreldrene sine, forklarer Harket.

– Mange av barna blir spontant tørre, mens andre sliter med problemet langt opp i tenårene. Å ha en hemmelighet som dette kan isolere barnet og gjøre det utrygt i sosiale sammenhenger.

For flertallet av barna som strever med lekkasje av urin finner man ikke noe galt.

Kan være arvelig

75 prosent risiko hvis begge foreldre har vært sengevætere.

45 prosent risiko om en av foreldrene har vært sengevætere.

15 prosent risiko om ingen av foreldrene har vært sengevætere.

De våte episodene gjør ofte barnet lei seg, og det påvirker barnets selvbilde på sikt. De kan bli sinte og skuffet når de våkner og det er vått i sengen om morgenen. Det kan lett bli et sosialt problem.

Store utfordringer for sengevætere

Utfordringene står i kø for både barnet og foreldre når de skal håndtere ulike krevende situasjoner. Det kan være overnatting hos venner, selvfølelse i relasjoner med mindre søsken og mobbing og sårende kommentarer.

«Jeg sov over hos en venninne for en stund siden og da så hun at jeg tok på meg bleie før vi la oss. Jeg ba henne om ikke å si det til noen, men neste dag på skolen sa hun det til mange. Så ble jeg plaget… mange plaget meg. (…) Hun er ikke venninnen min lenger.»

På kursene som LMS Barn arrangerer, får barna møte andre barn i samme situasjon. (Tegning: OUS)

Mange sliter

Det er forholdsvis mange barn som sliter med sengevæting:

  • 15 prosent ved fem år.
  • 13 prosent ved seks år.
  • 10 prosent ved syv år.
  • Syv prosent ved åtte år.
  • Fem prosent ved ti år.
  • Mellom to og tre prosent ved 12-14 år.
  • Mellom én og to prosent ved 15 år.

Dette kan hjelpe barna som tisser på seg om natten

Det er mange barn som av ulik årsak ikke får tilstrekkelig hjelp. Først og fremst er det viktig å kartlegge om det bare er sengevæting eller om det også i tillegg er et dagproblem.

Ved sengevæting om natten finnes det noen hovedbehandlinger med dokumentert effekt:

1. Minirin smeltetablett (desmopressin) er en reseptbelagt behandling, og tabletten legges under tungen før leggetid.

Dette er syntetisk fremstilt hormon som virker lokalt i nyrene på natten og begrenser urinproduksjonen. Medisinen virker best ved stor urinproduksjon på natten. Som oftest skyldes denne overproduksjonen en forsinkelse i døgnvariasjonen av hormonet som begrenser produksjonen av urin.

2. Alarm vil fungere best for barn med små eller normalt blærevolum. Alternativene er madrass- eller trusealarm. Dette er et apparat som gir et lydsignal ved urin i sengen eller trusen.

Hensikten er å hjelpe barnet gradvis til å våkne for å tømme blæren. Her kreves det innsats fra hele familien, da barnet sjelden våkner av alarmen i starten av behandlingen.

3. Hypnose kan også hjelpe for noen barn med sengevæting.

Dette hjelper barna som tisser på seg på dagtid

Siri Harket forteller at det er viktig å sjekke om barnet har treg avføring, fordi noen barn blir tørre når dette blir behandlet.

Og dersom barnet har en daginkontinens er det viktig å starte tiltak, som for eksempel blæretrening med faste, regelmessige do-tider på dagtid.

– De som «bare» er våte på natten har imidlertid sjelden nytte av blæretrening. Målet med blæretrening er å unngå situasjoner der barnet holder seg, eller der blæren fylles utover den fysiologiske kapasiteten, forklarer Harket,

– Dette oppnås ved å tømme blæren regelmessig og til faste tider. På denne måten øker barnets bevissthet om blærefunksjonen.

Jente- og guttetreff

Som nevnt, har Siri Harket i hele ti år hatt regelmessige jente- og guttegrupper på Ullevål sykehus i samarbeid med LMS-barn og unge, Oslo universitetssykehus.

Barn som deltar har et felles problem, nemlig at de tisser på seg ufrivillig. Om natten eller om dagen, eller begge deler.

– Det er mye som tyder på at disse barna ofte føler at de er de eneste som har dette problemet, forklarer Hilde Berge fra LMS-barn og unge.

– Få av dem kjenner andre barn som har det på samme måten, bortsett fra når foreldre eller andre familiemedlemmer har opplevd dette problemet.

Godt for barnet å møte andre barn med samme problem

Harket og Berge forteller videre at barna kan føle at de bærer på en hemmelighet og er redde for å bli avslørt.

– En troverdig unnskyldning for å slippe overnatting hos venner eller leirskole er ikke alltid lett å finne, sier Harket.

De forteller at i gruppene uttrykker barna at det er godt å møte andre barn med samme problem.

– Mange har aldri sagt at de tisser i buksa høyt til andre før. På treffene kan de puste fritt. De forstår hverandre og kan endelig sette ord på hvordan de har det uten å bli ertet.

Derfor er det viktig å behandle

Tiltak for å hjelpe barna som sliter med ufrivillig tissing er viktig for vi vet at:

  • lengre periode med sengevæting gir redusert livskvalitet
  • det påvirker familiesamspillet
  • det har depressive effekter på barnet og familien
  • dette er den mest stressende faktor for barnet etter krangling mellom foreldre og skilsmisse
  • det kan føre til straff av barnet
  • selvidentitet er noe som etablerer seg i barne- ungdomsårene
  • det gir risiko for depresjon og sosiale tilpasningsproblemer
  • barna kan prestere dårligere både sosialt og på skolen
  • det kan påvirke barnets selvbilde
  • Ikke minst, suksessrik behandling kan forebygge senere psykiske problemer 
Powered by Labrador CMS