Før 1905 kunne en mann produsere 600–800 hermetikkbokser per dag. Så skjedde det en revolusjon. Da stansemaskinen kom, kunne en maskin produsere rundt 20 000 bokser om dagen. (Foto: MUST/Norsk hermetikkmuseum)

Da Stavanger var en hermetikkby

Stavanger er bygd på mer enn olje. I 1915 eksporterte hermetikkindustrien i byen mer enn 350 millioner sardinbokser til verdensmarkedet.

Lukten av brisling er borte. Men mange av bygningene står fortsatt i bydelen Storhaug i Stavanger.

I mellomkrigstiden var det et yrende folkeliv mellom de rundt 80 fabrikkbygningene som den gang sørget for at verden fikk sardiner i boks.

Forsker og byguide Erik Rønning Bergsagel vil ta med publikum på en tur med bussrute 4, tidligere kalt Sardinekspressen, under Forskningsdagene. Ferden starter ved piren der fisken kom inn om morgenen, og går gjennom fabrikkområdet.

Det var også et hverdagsliv mellom industribygningene i Stavanger øst. Historier blir fortalt mellom fabrikkene, bolighusene, bedehusene og samvirkelagene.

Hermetikkeventyret har kommet i skyggen av oljen i Stavanger, men nå skal det fram i lyset igjen. I august kommer en verneplan for den gamle hermetikkhovedstaden.

  • Erik Rønning Bergsagel har også en egen blogg på forskning.no, hvor han skriver om hermetikkens historie. Les mer på Hermetikkbloggen

En internasjonal by

Hele 65 prosent av industriarbeidsplassene i Stavanger var koblet til hermetikk i gullårene, forteller Bergsagel, som jobber som forsker ved Norsk Hermetikkmuseum.

Ikke alle som jobbet i hermetikkindustrien, tok imot og røykte fisken. Noen skulle lage blikkboksene. Noen skulle trykke emballasjen. Andre måtte følge med på olivenhøsten i Spania og ta seg av innkjøp av olivenoljen som fisken skulle ligge i. Og andre igjen lagde trekasser til eksporten.

– 90 prosent av sardinene ble eksportert. Stavanger ble derfor en internasjonal by med mange kontakter mot verden.

Oransjeriet er et flott eksempel på ny bruk av gamle hermetikkfabrikker. Bygget fikk Stavanger kommunes vernepris i 2014. Statuen i forkant heter «10 øre timen» og er et monument over hermetikkarbeiderne. (Foto: MUST/Norsk hermetikkmuseum)

Et innovativt miljø

Du tenker kanskje ikke først og fremst på forskning når du åpner en boks med sardiner eller makrell i tomat. Men det ligger enormt mye forskning og utvikling i denne boksen. Over 300 patenter er registrert i tilknytning til industrien Stavanger.

I starten var det en lang prosess for å lage en hermetikkboks, som til slutt ble loddet sammen. Og når kunden skulle åpne boksen, krevdes det hammer og meisel.

Før 1905 kunne en mann produsere 600–800 hermetikkbokser per dag. Så skjedde det en revolusjon.

Viktige maskiner

I 1905 kom stansemaskinen som presset hele sardinbokser ut av ett stykke blikk. Nå kunne en maskin produsere rundt 20 000 bokser om dagen. Falsemaskinen festet lokket raskt og presist, og du slapp å bruke hammer og meisel lenger for å åpne boksen. Svekkelinjen på boksen gjorde at forbrukeren kunne rulle opp boksen med en lås.

Alle disse oppfinnelsene fra Stavanger brukes i hermetikkindustrien den dag i dag. Men hermetikkindustrien er definitivt historie.

– Vi pleier å si at hermetikkindustrien begynte å slite fordi kjøleskapet kom. Men det er bare delvis en forklaring. Det største slaget kom da Storbritannia gikk inn i EU. Da ble vi priset ut av markedet. Også devalueringen av dollaren og oljekrisa på 1970-tallet er forklaringer, mener Bersagel.

Den siste hermetikkfabrikken i Stavanger stengte dørene i 1982.

Et nasjonalt ansvar

Arven etter hermetikkindustrien er allerede i ferd med å forsvinne i Stavanger. Men Bergsagel øyner fortsatt et håp for hermetikkhistorien.

– Nå opplever jeg at interessen for denne industrien og hvor stor betydning den har hatt for byen, er økende.

Nå har Riksantikvaren bedt Stavanger kommune om å ta det nasjonale ansvaret for å ta vare på hermetikkhistorien vår. Like før Forskningsdagene skal Stavanger kommune behandle en plan for vern av hermetikkhistorien. Bergsagel, som til daglig jobber ved Norsk Hermetikkmuseum, er spent på resultatet.

Fortsatt står 23 av fabrikkbygningene igjen som de var. Andre er bygd om. De fleste er revet.

Bussrute 4 lukter ikke lenger av sardiner. Men stemningen skal byguiden klare å gjenskape.

Forskningsdagene 2017

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er verdier. 

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 20. september til 1. oktober. 

Her kan du lese mer om årets arrangement.

Powered by Labrador CMS