Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Forskere har snakket med folkegrupper som lever like ved Serengeti nasjonalpark. Hvor ofte opplever de at rovdyrene angriper? Skjer det oftere enn før?

Hvordan kan folk og rovdyr leve sammen?

De har levd side om side i uminnelige tider ved nasjonalparken Serengeti i Tanzania. Men sterk befolkningsvekst gjør at rovdyr og folk må leve tettere og tettere innpå hverandre.

11.9 2017 04:00

Skrikene fra en gnukalv i nød blander seg med løvebrøl som gjaller utover savannen. Svære hannløver som befinner seg omkring åstedet, spisser ørene og legger av gårde for å ta opp kampen med rivaler om et potensielt byttedyr.

Hakk i hæl kommer hyener og villhunder luntende for å sjekke om det blir noe restemat til overs. Fra lufta seiler gribbene inn i samme ærend.

Og like etter kommer gjetere fra stammefolket sonjo og gjeterhundene deres løpende for å sjekke om buskapen er i fare. Gjeterne er bevæpnet med spyd og spydspisser innsatt med dødelig gift som har effekt etter få minutter. Giften utvinnes fra barken på et tre kalt mroda på lokale språket og ligner på giften curacit som lammer åndedrettet.

Det er dette gjeterne har som våpen for å forsvare seg i en direkte konfrontasjon med ville dyr. 

Bildegalleriet under gir noen glimt av livet i nasjonaparken (Foto: Per Harald Olsen/NTNU): 

Nervøs stemning

Når løvene, sjakalene, hyenene og sonjoene kommer til åstedet der løvebrølene kommer fra, oppstår det en smule forvirring. For hvor i all verden er de brølende løvene? Løvene vandrer irriterte rundt og leter etter rivalene.

Gjeterne derimot setter i en latter når de skjønner at løvebrølene kommer fra en høyttaler ved siden av en jeep, og inne i jeepen sitter det noen smånervøse mennesker. De har glemt avspilleren utenfor bilen og må vente til de ekte løvene trekker seg unna for å få skrudd av lyden og avviklet dramaet.

«Lydlokkingen» er et forskningsprosjekt og en del av det store EU-prosjektet AfricanBioServices. Nesten 100 forskere fra Kenya, Tanzania, Danmark, Norge, Nederland, Tyskland og Skottland er involvert. 


Sonjo-gjeterne er bevæpnet med pil og bue, og pila er innsatt med gift som lammer åndedrettet i løpet av sekunder. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)

Side om side

Masaiene og sonjoene er etniske folkegrupper som lever like ved Serengeti nasjonalpark og som begge har husdyr som de gjeter med omhu. De har i uminnelige tider levd side om side med rovdyrene, og har måttet lære seg teknikker og metoder for å unngå rovdyrangrep.


Franco Mbise forsker på rovdyrkonflikten ved Serengeti-parken. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)

Dette observerte Franco Mbise på nært hold da han jobbet ved Tanzania Wildlife Research Institute og ble fascinert av måten folk og dyr lever sammen på.

Nå er Mbise doktorgradsstipendiat ved NTNU og forsker på hva som skal til for å få dette spesielle samlivet mellom to motpoler til å fungere, et samliv som blir stadig mer utfordrende.

Trangt om plassen

På grunn av stor befolkningsvekst utenfor Serengeti de siste tiårene er det knapphet på landområder. Det gjør at mennesker og dyr må leve tettere og tettere innpå hverandre.

– Ved Serengeti har ikke mennesker og rovdyr noe annet valg enn å leve tett på hverandre. Derfor trengs det tiltak for å dempe rovdyrangrep og for å bidra til fortsatt sameksistens, sier Mbise. 

Han studerer livet og økosystemet i tre masai-landsbyer og tre sonjo-landsbyer for å kartlegge situasjonen og ser på mulige tiltak.

Teller rovdyr

Forskningsprosjektets første mål er å estimere antall rovdyr og kartlegge hyppigheten i møter mellom mennesker og rovdyr. Det er derfor forskerne setter opp lydlokking slik at rovdyrene skal tro at det er mat på gang.

Forskeren kartlegger antall løver, hyener, sjakaler, gribb og andre rovfugler som strømmer til åstedet. Tellingen skjer både gjennom direkte observasjoner og gjennom jordprøver som samles inn og analyseres for DNA-spor.

– Gjennom spørreskjemaundersøkelser har beboerne i de seks landsbyene meldt om høye tall på rovdyrangrep. Vi sjekker om det er samsvar mellom vår kartlegging og frekvensen på angrep som beboerne rapporterer om, sier Mbise.


Bedre innhegninger er ett av tiltakene som kan bidra til bedre beskyttelse av buskapen. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)

Mulige tiltak

Dernest handler forskningsprosjektet om å vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre fortsatt sameksistens.

– Det ville være bra om disse samfunnene fikk hjelp til å konstruere bedre innhegninger, med nettinggjerder og blinkende lys om natten. Det vil bidra til å holde rovdyr utenfor innhegningene. Gjeterne trenger også trente hunder som kan bidra til å varsle og skremme rovdyr unna, sier Mbise.

Et annet mulig tiltak er endringer i arealbruk, det vil si endringer i hvilke områder mennesker skal bruke som beiteområder for buskapen sin.

Den aller største trusselen

Selv om rovdyr utgjør en stor trussel for husdyr, er sykdom den aller største trusselen.

– Tap av husdyr på grunn av sykdom er faktisk ti ganger større enn tap på grunn av rovdyr, sier Mbise.

Derfor har han undersøkt bruk av kjemikaler og medisin som ett av tiltakene for å forebygge og forhindre sykdom hos buskapen.

Forskeren forteller at dette tiltaket har styrket immuniteten mot sykdom hos husdyr . 

Men det gjenstår fortsatt flere og mer omfattende undersøkelser og vurderinger.


Stipendiat Franco Mbise intervjuer gjetere. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)

Færre rovdyr

Parallelt med en tilspisset rovdyrkonflikt har antall rovdyr gått kraftig tilbake de siste årene.

Forsker Frode Fossøy ved NTNU jobber også med rovdyrproblematikken i Serengeti. Han ser på årsaker til at rovdyrbestanden har krympet.

– De tallene som vi samler inn i dagens studier, sammenligner vi med tall fra en lignende studie som ble publisert i 2003. Vi ønsker å undersøke hvordan bestandene av løver, hyener, villhund, sjakaler, rovfugler og gribb har endret seg det siste tiåret. Vi ser allerede av våre data at disse dyrebestandene har gått kraftig tilbake, sier Fossøy.

Dreper med gift

Særlig er det merkbart blant gribbene. Denne rovfuglen trenger store områder for å skaffe nok mat. Tap av leve- og jaktområder på grunn av stor befolkningsvekst er derfor et stort problem.

– Men det største problemet i dag er gift. Når løver dreper og spiser kyr og geiter fra lokale jordbrukere, blir dette ofte gjengjeldt med å legge ut døde geiter med gift for å drepe løvene. Problemet er at gribbene ofte kommer først til stedet, og ett slikt tilfelle kan drepe over 100 gribb, understreker Fossøy.

– I tillegg bruker krypskyttere denne giftmetoden aktivt for å unngå å tiltrekke seg gribb etter at de ulovlig har skutt elefanter og neshorn. Parkvoktere bruker tilstrømmning av gribb for å oppdage krypskyttere, og derfor ønsker krypskyttere å forgifte flest mulig gribb, sier Fossøy.

I store deler av Afrika hvor ulovlig jakt er utbredt, har denne giftmetoden ført til en enorm nedgang i bestanden av gribb.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord