Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Hvordan kan læreren hjelpe barn som sliter med å komme overens med de andre i klassen? Forskere har nå laget et skjema som kan hjelpe læreren å kartlegge barnas sosiale ferdigheter.

Så enkelt kan læreren vurdere barnas sosiale ferdigheter

Forskere har utviklet et eget skjema som læreren kan bruke når hun vurderer elevene. Det tar ikke mer enn to minutter per elev og gir en pekepinn på hvilke ferdigheter læreren, eleven og foreldrene kan jobbe med. 

17.6 2017 04:00

Er du en av de som tenker at sosial kompetanse bare handler om å være sosial? At om at barnet ditt har venner er en indikator på at det har god sosial kompetanse?

Vel, det er litt mer komplekst enn som så, sier Anne Arnesen, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

– Hvis jeg måtte forklare hva god sosial kompetanse er i én setning, så ville jeg si at det er summen av å mestre sosiale ferdigheter som andre vurderer som viktige i gitte sosiale situasjoner.

Slike ferdigheter er viktige for hvordan eleven har det på skolen, men også for hvordan han eller hun greier seg i samfunnet og senere i arbeidslivet.

Utvikles over tid


Anne Arnesen er stipendiat ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– Sosial kompetanse utvikles over tid og handler om å kunne vise ansvarlighet, innlevelse i andres situasjon, ha selvkontroll, kunne samarbeide, hevde seg selv positivt, kommunisere og inkludere andre. På skolen er det først og fremst læreren som vurderer om barna har den kompetansen de trenger for å være og lære sammen med andre, sier Arnesen.

Hun forklarer at det å være sosial, er en egenskap som utvikles når vi samhandler med andre. Helt fra vi blir født. 

– Sosial kompetanse er noe man oppnår gjennom trening og mestring av flere forventede sosiale ferdigheter. Og det er som med alle andre kompetanser: At trening gjør en god. De aller fleste barn viser god sosial kompetanse i ulike sammenhenger både i og utenfor skolen. Andre får derimot ikke helt til å være sammen med andre på en sosialt akseptert måte. Det kan også gjøre at de strever i den skolefaglige situasjonen i klasserommet og hindres fra å lære godt.

Men hvordan kan læreren oppdage og hjelpe de som sliter?

Hvordan hjelpe de som sliter?

Arnesen er spesialpedagog og interessert i de barna som strever i sin sosiale og skolefaglige læring. Hva er det de strever med og hvordan kan vi hjelpe dem så tidlig som mulig?

I arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin har hun gjort et dypdykk i forskningslitteraturen på området. Hun oppdaget at det per i dag ikke finnes et eneste forskningsbasert observasjonsskjema på norsk, med klare ferdigheter, som lærere enkelt kan bruke i sitt daglige arbeid for å vurdere barns sosiale ferdigheter.

– Da må vi begynne der, tenkte Arnesen, vi må utvikle og kvalitetsvurdere et observasjonsskjema som lærere kan bruke i skolen.

Arnesen mener at det er tankevekkende at vi har mye kartlegging av faglige ferdigheter i skolen, men ingen som raskt og enkelt kan brukes for å vurdere sosiale ferdigheter. Dette er jo også viktig for hvordan barn lærer og trives på skolen. Og nettopp sosial kompetanse er grunnleggende for å delta i skolen, samfunnet og senere i arbeidslivet.

Arnesen og hennes forskerkollegaer har nå kvalitetsvurdert observasjonsskjemaet «The Elementary Social Behavior Assessment» (ESBA), videreutviklet det for norske forhold, og prøvd det ut i norske skoler. De ville teste kvaliteten på det og finne ut:

  • Er det lett å bruke?
  • Fanger lærerne opp de barna som strever ved å bruke skjemaet?
  • Er skjemaet egnet for hele barnetrinnet og skoler over hele landet?

Da svaret ble ja på alle spørsmålene, publiserte Arnesen og hennes kollegaer sine funn i det britiske tidsskriftet Emotional and Behavioural Difficulties.

12 viktige ferdigheter

Nå, etter å ha forsket på temaet, vil Arnesen helst bruke 12 utsagn for å forklare hva gode sosiale ferdigheter er i en læringssituasjon på skolen. Et utsagn for hver ferdighet som barn må mestre for å klare seg i skolehverdagen og som læreren kan bruke når hun vurderer barnets sosiale ferdigheter:

1. Hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder

2. Følger lærerens beskjed

3. Viser god arbeidsinnsats

4. Sitter ved plassen sin og jobber når det er forventet

5. Ber om hjelp på en hensiktsmessig måte

6. Oppfører seg som forventet i klasse- og undervisningsrommet

7. Følger regler selv om jevnaldrende oppmuntrer til å bryte dem

8. Oppfører seg som forventet utenfor klasse- og undervisningsrommet

9. Håndterer/regulerer sine følelser på en hensiktsmessig måte

10. Kommuniserer greit med jevnaldrende uten å provosere eller være negativt innstilt

11. Går godt overens med jevnaldrende

12. Løser konflikter med jevnaldrende uten hjelp fra voksne

På lag med foreldrene og eleven

– Det som er fint med disse, er at det som vurderes, er beskrevet med positivt ladede ord. Det står ikke «Hører ikke på læreren», men «Hører etter når læreren snakker og gir beskjeder», forteller Arnesen.

