Wenche Eikrem (f.v.), Bente Edvardsen og Stein Fredriksen har ansvaret for Nordens største algesamling. Den inneholder 2100 algestammer fra både ferskvann og saltvann.

Vil bruke alger til fiskefôr og medisiner

Nordens største algesamling ligger midt på Blindern. Algene kan brukes til alt fra mer miljøvennlig fiskefôr til nye medisiner.

2.5 2017 04:00

Bak noen bortgjemte kontorer i fjerde etasje i Biologibygningen på Blindern ligger en av de kanskje mest ukjente, men likevel mest spennende samlingene i landet: Nordens største algekultur-samling. Den inneholder 2100 encellete og flercellete algestammer fra både saltvann og ferskvann.

Algestammene er isolert i hvert sitt reagensrør og fordelt i rom med forskjellige temperaturer og lysforhold. Inne i det kaldeste rommet huses algene fra Arktis. I hvert av reagensrørene kan det være millioner av alger.

– Algesamlingen er en levende biobank og brukes til både forskning, innovasjon og undervisning. Kall den gjerne en botanisk hage for alger. Det er viktig å studere det biologiske mangfoldet i havet. Mye er dårlig undersøkt. Algene blir beskrevet i detalj. Noen av dem er nye for vitenskapen, forteller professor Bente Edvardsen på Institutt for biovitenskap ved UiO.

Kommersiell bruk

Den eldste algestammen er 80 år gammel. Siden den gangen har biologer dyrket frem stadig nye alger. Algesamlingen er nå tilgjengelig for alle.

– Alger har et stort potensial for fremtiden. Vi er bare i startgropen til hvordan de kan utnyttes, forteller professor Stein Fredriksen på Institutt for biovitenskap.

Tang og tare, som er flercellete alger, er allerede milliardindustri. Bare i Kina produseres det 15 millioner tonn tang og tare hvert år. Nå håper forskere på UiO og NIVA at algene kan bli brukt til å dyrke frem nye stoffer for industrien.

– Encellete alger er selve grunnpilaren i den økologiske balansen i havet og kan bli svært viktige for både fiskerinæringen, den medisinske industrien og for overvåking av vannkvaliteten, forteller Wenche Eikrem, som er forsker på NIVA og førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap og Naturhistorisk museum.

Rendyrker algene

De aller fleste algene i samlingen er fra nordiske og arktiske farvann. En del er fra Oslofjorden. Bente Edvardsen var på tokt i Arktis en


I hvert beger er det bare én type encellet algestamme. Encellete alger er grunnpilaren i den økologiske balansen i havet og kan bli svært viktige for fiskerinæringen, den medisinske industrien og for overvåking av vannkvaliteten. (Foto: Yngve Vogt)

måned i sommer for å spore opp enda flere arktiske alger til samlingen.

– Vi ønsker å finne ut av hvilke miljøbetingelser algene trives i og om de er i stand til å tilpasse seg klimaendringene, sier Bente Edvardsen.

Algeforskerne har en rekke klimarom med ulike temperaturer. Der kan de undersøke hvordan algene trives med ulike lysmengder, temperaturer, næringstilgang og saltholdighet i vannet.

Isolering av nye stammer er krevende.

– Noen ganger må algene fores med vitaminer og bakterier, men av og til er det vanskelig å vite hva som skal til for å dyrke dem. Algene kan bli stresset av betingelsene våre. Noen ganger må vi gjøre det lysere eller kaldere. Det blir mye prøving og feiling. Vi må best mulig etterligne forholdene i naturen, men i motsetning til algene i algekultur-samlingen vår, lever ikke alger alene i naturen, men sammen med andre organismer.

Algene er identifisert morfologisk, det vil si etter utseende. Noen av algene er så små at det ikke nytter å identifisere dem med vanlig mikroskop. Da må forskerne ty til elektronmikroskop. Dette er spesialet til Wenche Eikrem. Hun artsbestemmer dem ved å studere strukturene i algene.

