Etter tolv uker med 4x4-intervaller hadde diabetikere høyere oksygenopptak og redusert risikoen for hjerte- og karsykdommer. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hard intervalltrening er bra for diabetikere
Intensiv intervalltrening reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karlidelser hos voksne med type-2 diabetes, viser en ny studie.
I en delstudie gjennomført ved Høgskolen i Sørøst-Norge ble 38 diabetespasienter delt inn i to grupper som fulgte hvert sitt treningsprogram i tolv uker.
Halve pasientgruppa gjennomførte intensiv intervalltrening i form av såkalt 4x4-intervaller.
Det innebærer fire intervalldrag på fire minutter hver, og der pulsen under siste del av dragene skal ligge mellom 85 prosent og 95 prosent av makspulsen. Makspuls er hjertets maksimale antall slag per minutt.
Den andre halvdelen av pasientgruppa trente med moderat intensitet, men i stedet én time hver gang. Det tilsvarte samme kaloribruk som intervallgruppa.
Begge gruppene trente utendørs tre dager i uka.
Klare forskjeller
Resultatene viste klare forskjeller i endret kondisjonsnivå for de to gruppene.
Etter de 12 ukene med 4×4-intervaller tre dager hver uke hadde det maksimale oksygenopptaket til deltakerne i intervalltreningsgruppa økt med hele 21 prosent.
De som trente moderat – det vil si med makspuls på 70 til 75 – hadde ikke økt oksygenopptaket sitt i det hele tatt.
I tillegg til maksimalt oksygenopptak forbedret intervallgruppa også langtidsblodsukker, det vil si gjennomsnittlig blodsukker de siste seks til tolv ukene enn de som trente med moderat intensitet. I tillegg fikk forbedret kroppsvekt og BMI.
Mindre risiko – mindre medisin
– Reduksjonen i langtidsblodsukker etter intervalltrening antyder en redusert risiko for hjerte- og karsykdom på omtrent åtte til ti prosent etter bare tolv uker med trening. Det er en betydelig endring, sier Eva Maria Støa. Hun ledet studien som en del av sitt doktorgradsarbeid.
Resultatene tyder på at intervalltrening med høy intensitet er et effektivt supplement til, og som til og med kan redusere, medikamentell behandling for å senke risikofaktorer ved type 2-diabetes, skriver forskerne bak studien.
– Vanligvis får diabetespasientene råd om å trene med moderat intensitet. Men vår forskning antyder at høy intensitet er best, sier Støa.
Alle aldere – og aldri for seint
I en annen studie i doktorgradsarbeidet hennes undersøkte hun og kolleger ved HSN og NTNU om alder er av betydning for treningsutbyttet ved høyintensiv intervalltrening.
Her ble 94 deltakere med treningsnivå som er typisk for sin alder delt inn i seks ti-års aldersgrupper. I denne studien trente deltakerne tre økter i uka i åtte uker, hvor intervallene igjen var 4x4 intervaller med en intensitet til 90–95 prosent av makspuls.
Studien viste at den prosentvise økningen i maksimalt oksygenopptak var omtrent den samme uansett alder etter intervalltreningen.
– Vi har ikke sett andre studier som har sammenlignet effekt av denne formen for trening i ulike aldersgrupper med kondisjonsnivå som er typisk for deres aldersgrupper, sier Støa.
– Dette viser at alle aldre har et stort potensial til å øke sin kondisjon og at effekten er veldig lik uansett alder. Det er altså aldri for sent å begynne å trene, smiler hun.
Referanse:
Støa, E.M.: The effect of training intensity, age and diet on aerobic capacity and metabolic risk factors; testing procedures and training interventions. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Sørøst-Norge. (2017)
