Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
2,5 millioner syriske barn får ikke opplæring i arabisk på grunn av konflikten i hjemlandet deres. Her fra en flyktningleir i Tyrkia.

Dataspill skal lære flyktningbarn å lese

Syriske barn på flukt får ofte ikke opplæring i sitt eget morsmål, arabisk. Men to nye dataspill skal gjøre noe med det.

21.3 2017 04:00

2,5 millioner syriske barn får ikke opplæring i arabisk på grunn av konflikten i hjemlandet deres. Disse oppholder seg i stor grad i naboland som Tyrkia og Jordan, der de gjerne får lite eller ingen skolegang generelt.

Men heller ikke de som har fått opphold i andre land kan regne med å få tilbud om morsmålsundervisning. Nå skal de få hjelp. Av to nye leseopplæringsspill for smarttelefoner.

– Smarttelefoner er utbredt blant syriske flyktninger, sier Alf Inge Wang, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Årsaken til at telefoner prioriteres like bak mat, drikke og klær er enkel: Det er den eneste effektive måten å holde kontakt med slektninger og venner i hjemlandet eller som bor i ulike land i Europa og Asia. Derfor har flere enn ni av ti flyktningfamilier tilgang på smarttelefon og nett.

Monsteret trenger mat

Norad og det norske Utenriksdepartementet står bak lanseringen av spillene. De innbød i 2015 til konkurransen EduApp4Syria. Målet var å utvikle en leseopplæringsapp for syriske flyktningbarn.

Professor Wang har lang erfaring fra utvikling av spill som brukes i undervisning. Han har vært del av juryen som har kåret de to vinnerbidragene Feed the Monster og Antura.


Feed the Monster og Antura er laget for å være både morsomme og lærerike. (Foto: NTNU)

Feed the Monster er antakelig det intuitivt enkleste spillet, og er til og med artig for den som ikke kan noe som helst arabisk fra før. Det er myntet på nybegynnere og de yngste.

– Candy Crush er forbildet i oppbyggingen, forklarer Wang.

Du følger et sultent og svært så sjarmerende monster som trenger å bli fôret med bokstaver og ord. Det begynner så enkelt, men blir mer vrient etter hvert. Når monsteret får mer mat i magen, vokser det seg sterkere og større og krever samtidig mer avansert mat. Foreløpig har spillet 72 nivåer.

Den sinte hunden

Antura er en sint hund, som blant annet er en gjenkjennbar figur fra flere folkefortellinger i Syria.

Denne leseopplæringsappen er litt mer avansert. Den byr på flere forskjellige småspill der du skal løse bokstav- og ordoppgaver, som å plukke ut de rette bokstavene som løper rundt i skogen eller smelle ballongene med bokstaver som ikke hører hjemme i et ord.


Antura er klar for å lære deg arabisk. Voff! (Foto: NTNU)

Av og til kommer Antura bjeffende og forstyrrer. Han er en irriterende tass, men litt søt også. Her vil karakteren på samme måte utvikle seg jo mer man spiller. Etter hvert som du fullfører ulike minispill, blir du belønnet med at Antura får nye gjenstander og utseende.

Begge spillene kan spilles offline, siden datatilgang kan være både mangelfull og for dyr til at folk flest kan se seg råd til å prioritere det.

Skal være morsomme


Feed the Monster lar deg utvikle din egen figur. (Foto: UiO)

Juryen silte vekk mer langtekkelige spill. Det er viktig at de er underholdende over tid, slik at barna, og kanskje de voksne også, synes det er artig å holde på med, samtidig som de lærer noe.

– Flyktningene som kommer til Europa, er ofte ressurssterke. Men i nabolandene er det flere som er fattige med mangelfull skolegang, forklarer Wang.

Noen av de voksne kan dermed heller ikke lese og kan ha nytte av å spille sammen med ungene. De viktigste tilbakemeldingene har juryen kanskje fått fra syriske barn og voksne som har testet spillene.

Én test ble foretatt blant flyktningbarn i Trondheim. En annen blant folk i en flyktningleir i Amman i Jordan.

Dro til Tyrkia og Jordan

Wang, flere i juryen, og representanter fra Norad og UD har vært i flyktningleirer i landsbyen Gaziantep nær grensa mellom Tyrkia og Syria, og dessuten i Amman i Jordan i forbindelse med prosjektet. Formålet var å sjekke behov og infrastruktur.

– Android er den største plattformen her, men spillene kommer også for iOS, blant annet av hensyn til flyktninger i Europa, som gjerne har bedre råd, sier Wang.

Seniorrådgiver Liv Marte Kristiansen Nordhaug i Norad leder prosjektet, og juryen har ellers bestått av både språkeksperter og eksperter på kultur.

Hele 78 prototyper fra 31 land kom inn. Disse ble i første omgang silt ned til fem, så tre og til slutt to bidrag.

Lanseres flere steder

Spillene er selvsagt gratis. De skal være klare for åpen betatesting fra slutten av mars. Den første lanseringen fant sted i Jordan i begynnelsen av måneden. Her er Queen Rania Foundation for Education and Development involvert.

Den offisielle lanseringen i Europa skjer under Unesco Mobile Learning Week i Paris fra 20. til 24. mars. Her er flere frivillige organisasjoner representert. De kan hjelpe til med å gjøre spillene kjent blant flyktninger i leirene.

Norad og UD samarbeider også med teleselskapet Türkcell, som når ut til et flertall av abonnentene i Tyrkia. Dessuten er det aktuelt å bruke Facebook og ulike tv-kanaler for å gjøre spillene kjent.

Et sentralt mål for EduApp4Syria-prosjektet er å lære barn å lese på en underholdende måte, uansett språk og nasjonalitet. Når spillene Feed The Monster og Antura blir sluppet, er ikke disse begrenset til syriske barn, men kan selvsagt brukes til leseopplæring for alle barn som har arabisk som morsmål.

I tillegg er vinner-appene i EduApp4Syria Open Source og utviklet slik at det skal være enkelt å lage nye versjoner for andre språk.

Håpet er at spillene fra EduApp4Syria i fremtiden vil hjelpe barn over hele verden å lære seg å lese.

Les mer:

UNESCO: Mobile Learning Week 2017.

Norad: EduApp4Syria.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Ved å studere hjerneaktiviteten til avislesere kunne forskere forutse hvilke artikler som ble mest delt i sosiale medier.