Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Begge flomskredene i Kvam førte til store skader i 2011 og 2013. Her har NVE forsøkt å sikre området i Veikleåa i Kvam mot framtidige ødeleggelser forårsaket av skred og flom knyttet til nedbør.

Skredene i Kvam har ført til bedre varsling

Mer nedbør fører til flere skred. Ved hjelp av stadig mer informasjon fra tidligere skred kan forskere forutse når og hvor de kommer mer nøyaktig enn før.

22.8 2017 04:00

Varmere klima og mer ekstremvær vil føre til flere skred som skjer på grunn av store vannmasser. Det gjelder spesielt løsmasseskred. Dette er skred som kan utløses både av intens nedbør, lange nedbørsperioder, tining av frossen jord om våren og rask smelting av snø.

– Skred kan påføre store skader på infrastruktur som jernbane, vei og bygninger. Det har store konsekvenser for samfunnet. Ikke minst er jernbanen utsatt fordi det ikke finnes omkjøringsmuligheter, sier forsker ved Sintef Berit Time. Hun leder det forskningssenteret Klima 2050, som står bak den nye databasen.

– Med mer nedbør øker faren for skred, og også behovet for effektive og kostnadsbesparende sikringstiltak, sier hun.

Å få bedre forståelse for hvordan skred blir utløst og hvordan vi kan redusere risikoen for dette, er et viktig tema innen klimatilpasning. Informasjonen som ligger til grunn i den nye databasen, er hentet fra de to store skredene i Kvam.

– Kvam-databasen er et viktig grunnlag for å kunne forutsi og forstå hva som kan skje, og hvilke sikringstiltak som trengs, fortsetter Time.

Løs grunn og bratte dalsider ga dataflom

Jose Cepeda i Norges Geotekniske Institutt (NGI) har ledet arbeidet med databasen. Han forteller at begge flomskredene i Kvam i 2011 og 2013 førte til store skader. Han mener i likhet med Sintef-forskeren at vi på sikt må forvente enda flere skred, først og fremst utløst av ekstrem nedbør og snøsmelting.

Bygda Kvam i Gudbrandsdalen er bygd på avsetninger av løsmasser, såkalte skredvifter, etter tidligere store flommer. Den løse grunnen og bratte dalsider gjør området spesielt utsatt.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har derfor jobbet med å sikre Kvam etter skredhendelsene i 2011 og 2013, med bistand fra NGI og andre.

I 2011 skjedde det som kalles en hundreårs flom. Det kom så store nedbørsmengder at det utløste jordskred i Veikvedalen som leder ned til Kvam. Massene ble ført ned i elva i dalbunnen, og det resulterte i en oversvømmelse som igjen skapte store ødeleggelser.

Slike hendelser er vurdert til å inntreffe hvert hundre år i gjennomsnitt. Likevel skjedde det igjen to år etter, i 2013.

Vannutløste skred koster mest

Teamet til Cepeda tok utgangspunkt i arbeid som tidligere var gjort med registrering og vurdering av hendelsene på Kvam og utvidet dette. Cepeda forteller at de har gått møysommelig til verks.

–  Et omfattende feltarbeid på Kvam har vært viktig for å forstå området og hva som faktisk skjedde. Vi har dokumentert flere skredhendelser som ikke har vært kartlagt tidligere, og beregnet en modell for dybde til berg basert både på observasjoner i felt, tolkning av resultater fra fjernanalyser og geofysiske undersøkelser.

Prosjektet har også gjort noe helt nytt som å identifisere både utløsnings- og utløpsområder separat over hele skredløpet.

NVE har skredvarslingsansvaret

Det er NVE som varsler om fare for skred og flom. Varselet er blant annet basert på forhold som nedbør og snøsmelting.

De har også en nasjonal skreddatabase med 60 000 registrerte skredhendelser, men de aller færreste forteller detaljer om forløpet for skredet. Ofte er det bygget på registreringer fra Statens Vegvesen om at skred har stengt en vei.

–  Vi ønsker å forbedre skredvarslingsmetodikken med jord og flomskredvarsel. En slik komplett database hjelper på det, sier Odd Are Jensen fra NVE, som også er involvert i prosjektet.

– Den typen data som er samla på Kvam vil vi gjerne se mer av i den nasjonale skreddatabasen.  

Avhengig av historisk lokalkunnskap

Når man jobber med å kartlegge skredfare, så er noe av det mest grunnleggende å undersøke hvilke skred som har gått tidligere. Data om hendelser i fortiden er viktige for å kunne si hva som kan skje i framtida.

–  Vi har god nytte av å snakke med en bonde som kan fortelle om et skred som gikk på 1700-tallet eller for tre år siden. Nå er denne lokalkunnskapen i ferd med å forsvinne, derfor blir det å samle data fra tidligere hendelser og få det inn i en database viktigere og viktigere, sier Jensen.

Han oppfordrer folk til å selv å registrere skred på www.skredregistrering.no

Kan brukes til å forutsi andre skred

Flomødeleggelsene i Kvam i Gudbrandsdalen viste hvor avgjørende det er å ha en grundig kartlegging av konsekvensen mulige klimapåvirkninger vil ha i et område for å tilpasse og sikre infrastruktur.

–  Vi er klar over at det aldri er mulig å ha en helt komplett database, men her har vi kommet langt, sier Cepeda.

Databasen på Kvam blir nyttig for risikoanalyser på skredområder andre steder i landet. Det skal være mulig å bruke analyser basert på databasen på andre skredutsatte steder som ligner på Kvam med samme type terreng og grunnforhold for å kunne forutsi skred og komme med forslag til sikringstiltak.

–  Mer komplette databaser kan hjelpe oss til å forberede oss på framtidige skredhendelser og til å optimalisere sikringstiltak, sier Cepeda.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta Klima 2050

  • Klima 2050 er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med hovedsete i Trondheim. SINTEF Byggforsk er vertskap for og leder senteret i nært samarbeid med NTNU, NGI og BI
  • Senteret forsker på langsiktige løsninger for reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på det bygde miljø som fuktsikring av bygninger, overvannshåndtering og blå-grønne løsninger. Det ser og på tiltak for forebygging av vannutløste jordskred og for å forbedre beslutningsprosesser som sikrer klimatilpasning av bygg og infrastruktur.        
  • Senteret finansieres av Norges forskningsråd sammen med partnerne i konsortiet som består av Skanska, Multiconsult, Finans Norge, Weber Saint-Gobain, Mesterhus, Norgeshus, Isola, Skjæveland Gruppen, Powel, Statens vegvesen, NVE, Avinor, Jernbanedirektoratet, Statsbygg, Trondheim kommune, Meteorologisk institutt, NGI, BI, NTNU og Sintef.
Emneord