Leter etter nyttige gener

Algene identifiseres også genetisk. Da brukes DNA-sekvensen til noen spesielle gener. Med disse genene er det som oftest mulig å skille arter og grupper fra hverandre. Det kommer spesielt godt med når det ikke er mulig å skille dem morfologisk.

– Algene våre er en verdifull ressurs. Forskere leter etter gener eller stoffer i naturen som kan være nyttige for oss mennesker. Ved å flytte gener fra en organisme til en annen, er det mulig å få organismer til å produsere ting som de i utgangspunktet ikke kunne. Ett eksempel er fettsyrer, sier Wenche Eikrem.

Noen typer alger kan produsere langt mer verdi- fulle fettsyrer enn andre alger. De langkjedete omega-3-fettsyrene DHA og EPA er spesielt verdifulle og produseres av mange alger.

– Visse landplanter kan også produsere omega-3- fettsyrer, men de er ikke like langkjedete og har derfor ikke den samme næringsverdien som de som kommer fra alger.

Alger kan derfor endre oppdrettsnæringen

I dag fôres oppdrettsfisken med 70 prosent plantebasert materiale, og da er det først og fremst snakk om soyaproteiner.

– Regnskogen i Brasil hogges ned for å dyrke soyaprotein. Norge støtter Brasil økonomisk for å redde regnskogen. Paradoksalt nok kjøper vi soyaprodukter som bidrar til at regnskogen hogges ned. Vi ønsker i stedet at fiskefôret blir tilsatt alger, som inneholder de verdifulle fettsyrene. Da kan fiskefôret bli renere, med mindre miljøgifter, sier Fredriksen.

Visse typer encellete alger brukes allerede i fiskeoppdrett, men her er det bare snakk om noen få arter.

– Det finnes tusenvis av encellete alger som fiskeindustrien aldri har hatt muligheten til å teste ut. Det er stor forskjell i næringsinnholdet i alger. Hvis vi skal velge algene med de rette fettsyrene, må vi ha et stort mangfold av arter å velge imellom, sier Bente Edvardsen.

Algeforskerne har også brukt mye tid på giftige alger, hva som gjør dem giftige, hvilke giftstoffer de produserer og hvilke giftstoffer som kan drepe fisk og gjøre blåskjell farlige å spise.

– Vi utvikler genetiske metoder for å påvise giftige alger i sjøen og kan da advare når blåskjellene er giftige. Vi har allerede patentert en test for giftige alger.

Bekjempe kreft

Algesamlingen kan også brukes til å finne molekyler med mulig medisinsk effekt. En mulighet er å bruke algene til å finne frem til ny kreftmedisin.

– Vi har ikke selv funnet noen stoffer som kan brukes i bekjempelse av kreft. Veien dit er lang og kronglete, men vi samarbeider med andre forskningsmiljøer som kan bruke kunnskapen og algesamlingen vår, poengterer Bente Edvardsen.

Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo ser stor nytte i algesamlingen.

– Samlingen er unik fordi den er så stor. Det øker sannsynligheten for å finne nye molekyler med mulig medisinsk effekt. Hvis vi finner en alge med interessante egenskaper, er det mulig å dyrke dem i store mengder og isolere stoffene vi trenger. Mange av algene i samlingen er knapt nok studert med tanke på hvilke naturstoffer de produserer, så muligheten er absolutt til stede for at vi kan finne nye, interessante molekyler, påpeker førsteamanuensis Helle Wangensteen på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Artikkelen ble først publisert på apollon.uio.no

Annonse

I samarbeid med forskningsmagasinet Apollon

Algesamlingen

Universitetet i Oslo og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) huser Nordens største algesamling. UiO har ansvaret for algene fra saltvann. NIVA tar seg av ferskvannsalgene.

Samlingen består av 2100 alger, hvorav 800 er marine alger. Til sammenligning har en av verdens største marine algesamlinger – i USA – nærmere 3000 algestammer.

Takket være algesamlingen kan alger brukes til å endre forskningen og skape grønn innovasjon i Norge.

Algesamlingen kan brukes av både forskere, industrien og i undervisningen