Det er fristende å helle nytt vann på sin brukte vannflaske – men er det også klokt? Som så ofte er ikke svaret helt klokkeklart.

Kan jeg bruke vannflasken på nytt?

Spør en forsker:

På nettet kan vi lese advarsler mot å bruke vannflasker flere ganger. Men hva er sant, og hva er hysteri?

30.5 2017 04:00

Du er på vei til trening. Utenfor steker solen, og du vet at når du har stått et halvt minutt på tredemøllen, kommer svetten til å renne i strie strømmer.

Du ser på den tomme flasken det har vært vann på. Er det ikke et opplagt valg å fylle den med vann fra springen?

Men en av våre lesere, Troels, har hørt at det kanskje ikke er så lurt. Han forstår bare ikke helt hvorfor.

«Hver gang jeg gjenbruker en vannflaske, har jeg den advarselen i bakhodet, men jeg kan altså ikke se hvorfor det skulle være et problem. Kan dere ikke hjelpe meg med enten å få den dumme tanken ut av hodet – eller fortelle meg hva problemet er?» skriver Troels.

– Vann er vann

Advarslene på nettet går blant annet ut på at flasken kan gi fra seg skadelige stoffer, skriver Troels.

Vi ringer førsteamanuensis Anders Egede Daugaard, som arbeider ved Dansk Polymer Center ved institutt for kjemiteknikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU). Polymerer er en samlebetegnelse for plast.

Men Daugaard kan ikke se noe problem med å bruke en plastflaske igjen.

– Det nye vannet er ikke mer problematisk enn det vannet som opprinnelig var i flasken. Vann er vann, slår han fast.

Bruk emballasjen til det opprinnelige formålet

Det er imidlertid viktig å notere seg det sentrale ordet: «Igjen».

Når vi bruker emballasje flere ganger, bør vi bruke den til det samme, forteller miljøkjemiker Charlotte Legind.

Hun arbeider i det danske Fødevareestyret, med avsmitte fra emballasje og risikohåndtering av kjemiske stoffer.

– Hvis du kjøper en flaske med vann, kan du bruke den til det igjen. Reglene for plast sier at det skal testes i forhold til de matvarene den kommer i kontakt med, sier Legind.

Plastflasker avgir veldig få stoffer

Plastemballasje vil som regel avgi noen kjemiske stoffer. Men selv om det lyder ubehagelig, er det også strenge regler for dette, forteller Legind.

Reglene setter klare grenser.

Plastflasker er typisk laget av PET (polyethylenterephthalat), som har en liten avsmitte, supplerer seniorrådgiver Gitte Alsing Pedersen ved DTU Fødevareinstituttet.

– Den formen for plast inneholder veldig få tilsetningsstoffer og slipper fra seg veldig lite. Og vann trekker ikke til seg så mange stoffer. Syre eller fett er verre. Hvis du bruker flasken til vann igjen, burde det ikke være problemer.

Legg ikke flasken i solen

Du kan altså trygt fylle på mer vann i en vannflaske.

Men du bør være forsiktig med å etterlate den i solen.

– Jo høyere temperaturer, jo større avsmitte blir det. Plast er produsert av noen byggesteiner, såkalte monomerer, og det kan teoretisk sett være rester i flasken som kan migrere ut i vannet, sier Gitte Alsing Pedersen.

– Det kan være migrasjon av utgangsstoffer eller hjelpestoffer.

Varme og alkohol er dårlig kombinasjon

Anders Egede Daugaard fra DTU påpeker at varme har betydning. Hvis det skal være en hypotetisk risiko, må det enda en faktor inn i bildet, mener han.

– I prinsippet kan stoffer av lavere molekylvekt skilles ut hvis du kombinerer høy varme og alkohol. Alkohol gjør at nedbrytningsprosessen går raskere. Du bør altså ikke fylle plastflasken med alkohol og la den ligge i en måned i en varm vinduskarm, sier Anders Egede Daugaard.

Troels kan altså trygt fylle flasken med vann når han skal på trening. Derimot – påpeker forskerne – bør han kanskje ha betenkeligheter i en annen retning.

Bakterier elsker munnstykket

Når man drikker av en vannflaske flere ganger, hoper det seg opp bakterier, særlig ved munnstykket.

Ifølge mikrobiolog Tina Birk fra forskningsgruppen for mikrobiell matvaresikkerhet på DTU Fødevareinstituttet, er mengden avhengig av om man skyller flasken mellom bruk.

Birk refererer til en studie som i 2002 ble publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Public Health, der forskere undersøkte vannflaskene til 76 skoleelever. Nesten to tredjedeler av flaskene hadde bakterienivåer som lå over det tillatte nivået i drikkevann. Forskerne mente det var fordi flaskene lå lenge i romtemperatur.

– De er ikke helt rene

Et annet forsøk, utført av fem studenter i bioteknologi ved Aarhus Universitet i Danmark, viste lignende tendens. Etter å ha gjenfylt 15 flasker med vann fra springen hver dag i fem dager målte de bakterieinnholdet i flaskene og kunne konstatere at tallet var åtte ganger høyere enn for vann fra springen.

Det var flasker som ble vasket underveis. For de uvaskede flaskene var tallet 16 ganger høyere. Det er snakk om et veldig lite forsøk utført av studenter, men den gang ga overlege Kåre Mølbak fra det danske Statens Serum Institut støtte til konklusjonen:

– Det er mange som tror flaskene er egnet til gjenbruk, men det er de ikke. Det er ikke direkte helseskadelig, men de er på ingen måte rene, sa han ifølge bt.dk.

Forsøket sier likevel ikke noe om hvor høyt bakterienivået var. Dessuten, påpeker Tina Birk, er bakteriene i plastflaskene ikke nødvendigvis farlige.

Skyll flasken

Hvis man skal bruke flasken sin på nytt, er det en god idé å forsøke å rengjøre den. Det kan du gjøre ved å skylle den grundig – men ikke sett den i oppvaskmaskinen, sier Gitte Alsing Pedersen.

– Teknisk sett burde PET tåle 70 grader, men jeg anbefaler det ikke. Man risikerer å legge den for tett på varmeelementet, og jeg synes jeg har observert at de blir misdannet, sier hun.

– Selv skyller jeg dem med litt oppvaskmiddel før jeg bruker dem igjen. Det handler om vanlig sunn fornuft.

Plastflasker være laget for engangsbruk

Når alt kommer til alt, er en plastflaske fra produsentens side bare laget for å bli brukt én gang, påpeker kommunikasjonssjef for den danske Plastindustrien, Asbjørn Lindsø. Derav navnet «engangsemballasje».

– De er laget til engangsbruk – ikke fordi det er noe skadelig i dem, men mer fordi de er vanskelige å rengjøre. Det er lettere å rengjøre en flaske med større munning, noe som jo også er grunnen til at drikkeflasker typisk har en større åpning, forklarer Lindsø, som likevel bruker flaskene flere ganger selv.

– Som produsent sier man engangsbruk for å være på den sikre siden, for da risikerer vi ikke å få et søksmål på halsen. Men man kan godt drikke av dem flere ganger.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Plastflasker

Plastflasker er typisk beregnet til væsker ved romtemperatur, og det er derfor en dårlig idé å helle på for eksempel varm saft eller legge dem i fryseren.

Flasker bør generelt ikke gjenbrukes til annet enn det de er beregnet til. Er flasken din laget til å oppbevare vann, bør du bare oppbevare vann i den.

Hvis man har hatt kjemikalier i en plastflaske, må man under ingen omstendigheter avlevere den til gjenbruk.

Referanse: Fødevarestyret

EUs plastliste

EU har en såkalt plastpositivliste med alle stoffer som er godkjent til plastmaterialer.

Hvis du kjøper en plastflaske i EU, kan du derfor i utgangspunktet være sikker på at den er laget av et godkjent stoff.

Det kan også være fastsatt spesifikke grenser for de enkelte stoffene. Les mer i boksen under artikkelen.

Fakta

En lav molekylvekt betyr ofte, men ikke alltid, at et stoff lettere kan bli opptatt i kroppen.

Strenge regler for materialer til matvarer

Reglene for matvarekontaktmaterialer – inkludert plastflasker til mineralvann:

Den overordnede forordningen (1935/2004) om materialer og gjenstander bestemt til kontakt med matvarer sier blant annet at materialene ikke må avgi smak, lukt og stoff i helseskadelige mengder til matvarene.

Dessuten er det plastspesifikke krav i forordning (10/2011) om plastmaterialer og gjenstander absolutt til kontakt med matvarer, inkludert en liste over de stoffene som i utgangspunktet kan brukes til produksjon av plasten. For disse stoffene kan det også være fastsatt spesifikke grenser for avsmitten til matvarer.

For plast til matvarer er det et generelt krav om at det ikke må skje en «samlet avsmitte av stoff» på mer enn 60 milligram per kilogram matvare.

Referanse: Charlotte Legind, Matvarestyret

Emneord