Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Bildet er tatt fra inngangspartiet til bjørnegrotten og innover, og viser arkeologen Heidrun Stebergløkken i aksjon. Bjørnebeina ble funnet langt inne i denne grottegangen.

Mysteriet i bjørnegrotten

De eldste bjørneknoklene vi vet om fra de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland dukket nylig opp i en kalkgrotte. Men grotten inneholdt også et mysterium.

1.9 2017 04:00

For 8300 år siden krøp en brunbjørn inn i en kalkgrotte i Brønnøy kommune i Nordland. Kanskje våknet den aldri opp fra vinterdvalen.

– Dette er de eldste daterte bjørnebeina i nord-Skandinavia, sier postdoktor Jørgen Rosvold ved NTNU om funnet han nylig var med på.

At bjørnen døde under dvalen, er i hvert fall en teori som biolog Jørgen Rosvold mener er sannsynlig. Dette skjer ofte med eldre bjørner og det er ingen spor etter slakting eller gnagemerker fra andre rovdyr på beina.

Denne grotten er vanskelig å komme til. Det er antakelig en hovedgrunn til at bjørnebeina har fått ligge i fred så lenge.

Rosvold er vanligvis å finne ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han og arkeolog Heidrun Stebergløkken fant restene etter bjørnen under et besøk i hula i 2016. Det skulle altså vise seg å være et spesielt funn.


En ansamling av svært godt bevarte bjørnebein. (Foto: Jørgen Rosvold, NTNU)

Hvorfor kullrester?

Men hula har antakelig vært brukt av bjørner senere også. Et annet funn kan tyde på dette. Nemlig kullrester.

– Dette kan være rester etter ildsteder som er brukt for å røyke ut bjørner, sier Rosvold, men understreker at dette er én mulig tolkning.

Kullrestene ble funnet flere steder inne i en trang del av grotten som raskt ville ha blitt røyklagt. Dateringer av kullet viser at det stammer fra flere besøk i løpet av perioden som kalles for førromersk jernalder, mellom 2000 og 2500 år siden.


Et sidekammer langt inne i grotta. Inne i dette lille kammeret lå det kullbiter spredt utover store deler av gulvet, men i enkelte konsentrasjoner. Taket over de områdene som hadde mest kull var helt svart av sot. (Foto: Jørgen Rosvold, NTNU)

Bjørnekultur

Fagfolk vet at jakt på bjørn og handel med bjørneskinn har vært viktig i jernalderen. Fra denne tida er det funnet mange graver hvor de døde har blitt begravd på bjørneskinn. Vi vet at jakt på bjørn i hi med bruk av ild har vært en utbredt metode i flere deler av verden. Men det er få arkeologiske spor etter denne aktiviteten.

Bjørnen har lenge vært en svært viktig del av blant annet samisk kultur. En mengde ritualer var tidligere knyttet opp mot bjørnen og bjørnejakt, med begravelser av bjørneskjeletter.

Kanskje kan aktiviteten i grotten knyttes opp mot slike ritualer, mener Rosvold. Det gamle bjørneskjelettet var nok også synlig for folkene som mange tusen år senere krøp inn i hulen med brennende fakler.

Sørsamiske områder

Mye av Rosvolds feltarbeid finner sted i tradisjonelle sørsamiske områder, og han jobber med å avdekke nye sider ved tidligere samisk bruk av høyfjellet. Samtidig er han spesielt opptatt av biologi i huler. Dette kan være en sjanse til å kombinere disse interessene.

Hos mange urfolk er bjørnen sett på som likestilt med menneskene, ifølge en artikkel skrevet av arkeologen Ingrid Sommerseth ved UiT i tidsskriftet Spor tidligere i sommer.

Over 30 bjørnegraver er funnet i Norge, fra nord i Trøndelag til Finnmark. Alle er funnet i naturlige hulrom under store steiner eller i bergsprekker. Menneske og bjørn begraves i nærheten av hverandre, i ett tilfelle sammen.

Bjørnen var både et kultisk dyr som ble behandlet med respekt og en matressurs.

Videre undersøkelser kan gi oss flere svar på hvordan både mennesker og dyr kan ha brukt slike dype og trange kalkgrotter.


Sedimenter fra prøvestikk inne i grotten ble såldet for å se etter menneskelige avsetninger. (Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.