At et utsagn er positivt ladet, understreker også at dette er et læringsmål som læreren skal streve etter at alle elever skal nå. Læreren skal vurdere hver elev ut ifra en tregraders skala fra «Mestrer» og «Trenger å forbedre» til «Trenger å lære» ferdigheten.

– Om det er mange ferdigheter som en enkelt elev sjelden eller aldri viser, så er det et signal om at her må eleven få grundig hjelp av læreren til å lære seg den, sier Arnesen.

Arnesen understreker også at læring av sosiale ferdigheter og resultatene av kartleggingen må kommuniseres godt til elevene og foreldrene og at det må jobbes både hjemme og på skolen for å oppnå raskere resultater.

– Det er klart at hvis læreren skal hjelpe elevene til å mestre sosiale mål, må læreren ha både elev og foreldre med på laget, mener Arnesen.

Kartlagt 800 elever på 1. til 6. trinn

For å vurdere kvaliteten på observasjonsskjemaet i norske skoler måtte forskerne kartlegge elever i landets forskjellige områder, på forskjellige skoler og i forskjellige klasser.

Skjemaet viste svært god kvalitet uavhengig av hvor i landet lærervurderingene ble gjennomført. De brukte også et spørreskjema til foreldre for å se om ulike sosiale bakgrunnsfaktorer, som foreldrenes utdanning og økonomi, familiesammensetning, søsken og kjønn kunne forklare eventuelle variasjoner i resultatene.

Totalt var nærmere 800 elever og 151 lærere med i studien. Elevene ble observert og vurdert to ganger med åtte ukers mellomrom. Det gjorde forskerne for å undersøke om det var samsvar mellom lærernes vurdering av de samme elevene på de samme spesifikke ferdighetene på to forskjellige tidspunkter. Det viste seg at det var det – altså viste vurderingsskjemaet å ha såkalt god stabilitet.

Ett til to minutter per elev er nok

Lærerne måtte vurdere sosiale ferdigheter på hver elev på to skjemaer. Det første var et kort skjema kalt «The Elementary Social Behavior Assessment» (ESBA) og et mer omfattende, som heter «Social Skills Rating System for Teachers» (SSRS-T). Det viste seg at det førstnevnte skjemaet, ESBA, var nok til å vurdere elevenes sosiale ferdigheter.

– Det er klart at det betyr noe for lærerens hverdag, å kunne bruke ett til to minutter på å vurdere hver elev, sammenlignet med det å bruke 20 minutter, sier Arnesen.

Feedback på læreren

Det å vurdere barns spesifikke læringsbehov er viktig. Hvis en hel klasse skårer dårlig på for eksempel «Sitter ved plassen sin og jobber når det er forventet», så er det et signal til læreren. Da burde kanskje hun eller han gjøre noen forandringer ved å vise og forklare for alle elevene hva de skal gjøre for å mestre denne ferdigheten.

– Dette er jo en vinn-vinn sak. Elevene får hjelp der læringsbehovet ligger, men lærerne får også hjelp til å se hva som fungerer, og hva som ikke fungerer i klasserommet, sier Arnesen.

Arnesen er entusiastisk på vegne av elever, lærere og spesialpedagoger. Hun vet at mange som jobber i skolene har etterspurt nettopp et slikt verktøy. Alle barn har potensial å utvikle seg, også sosialt. Noen trenger bare mer trening enn andre. Det gis best i naturlige læringssituasjoner under ledelse av læreren og i samhandling med andre barn.

– Vi håper at observasjonsskjemaet vil øke forståelsen for hva den enkelte strever med for å gi tidlig læringsstøtte. Vi ser også at det er liten innsats som skal til for å løfte en elev fra «Grunn for bekymring» til «mestring». Det er godt for eleven. Og det er godt for foreldre og lærere, avslutter Arnesen.

Observasjonsskjemaet kan tilsendes ved henvendelse til Anne Arnesen

Referanse:

Arnesen, Smolkowski, Ogden og Melby-Lervåg (2017): Validation of the elementary social behaviour assessment: teacher ratings of students’ social skills adapted to Norwegian, grades 1-6. I: I: Emotional and Behavioural Difficulties, Online first.

Jensen, H. m.fl: Utvikling av sosial kompetanse. Veilder for skolen fra Utdanningsdirektoratet. (pdf

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Arnesens 5 tips til lærere og foreldre for å utvikle barns sosial kompetanse

Fortell og forklar barna hva som er forventet, - altså ikke fortell hva som ikke er forventet

Ta barna med i samtaler om hvorfor hver ferdighet er viktig

Vær konkret og vis barna hva som er forventet. Øv sammen

Anerkjenn barnas positive sosiale handlinger

Vær i forkant – oppmuntre barna til å vise sine sosiale ferdigheter - ikke vent på «krisen»