Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Forskning viser at elg utgjør omtrent 95 prosent av ulvens matfat. Det ser ut til å påvirke elgbestanden på deler av Østlandet. (Foto: Per Løchen/NTB scanpix.)

Skogeiere taper jaktinntekter – trolig på grunn av ulv

Ulven er antakelig delvis ansvarlig for den jevne nedgangen i elgbestanden på deler av Østlandet. Det gir tapte inntekter for skogeiere.

17.2 2017 04:00

Elgbestanden varierer, men de siste årene har det vært en jevn nedgang i bestanden på deler av Østlandet.

Denne nedgangen sammenfaller geografisk med de områdene der det er hyppig forekomst av ulv. Forskning viser at elg er en viktig del av ulvens diett.

Ulv, både i flokk og som streifende par, kan ta opp mot 140 elg per år.

– Det er grunn til å anta at ulven er en medvirkende årsak til reduksjonen i elgbestanden, og dermed til reduserte inntekter for grunneiere med jaktrettigheter, forteller Geir-Harald Strand, utredningsleder ved NIBIOs divisjon for kart og statistikk på Ås.

Jaktinntekter tydelig redusert

Strand ledet arbeidet med NIBIO-rapporten Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har NIBIO undersøkt rovviltbestandenes betydning for utviklingen i landbruket.

– Norsk rovdyrpolitikk har en todelt målsetting: Å sikre levedyktige rovviltbestander, samtidig som det legges til rette for et bærekraftig landbruk, forklarer Strand.

– Skogbruket er en del av norsk landbruk, og for mange skogeiere utgjør inntekter knyttet til jakt en del av inntektsgrunnlaget.

NIBIO-rapporten har blant annet brukt tall fra regnskapene til seks eiendommer på Østlandet. Gjennomgangen viser at inntekter fra jaktrettigheter er redusert med om lag 1,20 kroner per dekar (1000 m2) siden 2011.

– I tillegg til dette mister grunneiere inntekter fra følgetjenester slik som hytteutleie og guiding, påpeker Strand.


Elgbestanden reduseres av flere årsaker, slik som påkjørsler, systematisk jakt for å unngå skogskader samt av hensyn til dyrehelse. En jevn reduksjon over flere år skyldes trolig overbeskatning. (Foto: Andreas Günther)

Elg er en viktig del av ulvens matfat

Barbara Zimmermann og hennes kollegaer ved Høgskolen i Hedmark har undersøkt hva og hvor mye ulven spiser.

Deres forskning viser at elgkjøtt utgjør 95 prosent av ulvens matfat. En ulveflokk dreper i gjennomsnitt mellom 100 og 144 elg i løpet av året, samt at et ulvepar uten valper dreper omtrent like mange elg som en stor ulveflokk.

– Når ulven beskatter elgbestanden på denne måten, er resultatet at jaktuttaket vil måtte reduseres, noe som gir reduserte inntekter for grunneier, forklarer Geir-Harald Strand.

Elgbestanden reduseres 

I NIBIO-utredningen om rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon, undersøkte forfatterne sammenhengen mellom ulv og jaktinntekter.

Ved hjelp av registerdata fra elgjakta 2006–2015 i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland viser undersøkelsen en jevn nedgang i elgbestanden. Nedgangen skjer både i de delene av regionen der det er etablert familiegrupper med ulv, og i de nærområdene der det er registrert hyppige ulveangrep på sau.

Elgbestanden reduseres av flere årsaker, slik som påkjørsler, systematisk jakt for å unngå skogskader og av hensyn til dyrehelse. En jevn reduksjon over flere år skyldes trolig overbeskatning.

– Denne nye kunnskapen, som viser at elg er en viktig del av matfatet til ulven, sammen med det faktum at den jevne tilbakegangen skjer nettopp i de områdene der det er mest ulv, sannsynliggjør at det er nettopp rovdyrbestanden som bidrar til reduksjon i elgstammen, forklarer Strand.

