Stonehenge er et 4500 år gammelt steinmonument som ligger 137 kilometer sørvest for London i England. (Foto: Mr Nai / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny teori: Stonehenge var en kode til annen kunnskap

Stonehenge var en database med livsnødvendig kunnskap for datidens mennesker, ifølge nye bok. Steinaldermennesket var smartere enn mange tror, sier forsker som står bak lignende studier.

Stonehenge har gjennom tidene pirret nysgjerrige sjeler, og mange har forsøkt å løse mysteriet: Hvorfor plasserte datidens mennesker et gigantisk steinmonument på en eng i Sør-England?

Teoriene spenner fra romvesener til at det ble brukt som gravplass. Men en viktig mulig forklaring har blitt oversett, mener den australske forfatteren Lynne Kelly i sin populærvitenskapelige bok «The Memory Code» som nettopp er publisert i Europa.

– Stonehenge var en database av kunnskap og ble brukt til å huske viktig kunnskap om planter, jakt, navigasjon og senere landbruk, sier Kelly til videnskab.dk.

Hun er tilknyttet La Trobe University i Australia som æresforsker og har en doktorgrad i filosofi fra samme universitet.

Husketeknikker og Stonehenge

Mens det moderne mennesket strever med å huske telefonnummer, kan steinaldermennesket ha memorert mange jakttriks og spiselige planter.

Kelly argumenterer for at forfedrene våre brukte husketeknikker. For eksempel mener hun at de oppførte historier eller sanger ved Stonehenge og brukte inngraverte gjenstander eller sekvenser av store steiner i landskapet som hjelp.

Slike teknikker er også kjent i dag. For eksempel kan du i seilklubben lære å knyte pålestikk ved hjelp av en liten historie om at slangen (som er tauet) først stikker hodet opp av sjøen, og så skal den rundt om treet og ned i sjøen igjen.

De som i dag er verdensmestre i hukommelse, bruker teknikker til visualisering av steder eller landskaper.

Det er lignende triks forfedrene våre brukte, ifølge Lynne Kelly.

Steinaldermannen var smartere enn vi tror

Hennes teori bygger på andre forskeres arkeologiske studier av blant annet inngravert keramikk funnet ved Stonehenge, og på antropologiske studier av husketeknikker fra urfolk.

Ved å sammenligne kunnskap om blant annet aboriginer i Australia og indianere i Nord- og Sør-Amerika, har Kelly funnet frem til en rekke indikasjoner på det hun kaller for «memory spaces» (erindringrom).

Claus Clausen, som forsker på kombinasjoner av astronomiske observasjoner og arkeologi, har tro på Kellys konklusjoner.

– Steinaldermennesket var smartere enn mange tror, sier han.

Clausen forsvarte i fjor doktorgraden ved Niels Bohr Institutet om jettestuer – fellesgraver for familier eller slekter – og en mulig bruk av en månekalender i yngre steinalder.

Trenger ikke flygende tallerkener 

Jettestuer er gravhauger fra steinalderen, og også her finnes det teorier om at de hadde andre formål også. Det skyldes blant annet at de noen steder er plassert slik at man kan se – og dermed lettere navigere – til enda en jettestue.

Clausen kombinerer astronomi og sterk interesse for arkeologi, og han kjenner derfor mange av teoriene om Stonehenge.

– Den nye boken viser at vi ikke trenger flygende tallerkener og andre mystiske forklaringer på Stonehenge. Alt tyder på at Stonehenge, og for eksempel jettestuene, er bygget av rasjonelle årsaker, og at de hadde mange ulike funksjoner for steinaldermennesker.

– Stonehenge var kanskje både en gravplass og et erindringsrom for viktig kunnskap, sier han.   

Vanskelig å finne beviser

Lynne Kelly har flere ganger vært i tvil om ideen sin:

– Flere arkeologer har vært positive. Men i dag har vi bare selve databasestrukturen (Stonehenge, journ.anm) tilbake. Vi kan ikke finne de dataene som folk ville huske, sier hun.

– For eksempel har vi sekvenser av stein som danner et mønster som gjør det velegnet til erindringsrom. Men vi kan ikke vite akkurat hva de ville huske. 

Clausen peker på at det er vanskelig å føre bevis i denne saken.

– Sett fra en naturvitenskapsmanns synspunkt ville vi jo helst ha 20 lignende strukturer, slik at vi kunne se systematikken, sier han.

Billigere enn en psykiater

Kelly fikk ideen om husketeknikker da hun gikk rundt i Stonehenge som turist for ti år siden. Først flere år senere begynte hun å arbeide akademisk med ideen, og vendepunktet kom etter mye frustrasjon hos Kelly. Mannen hennes, som er arkeolog og som trodde på ideen hennes, skar gjennom.

– Han sa at det var billigere å reise til England igjen og snakke med Stonehenge-eksperter enn å måtte gå til en psykiater, sier Kelly.

Forslagene overlevde mange timer med samtaler med en Stonehenge-ekspert, noe som banet vei for forskningen hennes i Australia.

Referanse:

Lynne Sandra Kelly: When knowledge was power. La Trobe University 2012.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS