Mange av de mest spektakulære begivenhetene i romåret 2016 var det Elon Musk som stod for, gjennom sitt stadig grensesprengende romforetak SpaceX.

Myklandingen av Falcon-raketten på en havgående plattform var en imponerende verdenspremiere, men eksplosjonen på oppskytningsrampen i Florida et halvt år seinere satte romplanene til Space-X mange måneder tilbake.

Men også den europeiske romfartsorganisasjonen ESA laget knall og fall – på kometen 67P Tsjurymov-Gerasimenko og planeten Mars.

Deres romsonde Rosetta falt pent ned i den skitne snøen og gikk i svart etter to års kartlegging av kometen.

På Mars knallet Schiaparelli-landeren ned i den røde sanden mens ExoMars Trace Gas Orbiter gikk i bane og gjorde seg klar til å se etter spor av liv.

For NASA ble 2016 året da tøffingen blant romsonder – Juno – våget seg inn i de heftige strålingsbeltene rundt solsystemets kjempe – planeten Jupiter.

Men la oss ta det kronologisk.

Plutos store stand-in

Den 2. januar kom en stor trøst til alle de som fortsatt sørget over at solsystemet hadde mistet sin niende planet da Pluto ble degradert til dvergplanet.

Trøsten var virkelig veldig veldig stor – i form av en ny og 5000 ganger større niende planet, langt langt utenfor Plutos bane.

Astronomene fra California Institute of Technology har ikke sett denne planeten, men regnet seg til at den må være der ute. Tyngdekraften fra kjempeplaneten påvirker nemlig banene til de andre planetene.

Den samme metoden brukte faktisk astronomene på begynnelsen av 1800-tallet. De så at tyngdekraften fra en ukjent planet påvirket banen til Uranus. Den ukjente planeten – kalt Neptun – ble funnet i 1846, like ved der beregningene sa at den burde være.

Letingen er i gang. Planet 9 – hvor er du? Et sted på den nordlige stjernehimmelen, tror astronomene. Det japanske Subaru-teleskopet på Hawaii kan kanskje finne den i løpet av de neste fem årene.

Video fra Caltech beskriver letingen etter Planet 9.

Falcon 9 – jeg elsker deg selvsagt fortsatt

Nei, dette er ikke en løfte om fortsatt kjærlighet til Falcon 9-raketten etter den tragiske eksplosjonen på Cape Canaveral sist høst.

Of Course I Still Love You er navnet på det automatiske droneskipet ute i Stillehavet der rakettens første trinn gjorde sin første vellykkede myklanding 8. april.

Navnet er hentet fra en science-fiction roman av forfatteren Iain Banks. Det var navnet på et romskip i denne romanen, like stort som en planet.

Myklandingen av Falcon 9 inngår i nesten like store planer. Elon Musk vil ha prisene for hver oppskytning ned, slik at verdensrommet kan åpnes for kolonisering.

Se landingen på droneskipet!

Dristige Juno

Ingen annen romsonde har våget seg like nær kjempeplaneten Jupiter. Den 5. juli gikk den inn i en avlang bane som på det nærmeste tok den bare 4200 kilometer fra skylagene rundt planeten.

Jupiter har et magnetfelt som kan få en hvilken som helst kompassnål til å skvette ut av sitt gode oppheng. Dette magnetfeltet suger til seg elektrisk ladde solpartikler som peprer den følsomme elektronikken på sonden.

Heldigvis er den utstyrt med en centimeter tykke beskyttelsesvegger av titan. Sonden smetter også inn i roligere soner mellom lagene av partikkelstråling og beskytter seg på den måten.

Det var meningen at Juno skulle gå inn i en raskere, gjennomgående tettere bane i oktober, men datamaskinen ombord gikk inn i sikkermodus og utsatte planene. 

Nå er romsonden i normal drift og undersøker magnetfelt og tyngdefelt og de øverste lagene av den tykke atmosfæren for å finne ut mer om gassplanetens hemmelighetsfulle indre.