Beregner tapte jaktinntekter

For å undersøke utviklingen i jaktbaserte inntekter fikk forskerne også tilgang til regnskapstall fra seks større grunneiere der jaktinntektene er av stor betydning. Disse eiendommene ligger spredt innenfor forvaltningssonen for ulv, fra Solør i Hedmark til Østfold. Størrelsen på eiendommene varierer fra 10 000 til 100 000 dekar, med et snitt på om lag 45 000 dekar.

Strand påpeker at disse seks grunneierne ikke utgjør noe representativt, statistisk utvalg, men at materialet bidrar til å belyse situasjonen for hvordan rovdyr påvirker hjorteviltbestanden.

Resultatene fra undersøkelsen viste at totalinntektene fra elgjakt på disse eiendommene var 1 038 000 kroner i 2011. I 2015 var dette redusert til 539 000 kroner, halvparten av nivået i 2011. Inntekten per dekar falt fra 3,92 til 2,04 kroner.

Hvis du i tillegg regner med tapte inntekter fra følgetjenester, slik som hytteutleie og guiding, har inntektene fra jaktrettigheter per dekar gått ned fra 2,75 til 1,55 kroner. Det er et tap på 1,20 kroner per dekar.

– Vi vet ikke om dette tapet vil øke ytterligere – det er det for tidlig å si noe om, påpeker Strand.

Rovvilt og redusert jaktutbytte

På deler av Østlandet har det vært etterspurt en reduksjon av elgstammen for å redusere beiteskader på skog. Dette er imidlertid ikke tilfelle i områdene der disse seks undersøkte eiendommene har sine jaktrettigheter. Men, samtlige av de seks eiendommene ligger i områder der ulven er aktiv.

Hva er så konklusjonen fra undersøkelsene av ulv og elg?

– Konklusjonen vår er at det er grunn til å anta at det reduserte jaktutbyttet, og dermed også de reduserte inntektene fra elgjakt, skyldes nettopp rovviltbestanden, påpeker Strand.

For Østlandet som helhet utgjør forvaltningssonen for ulv 10 000–15 000 km2. Med et estimert inntektstap på i overkant av en krone per dekar vil det årlige grunneiertapet utgjøre om lag 15 millioner kroner.

– Dersom naturfreding er årsaken til dette inntektstapet, er det et spørsmål om hvorvidt tapet skal bæres av den enkelte grunneier eller om staten bør kompensere for noe av inntektstapet, sier Strand.

Vekker debatt

Både Anders Skontoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og Førsteamanuensis Eirik Romstad ved Handelhøyskolen/NMBU har engasjert seg i spørsmålet om grunneier skal ha kompensasjon for redusert jaktverdi som følge av tapte dyr til ulv.

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Skontoft at grunneierne ikke er berettiget til kompensasjon for ulvetap, og viser til en sammenligning med rypejakt der grunneier eventuelt skulle hatt erstatning fordi det er rødrev og andre predatorer i området.

Romstad, på sin side, skriver i et senere innlegg, at sammenligningen halter siden det er lov å skyte rødrev, men ikke ulv. Romstad sammenligner situasjonen med ulven i Norge med forvaltning av løver og elefanter i Afrika og prinsippet om betaling for økosystemtjenester. Romstads argument er at en rettferdig kompensasjon til enkeltgrupper som blir berørt av endringer i politikk, som med grunneieres jaktverdi og store rovdyr, vil bidra til å senke konfliktnivået.

Geir Harald Strand ved NIBIO mener diskusjonen er interessant, men understreker at han ikke har noe synspunkt på dette.

– I denne saken har NIBIO løftet frem spørsmålet om kompensasjon og bidrar i den sammenheng med faktagrunnlag. Vurderingen videre er imidlertid et politisk og juridisk spørsmål. Det skal vi som forskningsinstitutt avholde oss fra å ta stilling til, påpeker Strand.

Referanse:

Strand, G.-H. et al. (2016). Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser. NIBIO Rapport 2016/63 

Zimmermann, B., Sand, H., Wabakken, P., Liberg, O. and Andreassen, H. P. (2015), Predator-dependent functional response in wolves: from food limitation to surplus killing. Journal of Animal Ecology, 84: 102–112. doi:10.1111/1365-2656.12280

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Forskere skal teste de nye skogsmaskinene, som forhåpentligvis gjør mindre skade i skogen.