Professor Brian Cox er kjendis i Storbritannia, USA og Australia.

Den britiske partikkelfysikeren er professor ved University of Manchester. Han er også kjent for TV-programmer og bøker der han forklarer komplekse temaer som big bang på en måte som folk kan forstå.

Han holder forelesninger ved University of Manchester og jobber ved verdens kraftigste akselerator, CERNs Large Hadron Collider – blant annet med Higgs-bosonet.

For tiden arbeider han ved CERNs ATLAS-eksperiment i jakten på nye elementærpartikler.

På turné med stort vitenskapsshow

Brian Cox er på turné i Storbritannia og Skandinavia med det underholdende showet sitt, der han forklarer de nyeste teoriene om universets opprinnelse, livet på jorden og alt imellom.

I fjor slo turneen hans verdensrekorden for antall billetter solgt til vitenskapsshow (75 193 i alt).

Nå har Brian Cox alliert seg med den britiske komikeren Robin Ince. Sammen har de BBC-radioprogrammet «The Infinite Monkey Cage» – der de blander vitenskap og komedie og drøfter aktuelle emner.

Videnskab.dk snakket med Cox like før showet i København for å høre hva han mener om god vitenskapsformidling, og hva forskere kan levere i en verden preget av falske nyheter og alternative fakta.

Se hva han hadde å fortelle i videoene under.

Professor Brian Cox var i København i mai 2017, og han ga oss tre tips om vitenskapsformidling. (Video: videnskab.dk/YouTube)

• Les også: Det er bare å pakke romkofferten

Råd nummer 1: «Gjør noe du elsker»

Det første rådet til forskningsformidlere er å elske det de gjør, og at de må kjenne fagområdet inn og ut.

– Det lyder kanskje innlysende, men det er faktisk ganske vanskelig, uttaler han.

– Jeg foreleser i spesiell relativitetsteori for førsteårsstudenter ved University of Manchester, og man skulle tro at det er enkelt. Før fikk 17-18-åringer undervisning i den mest grunnleggende utgaven av denne teorien. Det er ikke vanskelig fra et matematisk synspunkt, men konseptuelt er det ganske interessant. Men selv om jeg har undervist i det i seks år, lærer jeg noe nytt om teorien hvert eneste år. Man skulle ikke tro det var mer å lære om det, men det er det, forteller Cox.

En forsker kan ha akseptert et emne som en sannhet for lenge siden, men formidlingen av emnet til et ikke-vitenskapelig publikum tvinger deg til å reevaluere din egen forståelse, forklarer han.

– Det viser seg at vi alltid finner et punkt der vi må si: «Forstår jeg egentlig dette fullt ut?» Det er en veldig berikende opplevelse hvis man er helt ærlig med seg selv.

• Les også: Kvinnelige romforskere blir mindre brukt

Råd nummer 2: «Øvelse gjør mester»

Råd nummer to er ganske enkelt å øve seg.

Brian Cox begynte med vitenskapsformidlingen sin ved University of Manchester da han skulle hjelpe til med å organisere i rekke fysikkseminarer for skoleelever.

Det var nervepirrende å stå overfor en hel sal full av barn, forteller Cox, men opplevelsen gjorde at han fikk øvelse i å fremstille komplekse emner på en enkel måte.

Mediegjennombruddet kom helt tilfeldig. Cox var politisk engasjert da han arbeidet med doktorgraden sin og bidro i en rekke radioprogrammer der han protesterte mot kutt i forskningsbudsjettene.

– Ganske mange av oss var involvert i lobbyvirksomhet. Jeg ble intervjuet på radio og på TV, der jeg kranglet noen politikere. En eller annen fra BBC spurte: «Si meg, har du ikke lyst til å lage et program?» Så det skjedde ved en tilfeldighet. Jeg var i gang med doktorgraden min, og så kranglet jeg med en eller annen statsråd som jeg i dag heldigvis har glemt alt om, forteller Cox.

• Les også: Nytt CERN-resultat kan vise hittil ukjent partikkel

Forskerne er glade når de tar feil

Vi spør Cox om utfordringene som forskerne og forskningsformidlerne står overfor i dag. 

– Vi ser ut til å ha havnet i en slags polarisering i samfunnet – i hvert fall i USA og i Storbritannia. Jeg er ikke sikker på at det gjelder Skandinavia, men det ser ut til at folk utvikler et synspunkt som blir rotfestet, sier han.

Og her kan vitenskapen spille en rolle, mener Cox.

– Vitenskap er en ydmyk virksomhet. Vitenskap er basert på ideen om at vi ikke vet noe. Vi har ingen helt aksiomatiske (umiddelbart innlysende, red.) overbevisninger som vi holder fast i på tross av evidens. Tvert imot. Jeg tror faktisk at en vitenskapelig utdanning kan bidra til at vi blir glade når det viser seg at vi tar feil, sier Cox.

Han mener at det å sette pris på å finne svar som ikke nødvendigvis stemmer med det du trodde i utgangspunktet, er noe flere kan lære av forskere. 

– I vitenskapen tar du feil nesten hele tiden. Og når du tar feil, kan du utelukke noe, og da har du lært noe nytt om naturen. Målet er å forstå naturen, så enkelt er det. Målet er ikke å ha rett. Og det er viktig, fordi visse politiske ledere, men mange andre også, vil bevise at de har rett. Men forskerne liker ikke å ha rett, de vil bare vite mer. Det er noe vi kan tilføre den offentlige diskursen. Jeg synes det er et veldig viktig poeng.

• Les også: Kvantefysiker får pris for dataspill

Råd nummer 3: «Tro på deg selv, men uten å være arrogant»

Men hvordan kommer forskerne til orde i en verden som flyter over av alternative fakta og falske nyheter?

Ifølge Brian Cox krever det en viss ydmykhet når man formidler kunnskap, for eksempel om klimaendringer.

– Vi forskere påstår ikke at vi har det korrekte svaret, for det har vi nok ikke, som i de berømte ordene «alle modeller er feil». Men svaret vil ligge et sted innen de angitte tallverdiene, og hvis vi har gjort et godt arbeid, har vi gjort feilene riktig, og innen det intervallet har vi den riktige forutsigelsen. Hva er alternativet? Å gjette? Det gir jo ikke mening. Vitenskapen er den beste muligheten for tiden. Den beste løsningen er et ydmykt utsagn.

Ifølge Cox er det problematisk når forskerne sitter med nesa i sky og gir kunnskapen videre som dommere over alle avgjørelser.

– Det er ett av de problemene vi har når vi skal formidle vitenskap: Vi virker som om vi gir det endelige svaret. Som de som sier: «Du tar feil», og «Du har rett». Hvis man gjør det sånn, er det veldig vanskelig å få folk med på det som uten tvil er den riktige måten å gjøre det på; nemlig å gjøre det beste vi kan med den kunnskapen og de dataene vi har i dag. Det vil jeg virkelig forsvare: Vitenskap er menneskets beste håp på visse områder der vitenskapen kan brukes.

Men til syvende og sist mener han en god formidler bør stille seg selv et ganske enkelt spørsmål: «Hva er min oppgave her?»

– Vi forsøker ikke å virke smartere enn alle andre; som en guru på en scene. Vi forsøker å engasjere, begeistre og underholde. Og forhåpentligvis også gjøre folk oppmerksomme på denne spesielle tenkemåten som er et avgjørende grunnlag for sivilisasjonen vår.

Du kan se mer av intervjuet med Brian Cox i videoen under.

Her forteller Brian Cox om utfordringen for forskningsformidlingen i en tid der fake news spres like raskt som fakta. (Video: videnskab.dk/YouTube)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.