Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
Ledere bør la medarbeidere få bestemme over sine egne arbeidsoppgaver. Da vil de også sette egne mål for hva de vil oppnå.

Ansatte som får bestemme selv, presterer bedre

Hvordan få ansatte til å gjøre sitt aller beste? Forskere har funnet svar: − La medarbeiderne selv bestemme hvordan oppgavene skal løses.

6.2 2017 04:00

Alle sjefer drømmer om medarbeidere som gir jernet på jobben og leverer fremragende resultater.

Men hva er hemmeligheten med å få de ansatte til å yte sitt aller beste? Finnes det lederstiler som virker bedre enn andre former for ledelse?

Førsteamanuensis Stein Amundsen ved Høgskolen Lillehammer og professor Øyvind L. Martinsen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført tre studier av nærmere 2000 ledere og medarbeidere i privat, offentlig og frivillig sektor for å finne svar.

Resultatene er offentliggjort i de vitenskapelige tidsskriftene The Leadership Quarterly og Journal of Leadership & Organizational Studies.

Nøkkelen til mer produktivitet

Studiene viser at ledere som gir sine medarbeidere ansvar og myndighet til selv å bestemme hvordan oppgavene skal løses, får medarbeiderne sine til å prestere bedre. 

I tillegg til at de ansatte presterer bedre, blir de dyktigere til å lede seg selv.

– Vi finner også at trivsel og kreativitet øker i organisasjonene som gir mer ansvar og myndighet til medarbeiderne, sier Øyvind L. Martinsen fra BI.

Muligheten til å bestemme selv er altså en nøkkelfaktor til å bli mer produktiv i arbeidet.


Professor Øyvind L. Martinsen ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Torbjørn Brovold)

– Ledere som lykkes med å gi sine medarbeidere ansvar for hvordan de skal løse arbeidsoppgavene, vil dermed gjøre organisasjonen de leder, mer konkurransedyktig og egnet til å nå sine mål, konstaterer Martinsen.

Fire suksesskriterier

Forskerne nøyer seg ikke med å finne frem til en måte å lede på, såkalt myndiggjørende ledelse. De har også undersøkt hvordan ledere best kan få ansatte til å bli mer selvstendige i måten de løser oppgavene sine på i praksis.

Det viser seg at det ikke er tilstrekkelig bare å delegere mer ansvar til medarbeiderne. Forskerne identifiserer tre kjennetegn ved ledere som lykkes med å gjøre ansatte mer selvstendige:

  1. Lederne må gi medarbeiderne reell selvstendighet gjennom å delegere både ansvar og myndighet.
  2. Lederne må koordinere de selvstendige medarbeidernes innsats slik at den bidrar til å nå organisatoriske mål.
  3. Ledere må sikre at ansatte er motiverte til å jobbe selvstendig. Dette kan de gjøre ved blant annet å oppmuntre til initiativ, lytte til sine medarbeidere, fokusere på deres sterke sider og støtte deres innsats for å nå sine mål.
  4. Ledere må støtte medarbeiderne i å utvikle kompetanse til å arbeide selvstendig. Det kan de få til ved å gi de ansatte kompetanse i å lede seg selv, såkalt selvledelse.

Kunsten å lede seg selv

Selvledelse er ifølge forskerne nødvendig for å arbeide effektivt.

− Kunsten å lede seg selv innebærer blant annet å sette seg krevende mål, øve på vanskelige oppgaver, tilrettelegge egen arbeidssituasjon, observere seg selv, reflektere, motivere seg selv og evnen til å påvirke egne tankemønstre i konstruktiv retning, forklarer Martinsen.

Studien viser at ledere som selv er ydmyke og ikke vurderer seg selv urealistisk høyt i lederrollen oppnår den beste effekten av å gi myndighet og ansvar til sine medarbeidere.

− Myndiggjørende ledelse vil sannsynligvis fungere meget godt i organisasjoner hvor det er fornuftig at beslutninger blir tatt der jobben faktisk utføres, antyder BI-professoren.

Det handler for eksempel om salgskonsulenten som tar beslutninger der kunden er, om læreren som tar beslutninger der eleven er eller om hjemmehjelpen som tar beslutninger der den pleietrengende er.

Referanser:

Stein Amundsen og Øyvind L. Martinsen: Linking empowering leadership to job satisfaction, work effort, and creativity: The role of self-leadership and psychological empowerment. Journal of Leadership & Organizational Studies. 2015. DOI: 10.1177/1548051814565819

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.