Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - Les mer
Kjernejournalen din inneholder viktig helseinformasjon om deg. Informasjonen blir gjerne ført inn av fastlegen din. Dersom du blir lagt inn på et sykehus, kan behandlende lege få raskt tilgang på denne informasjonen. Men hvor mange fastleger tar i bruk kjernejournalen?

Vanskelig å få leger til å bruke kjernejournal

Det er store regionale forskjeller på hvor mye kjernejournalen blir tatt i bruk, viser ny rapport. 

26.1 2017 05:25

Kjernejournalen er livsviktig for deg som pasient. Den inneholder viktig helseinformasjon som vanligvis er ført inn av fastlegen din. Helsepersonell over hele landet kan gå inn i journalen for å finne informasjonen de trenger om deg. 

Hensikten med kjernejournalen er at behandlende lege skal kunne logge seg inn og sjekke hva som finnes av informasjon om deg i det du rulles inn i akuttmottaket. Hvis det ikke finnes informasjon i kjernejournalen må hun ringe til fastlegen din eller sykehuset hvor du hører hjemme for å få tak i informasjonen fra pasientjournalen din.

– Neste gang du er hos fastlegen din bør du rett og slett spørre hva han eller hun har lagt inn av informasjon om deg i kjernejournalen, sier seniorforsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun anbefaler dette spesielt hvis du selv vet at du har en blødersykdom, implantater, allergier eller annet som må tas hensyn til i en akuttsituasjon. Dette handler om at du ikke skal få medisin eller behandling som kan være farlig for deg, hvis du fraktes inn til et sykehus.

Men hvor mye tas kjernejournaler i bruk? Det har Dyb forsøkt å finne ut av. 

Blandet mottakelse


Kari Dyb er seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)

Sammen med kollega Line Lundvoll Warth har Dyb nylig gitt ut en rapport som viser at det er svært store forskjeller i innføringsarbeidet med kjernejournal i de ulike helseregionene.

– I dag er det stort sett de som jobber i en akuttfunksjon som ser det store behovet for kjernejournal, og det kan enkelte ganger virke vanskelig å motivere leger til å ta seg tid til å skrive inn kritisk informasjon i kjernejournalen, forteller Dyb.

Prosjektrapporten «Innføring av kjernejournal i de fire helseregionene» viser hva som fremmer og hemmer innføring av kjernejournal i spesialisthelsetjenesten.

Derfor er det vanskelig å ta i bruk journalen

Forskerne har funnet følgende hovedutfordringer for innføring av kjernejournal, sett fra prosjektlederes perspektiv:

  • Løsningen har vært krevende teknisk. En del helsepersonell har hatt problemer med å komme i gang og få det hele til å fungere.
  • Prosjektlederne påpeker at nytten av kjernejournalen burde vært markedsført bedre.
  • I og med at løsningen krever dobbeltregistrering av informasjon – både i pasientjournalen og kjernejournalen, er det flere forhold som hindrer full utrulling av verktøyet.
  • Samtidig berømmes direktoratet for at infomateriellet var ferdig laget.

Kjernejournal er per oktober 2016 innført for over fire millioner innbyggere over hele landet. Nå gjenstår fylkene Telemark, Vestfold og Østfold, hvor den blir innført i løpet av våren 2017.

Vil ha flere med på løsningen

– Ved å kartlegge hvordan dette er innført i de ulike regionene, avdekkes eventuelle behov for justeringer og hvor det trengs ressurser for at løsningen skal tas mer i bruk.

Direktoratet for e-helse har selv laget informasjonsmateriell og e-læringskurs om hvordan ta i bruk kjernejournalen, mens hver region selv har bestemt hvordan de vil innføre løsningen. Det har vært stor forskjell i hvilke metoder de ulike regionene har valgt.

– Mye av prosjektledelsen i helseregionene har gått ut på å selge inn kjernejournal, og få helsepersonell til å bruke den, sier Warth.

Referanse:

Dyb, K og Warth, L.L. : Innføring av kjernejournal i de fire helseregionene. Rapport fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (2016)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kjernejournal

  • Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om helsen din. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i din kjernejournal, uavhengig av hvor du befinner deg i landet og hvilken helseregion du tilhører.
  • Kjernejournal er utviklet av Helsedirektoratet, og følger myndighetenes krav til sikkerhet og personvern.
  • Kjernejournal vs. pasientjournal: kjernejournalen samler viktige opplysninger om deg og gjør dem tilgjengelige både for deg selv og helsepersonell. Pasientjournalen inneholder de aller fleste dokumentene i sykehusjournalen din.
  • Barn får også kjernejournal.
  • Kritisk informasjon i kjernejournal er helseopplysninger som det kan være avgjørende at helsepersonell kjenner til i en akuttsituasjon. Dette er opplysninger som kan endre valg av undersøkelse, behandling og oppfølging av deg på sykehus.
  •  Alle oppslag loggføres og du kan selv følge med på hvilket helsepersonell som har åpnet kjernejournalen din.