Jordens vekt er ikke den samme fra år til år. (Illustrasjonfoto: MarcelClemens / Shutterstock / NTB scanpix)

Blir jorden tyngre?

Spør en forsker:

Jorden bombarderes med meteoritter, men betyr det at planeten blir tyngre og tyngre, og har det noen betydning?

8.2 2017 04:00

En av våre lesere har lest om hvordan jorden blir rammet av mange tusen tonn meteoritter i året.

Det har fått ham til å konkludere med at det må gjøre jorden tyngre og tyngre over tid. 

«Jeg har tenkt på hvordan jordens masse endrer seg. Vi bombarderes hele tiden med meteorer fra verdensrommet, men er det samtidig gass som slipper unna jordens gravitasjonsfelt? Hvor mye har jorden egentlig lagt på seg siden den ble til, og har det hatt noen konsekvenser?» skriver leseren.

Vi har kontaktet professor og geofysiker Klaus Mosegaard fra Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet i Danmark. Han påpeker at leseren har rett i at jorden både tar imot og gir fra seg masse.

– Meteorer kommer inn, og atmosfære går tapt. Det er de to viktigste prosessene som gjennom 4,5 milliarder år har avgjort jordas masse. Men effektene ikke er så store fra år til år, forteller Mosegaard.       

50 000 tonn betyr ikke noe

Samlet sett faller det ifølge Klaus Mosegaard omkring 50 000 tonn meteoritter og støv på jorden hvert år, og det gjør planeten tyngre. Her ser vi bort fra tapet av masse fra atmosfæren.

Når jorden blir tyngre, roterer den ikke like raskt, og det innebærer at dagene blir lenger og lenger.

Men effekten er ganske liten. For jorden er så tung at 50 000 er nokså ubetydelig.

– Selv om 50 000 tonn kanskje høres så mye ut, er det forsvinnende lite i forhold til jordens vekt, og derfor er endringene så minimale at de faktisk ikke er verdt å skrive hjem om. De har ingen effekt, sier Klaus Mosegaard.

Dagene har blitt lengre

For å se på effektene av jordens vektøkning må vi se på tidsskalaer som er litt lengre enn en menneskealder.

50 000 tonn i året har først en effekt over hundretusenvis av år.

For 400 millioner år siden – det vil si 150 millioner år før dinosaurene og 50 millioner år etter de første landplantene – roterte jorden for eksempel raskere, og en dag varte bare 22 timer.

Jorden var naturligvis lettere den gang, men det var ikke bare massen som gjorde dagene kortere. Også fordelingen av massen og påvirkning fra månen og solen spilte en rolle.

– Vi kan godt forestille oss at en dag varer i 25 timer om 400 millioner år, sier professoren.

Planet rammet jorden og skapte månen

Mosegaard forteller også at vektøkningen noen ganger har skjedd i store rykk – omtrent som effekten av to ukers juleferie på bilringene rundt magen.

Denne formen for plutselige økninger har hatt mye større betydning for jordens masse enn småstein som regner ned over oss nå til dags.

Store himmellegemer har smadret inn i planeten vår. Den mest markante er Theia, som var på størrelse med Mars. Den rammet jorden for 4,3 milliarder år siden.

Ved sammenstøtet la jorden på seg rundt 6,42 x 10^23 kilo. Et tall som ser slik ut: 642 000 000 000 000 000 000 000 kilo.

Sammenstøtet var så kraftig at en stor mengde materiale fra jorden ble slynget ut i rommet, der det klumpet sammen seg og dannet månen.

– Utviklingen i jordens vekt har vært veldig uregelmessig over tid. I begynnelsen av solsystemets liv har det vært mange kollisjoner, både store og små, noen med himmellegemer i planetstørrelser. Da Theia støtte inn i jorden og dannet månen, ble jordens masse økt voldsomt, sier Mosegaard.

Andre store himmellegemer har også påført jorden ekstra masse gjennom tiden. Meteoritten som utslettet dinosaurene veide 600 000 000 000 tonn.

Jorden slanker seg mer enn den legger på seg

Men jorden mister også masse fra det øverste laget av jordens atmosfære.

Mellom 100 og 120 kilometer over overflate ligger grensen mellom atmosfæren og verdensrommet. Solvinden, som består av en vind av protoner og elektroner fra solen, treffer denne delen av atmosfæren, som langsomt blir fjernet.

Det utgjør et tap på nesten 100 000 tonn i året.

Jorden har altså et nettotap hvert år, når den ikke lenger blir bombardert med store meteoritter.

Men det betyr ikke så mye.

– Jorden er veldig stabil, og 50 000 tonn fra eller til betyr ingenting. Over veldig lang tid er det vanskelig å si om jorden går opp eller ned i vekt, sier han.

Klimaendringer gjør dagene lengre

Fordeling av masse har større betydning.

Global oppvarming påvirker den fordelingen. Når isen smelter ved polene, forsvinner vekten fra rotasjonsaksen og beveger seg mot ekvator. Det gjør at jorden roterer langsommere, og dagene blir lenger.

– Det er en effekt vi faktisk kan måle, og hvert år er nå noen millisekunder lengre enn før. Og gjør naturligvis at vannstanden i havene stiger, sier Mosegaard.

Noe annet som har betydning, er bevegelsene til kontinentalplatene, som også omfordeler masse.

– Men det er endringer over geologisk tid, sier Mosegaard.               

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Jordens vekt

Jorden veier rundt 6 000 000 000 000 000 000 000 000 kilo.

Jorden holder på atmosfæren

At jorden «bare» mister 100 000 tonn gass til verdensrommet i året, skyldes størrelsen på planeten vår.

Gravitasjonen holder fast i atmosfæren.

Mindre planter, som for eksempel Mars, har ikke den samme tiltrekningskraften, og her har solvinden for lenge senere blåst vekk det meste av atmosfæren.

Kilde: Klaus Mosegaard

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.