Eremitten lever, som navnet tilsier, et nokså tilbaketrukket liv og er ikke så ofte ute i dagslys. Men, på varme sommerdager i slutten av juli og i august hender det de tar seg en tur ut. (Foto: Oddvar Hanssen / NINA)

Derfor ble eremitten satt i fengsel

Eremitten er en av Norges sjeldneste biller, og lever kun i asketrær på Tønsberg gamle kirkegård. For å sikre billens framtid i Norge har forskere nå flyttet seks individer til eikehagen ved Berg fengsel.

Om eremittprosjektet

Etter at arten ble gjenfunnet i 2008, er den blitt oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for arter, og den er i tillegg en av de 13 prioriterte artene vi har i Norge. 

NINA har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold utarbeidet et faglig grunnlag for en handlingsplan for eremitten (2010), og har årlig fulgt opp arten med kartlegging og overvåking.

En av konklusjonene i handlingsplanen var at eremitten trolig må settes ut på flere lokaliteter for å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge.

Siden kartlegging ikke har påvist noen nye lokaliteter for arten i Norge, har denne konklusjonene blitt ytterligere styrket.

Eremitten er en stor, brunsvart bille i familien Skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa.

Den var lenge antatt utdødd fra Norge og overraskelsen var derfor stor da den ble gjenfunnet på Tønsberg gamle kirkegård for nesten ti år siden.

– Etter at arten ble funnet igjen, har vi kartlagt og undersøkt store deler av landet fra Telemark til Østfold uten å finne noe spor av den andre steder enn akkurat på denne kirkegården, sier Anders Endrestøl som leder eremittprosjektet ved Norsk institutt for naturforskning.

Eremitten stiller nemlig sære krav til bostedet. Som navnet tilsier, lever den et nokså tilbaketrukket liv, inne i hule trær fylt med vedmuld, en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester fra fuglereder, vepsebol og lignende.

Trærne må i tillegg stå soleksponert, slik at det blir godt og varmt inne i dem.

– Asketrærne på Tønsberg gamle kirkegård har ikke evig liv, og når de på sikt forsvinner, er billene dødsdømte. Eremitter flyr sjelden og ikke særlig langt og greier derfor trolig ikke å spre seg ut fra Tønsberg sentrum for egen maskin, forklarer Endrestøl, spesielt med tanke på at det så pass få områder i Norge som er egnet som levested for arten.

Derfor valgte forskerne å flytte noen individer med håp om å få etablert enda en lokalitet for arten og dermed sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge.

Eremittlarven lever inne i hule trær fylt med vedmuld, en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol og lignende. Etter tre-fire år klekker den til voksen bille. (Foto: Oddvar Hanssen / NINA)

Fra kirkegård til fengsel

– Vi setter eremitten i fengsel, men det er en relativt åpen soning for å si det sånn, sier Endrestøl.

NINA-forsker Anders Endrestøl setter eremitten i fengsel; håpet er at billene i eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg vil sikre at arten overlever i Norge. (Foto: Kim Abel / Naturarkivet.no)

Ifølge Endrestøl er nemlig eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg trolig det beste stedet å sette ut arten i hele Norge.

– Her er det en rekke trær som allerede har hulheter som arten kan bruke, samtidig som det vil være rekruttering av nye trær i fremtiden. I tillegg er det eiketrær, som har et mye lengre liv enn ask, og om utsettingen blir vellykket vil arten kunne leve her svært mye lengre enn på den gamle kirkegården.

Endrestøl berømmer også fengselet som har vært svært velvillige til prosjektet og skjøttet lokaliteten etter råd fra forskerne for å optimalisere den som levested for eremitten.

I starten av august ble derfor tre hunner og tre hanner satt ut i et hult eiketre ved Berg fengsel. To av dem ble hentet fra kirkegården, mens resten var avlet fram i fangenskap. I tillegg ble det satt ut fire larver i samme treet.

– Vi tror det er beste strategien å sette alle ut i samme hulhet for å få i gang en god start her. Vi har testet at de tåler og klarer overgangen fra asketrær til eiketrær, så det blir neppe et problem.

Håpet er at billene formerer seg i treet, og at også larvene overlever og etter hvert bidrar til å øke bestanden. Selve larvestadiet tilbringes inne i vedmulda i treet, og det tar tre til fire år før larven klekker til en voksen bille.

Voksenstadiet varer bare i to til fire uker, og i løpet av denne tida skal neste generasjon eremitter sikres. På varme sommerdager i slutten av juli og i august hender det at eremitten tar seg en tur ut. Hannene kan da sitte i åpningen av hulheten å lokke på hunner med feromoner, kjemiske forbindelser, som vi også kan lukte.

– Det lukter faktisk som fersken, og når vi kartlegger trærne kan vi av og til kjenne på lukten at her må det være en voksen hann et sted før vi får øye på den, sier Endrestøl.

Billeekspert Oddvar Hanssen i NINA undersøker ei hul eik ved Berg fengsel. Forskerne har lenge vurdert denne eikehagen som den trolig beste utsettingslokaliteten for arten i Norge, og nå har eremitten endelig flyttet inn. (Foto: Anders Endrestøl / NINA)

Følger opp med årlige utsettinger

For å forhindre at billene rømmer fra fengselshagen ble åpningen av hullet kledt igjen med netting.

Forskerne vil dessuten følge opp med årlige utsettinger for å sikre at alle generasjonene blir representert.

– Vi må trolig sette ut ytterligere individer i mange år fremover for også å sikre et visst genetisk mangfold. Men jeg har stor tro på at eikehagen ved fengselet vil lukte fersken i framtiden, forsikrer Endrestøl.

Powered by Labrador CMS