Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
– Å prøve å gjøre en forskjell handler ikke om å være selvrettferdig og tro at en er perfekt. Det handler om å synes at noen ting er riktigere enn andre, sier Arne Johan Vetlesen.

– Bedre å gjøre noe galt enn å bli tatt for å være politisk korrekt

Vi tar langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.

17.1 2017 04:00

Å være miljøbevisst og reiseglad på samme tid kan by på problemer. Det er lett å bestille en flytur hit eller dit, og det finnes alltid gode grunner for å gjøre det. Spesielt dyrt er det heller ikke.

Men så var det disse klimaendringene.

Sett at du, når lysten melder seg, lar være. Flyet vil høyst sannsynlig lette og lande uansett. Er det da egentlig noen vits i å legge reisedrømmen død? Ifølge filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, som har etikk og økologi blant sine hovedinteresser, er svaret ja.

Men det krever at vi tar et annet perspektiv enn det vante.

Gjøre mer av det vi mener er riktig

– Så lenge vi bare stirrer oss blinde på vårt eget faktiske bidrag, er svaret gitt. Da kan vi alltid si at jeg er bare én, og klimaproblemet handler om hele verden, om alles handlinger. Tenker vi på den måten, kan vi ta den flyturen, for vi klarer ikke å innbille oss at noe vi gjør, utgjør en forskjell, sier Vetlesen.

Han fortsetter:

– Det vi må gjøre, er å skifte perspektiv. Vi må ikke spørre: Gjør det noen forskjell? Er det merkbart? I stedet bør vi stille et dydsetisk spørsmål om hva vi mener er det riktige. Hvis jeg gjør det jeg mener er riktig, snarere enn noe jeg vet er galt, så har det en egenverdi. Det har også en egenverdi overfor mine barn. Ikke bare slipper jeg å motsi meg selv i ord og handling, men jeg vil bli et bedre forbilde og en bedre borger i fellesskapet. Og jeg vil få en rett til å kritisere andre.

Frykten for å si fra

Vetlesen har selv prøvd seg på å kritisere folk rundt seg. Flere ganger har han gått bort til bilførere som står med motoren på tomgang og banket på ruten. Samtalene har gått omtrent slik:

«Jeg har lagt merke til at du står lenge med motoren på…»

«Ja, hva med det?»

«Det er et problem.»

«Et problem for deg?»

«Nei, du forurenser luften for alle.»

– Ofte har det utløst aggresjon. Hvis man sier fra, er man moralist, bedreviter. Det viser mentaliteten; enhver er suveren til å bestemme over seg og sitt. Sinnet og aggresjonen skyver oppmerksomheten vekk fra saken. Det er som om det er bedre å gjøre noe galt enn å bli tatt for politisk korrekthet, sier Vetlesen.

– Adolf Hitlers politikk overfor jødene er det greit å si fra om. Der kan man si at slikt må man ikke gjøre. Er det bare i de helt spektakulære tilfellene at det skal være rom for at uberørte tredjeparter skal mene noe? Hva hvis det handler om hverdagspraksiser som bringer oss til fire graders oppvarming, hvorfor skulle ikke det kvalifisere til noe som er alvorlig nok?

Alminnelig å ta påskeferien i Thailand

Vetlesen mener at det er alminnelig sosialt akseptert at vi nordmenn tilbringer påskeferien i Thailand og at vi har to biler per husstand.

– På kort tid har det skjedd en alminneliggjøring av et veldig stort fotavtrykk. Så lenge det er slik, kommer vi ikke videre. Alle kan feile, men vi kan ikke bli bedre hvis vi ikke tør å åpne munnen og korrigere hverandre.

Han byr på en analogi: Etter at røykeloven kom, gikk det fra å være tøft til å bli harry å røyke. Loven var dristig, men etterpå skjedde det noe med våre tanker om hva som er alminnelig.

– Så er spørsmålet hvor langt analogien rekker. De endringene nordmenn må gjøre, blir mer enn symbolske. Utslippene skal ikke bare bli litt mindre, de må gå drastisk ned. Vi er i det sjiktet av verdens folk som har et hovedansvar for at vi har kommet så langt ut og kjøre.

Vil endringene smerte mye, og vil de oppleves som udelt negative? Vetlesen tror ikke det.

– Det er lenge siden kurvene for folks økonomi og tilfredshet skilte lag i Norge. Siden 1960-tallet har forbruket fortsatt å stige, men kurven for tilfredshet har flatet ut eller gått ned. Jeg tror vi vil få bedre livskvalitet og bli mer fornøyde med oss selv hvis vi legger om.

Vi sender et signal

Året vi nettopp la bak oss, 2016, ble det varmeste året siden instrumentelle målinger startet, ifølge The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). De siste årene er det målt eksepsjonelt høye overflatetemperaturer på jorden.

De fleste enkeltpersoner i Norge har et forsvinnende lite bidrag til globale klimaendringer. Men summerer du bidragene blir summen betydelig.

Både om vi tar flyturen til Syden og om vi ikke gjør det, sender vi et signal, mener Arne Johan Vetlesen. Signalet går ut til barn, naboer og andre mennesker i omgivelsene våre.

– Ordet forbilde høres gammeldags ut i dag. I vår tid er alle relasjoner symmetriske: foreldre og barn, lege og pasient, alle skal bli hørt. Det er veldig vakkert, men jeg tenker at det er heilt feil. Barn skal ha noen begreper om at noen gjør ting på en riktigere måte enn andre. Voksnes atferd har stor innflytelse på egnes barn og andres barn. Å si noe annet er en ansvarsfraskrivelse, sier han og legger til:

– Så lenge vi er så heldige å leve i et demokrati, har vi en rett og en plikt til å prøve å gjøre en forskjell. Det handler ikke om å være selvrettferdig og tro at en er perfekt. Det handler om å synes at noen ting er riktigere enn andre.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord