Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
For å bli en vellykket instagrambruker trenger man både kompetanse i å tolke og forstå sosiale normer på nett i tillegg til kompetanse i å kommunisere visuelt gjennom bilder, kommentarer og likes.

Derfor bruker ungdom så mye tid på Instagram

Ungdom som bruker bildedelingstjenester utvikler en sterk bevissthet i forhold til seg selv og sine identiteter, både online og offline.

1.6 2017 04:00

Det begynte med sosiale medier som Twitter og Facebook. Så kom bildedelingstjenester som Snapchat og Instagram.

Et bilde sier mer enn tusen ord. 

Forskerne Hans Christian Arnseth og Hilde Vere Hilmarsen har nylig publisert en studie om ungdom og Instagram i Tidsskrift for Ungdomsforskning.

De har intervjuet et utvalg fjortenåringer om hvordan de bruker Instagram. Ungdommene har alle vært instagrambrukere i to til tre år. Det forskerne ville finne ut av var hvordan og hvorfor ungdom deler bilder på Instagram og hva det betyr for identiteten og selvbildet deres.

Utvikler identiteten sin sammen med andre

− Vi har hatt som utgangspunkt at identitet utvikles i sosial samhandling med andre, forklarer Arnseth. Vi er hverken «født sånn» eller «blitt sånn», men «den vi er» skapes, utvikles og opprettholdes i samspill med andre mennesker, kulturen og miljøet rundt oss.

− De fleste ungdommene er bevisste på at bilder de deler blir sett og vurdert av andre. Det at unge mennesker deler bilder av seg selv har gjort livet deres langt mer synlig enn ungdomstiden var tidligere.

Og dette gjør noe med oss, mener Arnseth.

Skaper seg selv

− Det er fortsatt viktig, men kanskje mer utfordrende, å kontrollere inntrykkene andre får av oss som person. Gjennom klesstil, gester eller handlinger prøver vi å skape bestemte uttrykk som gir andre i omgivelsene bestemte inntrykk av hvem vi er. Det å «skape seg selv» baserer seg på en selektiv fremstilling der vi fremholder karakteristikker som vi tror vil gi ønsket respons fra andre. Vi jobber hele tiden med å posisjonere oss i et sosialt felt.

Men er ikke det noe vi alltid har gjort?

− Det er klart at folk til alle tider har hatt behov for å vise seg fra visse sider, og det å prøve å manipulere virkeligheten er ikke noe nytt. Men forskjellen er at tempoet og synligheten er mer omfattende enn før. Og mediene er så mye mer teknisk sofistikerte.

− For å spille spillet trenger man kompetanse i å tolke og forstå sosiale normer og regler for sosialt samspill på nett og kompetanse i å kommunisere visuelt gjennom bilder, kommentarer og likes. Man må også utvikle ferdigheter i digital bildebehandling og bearbeiding. Dette er ikke noe ungdommene lærer på skolen. Men de lærer det likevel. Og de sitter ikke tomhendte igjen. Dette er kunnskap og ferdigheter som kan være nyttige i framtidens arbeidsliv.

Viktig å fremstå som sosialt attraktiv

– Det kommer neppe som noe sjokk at når ungdommene som ble intervjuet delte bilder på Instagram, så la de i stor grad vekt på positive verdier, sier Arnseth. 

De fremstilte seg selv som omgjengelige, aktive, sosiale og glade, og de la vekt på aktiviteter som skildrer vellykkethet, eventyrlyst og humor.

– De ønsket å fremstille seg som sosialt attraktive for å få sosial anerkjennelse, sier Arnseth. Det er dette han kaller identitetskonstruksjon.

Forskerne fant også en viss forskjell i måten ungdommene profilerte seg på avhengig av om instagramkontoen deres var lukket eller om den var åpen for hele omverdenen.

Den lukkede kontoen kunne være ganske hverdagslig, mens på den offentlige gjaldt det å fremstille seg selv som interessant, vellykket og pen.

– Dette tydeliggjør ytterligere hvordan det billedlige uttrykket som konstrueres er gjensidig avhengig av hvem de ønsker å fremstå som samt hvilket publikum de adresserer, sier Arnseth.

Bildene krever mye arbeid

− For ungdommene er Instagram først og fremst en arena for vennskap, interesser og selvpresentasjon. Deling av bilder er tidkrevende, og det ligger mye arbeid bak bildene deres. De skal komponeres, redigeres, kontrolleres og tilpasses. Livet på Instagram stiller ungdommene til stadighet overfor vurderinger om hvem de er sammenlignet med andre, hvordan de tror at andre oppfatter dem og hvordan de ønsker å bli oppfattet.

− Kompetanseaspektet, som jeg har sagt litt om tidligere, gjør ungdommene i stand til å delta i det sosiale livet, til å opprettholde og pleie vennskap med andre.

Hvordan ungdommene fremstiller og konstruerer identiteten sin henger altså tett sammen med hvor flinke de er til å kommunisere.

− Generelt kan vi si at de som bruker bildedelingstjenester utvikler en sterk bevissthet i forhold til seg selv og sine identiteter, både online og offline, avslutter Arnseth.

Referanse:

Hans Christian Arnseth og Hilde Vere Hilmarsen: Livet på Instagram - Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskapTidsskrift for ungdomsforskning. 2017. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.