Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Jordpakking som en følge av tunge maskiner på bløte jorder, kan være vanskelig å unngå. Hvordan kan man løse opp i pakkeskadene igjen?

Hva gjør du når jorda pakker seg?

Selv om bonden gjør alt riktig, kan jordpakking bli et problem. Løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.

2.10 2017 04:00

Jordpakking er blant de vanligste årsakene til dårligere avlinger. Bruk av store maskiner under våte forhold fører til høyere fare for at jorda pakker seg også under pløyelaget.

Det hindrer at overflødig vann drenerer bort og at luft kommer til røttene. Og dette er viktig for at jorda skal tørke opp og for at plantene skal kunne trives og gi god avling.

Det fuktige været skaper problemer for innhøstingen rundt om i landet og derfor har forskere nå et spesielt fokus på jordpakking og jordløsning.

Det er ikke alltid til å unngå

Jordpakking er et økende problem for norske bønder. Klimaendringene fører til større nedbørsmengder som gir utfordringer både gjennom vekstsesongen og under innhøsting. Det øker faren for at bøndene må jobbe på jorda mens den egentlig er for bløt.

Ofte må de gjøre det vanskelige valget; skal de høste når plantene er modne, selv om jorda er for bløt, eller skal de vente og håpe på at jorda har tørket mer opp utover høsten. Da risikerer de dårligere kvalitet.

Og selv om bøndene gjør alt de kan riktig, kan det være vanskelig å unngå jordpakking.


Bøndene står ofte ovenfor et vanskelig valg mellom å høste på bløte jorder eller å vente mens fôret blir dårligere kvalitet. (Foto: Anette Tjomsland)

Kombinerer mekanisk og biologisk jordløsning

Når jorda først har pakket seg, kan den være vanskelig å løsne opp igjen. Så hva gjør man når skadene har oppstått? Forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) undersøker en mulig løsning. De vil se på effekten av å kombinere såkalt mekanisk og biologisk jordløsning.


Bilde 3: Planterøtter kan forbedre jordstrukturen ved å danne nye porer i jorda og slik løsne opp i pakkeskadene. (Foto: NIBIO)

– Mekanisk jordløsning er den vanligste metoden i Norge i dag. Bøndene bearbeider jorda maskinelt mellom 35 til 45 centimeter ned i jorda, men virkningen er begrenset, sier forsker Till Seehusen i NIBIO.

Han henviser til norske resultater hvor mekanisk jordløsning har vist varierende resultater som tiltak for å øke avlinger der jordpakking har oppstått. Under enkelte forhold kan mekaniske metoder til og med gjøre vondt verre. Om jorda blir for løs kan den bli mer utsatt for ny pakking i etterkant, også i dypere jordlag.

Planterøttene gjør jobben

Forskerne mener derfor at man ikke kan gjenskape en god jordstruktur med mekanisk jordløsning alene. Men løsningen kan ligge i kombinasjonen mellom mekanisk jordbearbeiding og biologiske tiltak, hvor man lar planterøttene gjøre en del av jobben.

– Planterøtter endrer jordstrukturen ved å danne nye porer i jorda som kan øke dreneringen og sikre gassutveksling. Disse porene kan neste sesongs planter dra nytte av, forteller Seehusen.

– For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg, trenger de blant annet tilstrekkelig med oksygen i jorda. En god jordstruktur karakteriseres også av god filtrering av vann ned til dreneringssystemet. Det er viktig for å unngå at overflødig vann blir stående i rotsonen over lengre tid og fører til at plantene drukner.


Forskerne tester hvor godt rybs egner seg som biologisk jordløser under norske forhold. (Foto: Morten Günther)

Tester hvilke planter som egner seg

– I 2015 hadde vi et pakkeforsøk hvor vi påførte jorda pakkeskader. I et nytt forsøk som inngår i prosjektet SoilCare, skal vi se om vi kan løsne jorda igjen ved hjelp av rybs og luserne, sier Seehusen. Disse vekstene ble sådd i vår og har fått hele sommeren til å utvikle seg.

– Det er også interesse for vekster som sås i stående åker eller om høsten. Utenlandske studier viser at reddik, honningurt og lupin har røtter som egner seg godt til å lage de såkalte sekundærporene i jorda. Disse løser opp og forbedrer jordstrukturen, både høyt oppe og dypt nede i jordlagene.

Forsøk fra Sverige viser at man bør så disse plantene tidlig på høsten for at røttene skal kunne bli store nok til å ha ønsket jordløsnende effekt før vinteren.

– I Norge har vi en kortere vekstsesong, og erfaring så langt tilsier at disse plantene bør såes i juli, mener Seehusen. Det er fremdeles behov for å teste hvilke planter som egner seg best under norske forhold og etableringsstrategier av disse.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord