Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
– Barn kan få motivasjon og lese frivillig dersom de får tegneserier, sier forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har blant annet forsket på Tommy og Tigern.

Tegneserier kan gi barn mer leselyst

–  Lærerne må prøve å finne noe som fenger barna slik at de har lyst til å lese videre, mener forsker. 

27.9 2017 04:00

De aller fleste av oss har et forhold til Tommy og Tigern, enten du er ti år eller femti år gammel. Men hva er det som gjør at tegneserien er så godt likt blant voksne og barn?

Professor Åse Marie Ommundsen har analysert tegneserien Tommy og Tigern og barne-TV-serien Phineas og Ferb. Analysen er publisert i en ny engelsk bok der forskere fra hele verden har skrevet om barn og makt i litteraturen.

For Ommundsen var det ikke vanskelig å finne eksempler på barn som styrer og har makt i norsk og nordisk barnelitteratur. Her skrives det ofte om kompetente barn som klarer seg bra uten voksne hele dagen.

– Men dette er mer uvanlig i et globalt perspektiv, sier Ommundsen. – Derfor ønsket jeg å undersøke noe som var kjent også for et engelsk og amerikansk publikum.

Hun falt ned på en internasjonal tegneserie og barne-tv-serie. I Tommy og Tigern er Tommy en kompetent gutt og i hans fantasiverden gjør han hva han vil, men til syvende og sist er det mor som er sjefen.

– På slutten av dagen samler mor ham sammen, og Tigern blir til et ufarlig kosedyr når voksne er til stede, sier Ommundsen, som er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Tommy og Tigern leker hele dagen. Det skjer masse gøy, men selv Tommy har en vokseninstans over seg. Mor bestemmer.

Barndomsparadis

Også i animasjonsserien Phineas og Ferb møter barna et barndomsparadis der de er frie til å leke, finne på ting og utforske på egen hånd. Begge seriene er humoristiske og har mye absurditet.

– I Phineas og Ferb er det tre historier som veves sammen på en avansert måte, sier Ommundsen. – Vi ser hvordan Phineas og Ferb opplever situasjoner, de vises gjennom nebbdyret Perry og fra storesøster Candice sitt ståsted. Dette er kognitivt krevende å få med seg, men barna kommer greit inn i universet.

Serien har gått på Disney Channel og TV-kanaler over hele verden siden 2007, og det lages stadig nye episoder.

De to guttene i Phineas og Ferb har en utrolig frihet og finner opp avanserte ting som en berg-og-dalbane som kan ta dem en tur ut i verdensrommet. Når søsteren sladrer til moren, tror hun ikke på henne fordi da har Phineas og Ferb allerede landet i hagen. Spørsmålet blir om det har skjedd på ordentlig eller i fantasien, men det er alltid noen tegn på at det har skjedd.

– Den surrealistiske humoren appellerer til barn. Det veksler mellom en fantasiverden og det kompetente barnet som fikser alt, sier Ommundsen.

Tegneserieromaner i leseopplæring

Ommundsen bruker medieteori og tegneserieteori i analysene sine. Til nå er hun mest kjent som bildebokforsker, men for henne er tegneserieromaner et spennende medium som hun bruker mye i undervisningen på lærerutdanningen og i videreutdanning av lærere.

– Barn kan få motivasjon og lese frivillig dersom de får tegneserier, sier Ommundsen.

– Dette er veldig viktig i leseopplæringen. Lærerne må prøve å finne noe som fenger barna slik at de har lyst til å lese videre. Mange barn er positivt innstilt til tegneserieromaner, og det kan være mer lystbetonet enn å lese en tradisjonell roman.

– Når de leser tegneserier, kan de selv være med på leken ved å fylle ut tomrommene mellom rutene ut fra egen fantasi og erfaringer. Dette er spennende. De kan gjerne også tegne hva som skjer mellom rutene. Et tegneserieprosjekt kan gi leselyst også for gode lesere.

Tegneserier er ikke så mye brukt i lærerutdanningen, men egner seg i alle fag. Studentene kan også bli utfordret til å lage tegneserier selv ved at de oppsummerer et tema gjennom tegneserier.

– Som lærere må vi ha multimedial og visuell tekstkompetanse, sier Ommundsen. – Dagens barn er vokst opp i et bildesamfunn og kan kanskje mer enn lærerne når det gjelder tegneserier og film. De er vant til at flere historier flettes sammen, og dette kan vi også utnytte i leseopplæring ved å spille på et medium som barna er interessert i. Samtidig som vi kan løfte fram andre titler fra dette universet.

– Om det er tegneseriestriper eller episoder i TV-serie for barn, så henger delene ofte godt sammen og spiller på tidligere episoder. Barn ser mye serier og leser mye serielitteratur. De er vant til gjentakelsen, repetisjonen av mønstrene, men også noe som bryter og noen overraskende elementer.

Litteratur for alle aldre

Tommy og Tigeren er laget av amerikanerens Bill Watterson fra 1985 til 1995 og blir stort sett publisert i aviser over hele verden. Den er skrevet for voksne, men leses også av barn. Phineas og Ferb er laget for barn, men er også blitt populær for voksne.

– Begge er eksempler på allalderlitteratur, sier Ommundsen. – Og felles for begge er at de har et idealisert syn på en helt fri barndom der man kan leke hele dagen. Dette er en drøm barnet har, men i praksis består barndommen av skolegang og å sitte stille, og de voksne setter mange restriksjoner for barna.

Det er første gang Ommundsen flytter forskningen sin fra nordisk litteratur til mer internasjonal barnelitteratur. Kapittelet i boka er et resultat av et internasjonalt prosjekt der ledende forskere fra hele verden ble håndplukket til å være med.

Boka er en del av en toneangivende internasjonal engelsk bokserie om barnelitteratur og barnekultur som har vært utgitt siden 1994.

Referanse:

Ommundsen, Å.M. : Children`s Rule in Comic Strips and Television Series. I Child Autonomy and Child Governance in Children`s Literature, Routledge, 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse