Dette er Venus sett i infrarødt lys. Bildene viser en gigantisk bueformet bølge i atmosfæren.

Gigantisk bølge i atmosfæren til Venus

Den er mer enn 10 000 kilometer fra topp til bunn og står helt stille.

18.1 2017 04:00

Disse bildene viser noe mystisk som skjer i Venus’ atmosfære. De viser en gigantisk bølgeform som forplanter seg i atmosfæren.

Bildene er tatt av Akatsuki-sonden, en japansk romsonde som undersøker klimaet og atmosfæren på Venus. Den ble skutt opp i 2010 og gikk inn i bane rundt Venus i 2015.

Venus kalles ofte for jordens tvillingplanet, siden den er omtrent like stor og har atmosfære. Venus har også en fast steinoverflate med fjell og daler.

Men atmosfæren til planeten er svært annerledes enn vår. Den er ekstremt tett og består nesten bare av karbondioksid.

Temperaturen på overflaten er mer enn 450 grader, og øverst i atmosfæren er det et tykt lag med skyer av svovelsyre. Skyene produserer syre-regn. Det høres ikke ut som det mest gjestmilde stedet.

Akatsuki-sonden tar bilder av atmosfæren i forskjellige bølgelengder, blant annet infrarødt og ultrafiolett.


Venus slik den ser ut gjennom et teleskop. Overflaten er ikke synlig på grunn av det tykke skylaget. (Foto: NASA)

Står stille

På bildene har denne digre bølgen dukket opp. De lysere områdene er varmere, og du kan se at bølgen består av et varmt område i midten, med tynne, varme striper som går vekk fra bølgetoppen.

Den gigantiske bølgen ble observert i flere dager i desember 2015. Da måtte fartøyet ta en pause på grunn av tekniske årsaker. Den 15. januar 2016 fikk forskerne igjen mulighet til å kikke på området, men da var bølgen borte.

Dette er en såkalt stillestående bølge. Vinden beveger seg i hundre meter per sekund, men bølgen står stille i forhold til bakken under.

Så hvordan skapes en sånn bølge? Forskerne tror den skyldes en fjellparti som ligger under bølgen.


Ved hjelp av radar kan man se gjennom skyene på Venus. Dette er et kart som viser fjellpartier. Jo rødere fargen er, desto høyere er fjellene. (Foto: NASA)

Stein i elven

De mener det er en tyngdebølge, en spesiell type bølge som dannes i samspill med fjellene, tyngdekraften og forskjellige sjikt av atmosfæren.

Det kan sammenlignes med en stein som ligger på bunnen av en elv. Steinen presser opp en vannstrøm som danner en stillestående bølge på vannoverflaten over steinen. Selv om vannet raser av gårde, blir bølgen stående stille i forhold til steinen.  

Fjellene på overflaten presser opp en varm luftstrøm som lager forstyrrelser i øvre lag av atmosfæren.

Men denne forklaringen passer ikke helt med forskernes forståelse av Venus’ atmosfære, så akkurat hva som skjer er de fortsatt ikke helt sikre på.


Bilder som blant annet viser fargetemperaturen. Bølgen var ikke særlig synlig i det ultrafiolette spekteret. (Foto: ©Planet-C)

Referanse:

Taguchi mfl: Large stationary gravity wave in the atmosphere of Venus. Nature geoscience, januar 2017. DOI: 10.1038/ngeo2873. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.