NASAs trailer for Juno er som en Hollywood-spenningsfilm.

Naboplanet rundt liten, rød sol

Nærmere vårt eget solssystem kommer du ikke. Planeten som ble oppdaget av kjempeteleskopene i Chiles ørken den 25. august, går nemlig rundt vår aller nærmeste nabostjerne – den røde dvergstjernen Proxima Centauri.

Planeten Proxima b ble oppdaget med det vi kan kalle vaggemetoden. Tyngdekraften fra planeten rugger litt på stjernen den snurrer rundt og får den til å vagge i takt.

Denne vaggingen kan teleskopene skimte. Når stjernen vagger mot oss, blir fargen fra stjernen ørlite mer blåaktig og når den vagger vekk fra oss blir fargen ørlite mer rødaktig. Det kalles Doppler-effekten.

Forskerne kan ennå ikke si noe sikkert om planeten er beboelig. Vaggingen kan si noe om hvor raskt planeten går rundt stjernen.

Proxima b bruker bare rundt 11 jorddøgn på et årsomløp. Det betyr at den går nærmere sin sol enn jorda går rundt vår.

Likevel – siden Proxima Centauri er en rød dvergstjerne kan temperaturen likevel være riktig for liv.

På den andre siden – det er lite trolig at vi møter gode naboer på denne lille kloden. Proxima B spyr ut hete gasser i sånne mengder at atmosfæren trolig er blåst vekk for lenge siden.

Noe sikrere svar får vi først når astronomene kan se etter atmosfæren – kanskje med følsomme instrumenter på teleskopene i Chiles ørken eller de framtidige superteleskopene som planlegges der og på Hawaii.

Trist smell på Cape Canaveral

En romrakett er i prinsippet en godt kontrollert eksplosjon i flere trinn. Noen ganger svikter kontrollen.

Det skjedde 1. september, da en Falcon 9 eksploderte på startrampen i Florida. Det skjedde under forberedelsene til oppskytning av en israelsk kommunikasjonssatellitt.

Eksplosjonen var en stor skuffelse, selv om ingen mennesker ble skadet. Oppskytningsprogrammet til SpaceX har blitt satt flere måneder tilbake.

Det fører blant annet til at den bemannede Crew Dragon-kaselen til SpaceX også blir utsatt. Opprinnelig skulle den første prøveferden gått våren 2017, riktignok uten folk ombord. Nå kan den bli utsatt til 2018.

I starten ble det spekulert i sabotasje, men etter hvert har en drivstofftank av karbonfiber pekt seg ut som årsak til ulykken.

Trolig har flytende oksygen gått over i fast form under påfylling og reagert med karbontanken, slik at den har sviktet.

En million mennesker til Mars

Mindre enn en måned etter eksplosjonen på Cape Canaveral stod SpaceX-lederen Elon Musk på scenen under den internasjonale romkongressen i Mexico med planer for en ny gigantisk marsrakett.

Hver ferd skal etter planen ta 100 dager, og marskolonistene må selv skaffe drivstoff til returen ved å omdanne frosset vann og karbondioksid til metan.

Bare to dager før talen til Musk ble den metanbrennende rakettmotoren Raptor prøvet for første gang. 42 slike Raptor-motorer skal etter planen gjøre den over 100 meter høye marsraketten gjenbrukbar.

De har over tre ganger større skyvkraft enn motorene som driver Falcon 9-raketten til SpaceX.

Musks endelige mål er å kolonisere den røde planet og terraforme den, slik at mennesker kan leve på overflaten uten romdrakter.

Animasjon fra SpaceX viser visjonen om en rakett som kan frakte 100 mennesker til Mars.

Farvel, Rosetta

Tre dager etter framtidsvisjonene til Musk var siste time kommet for Europas kometsonde Rosetta.

I over to år hadde den kretset rundt komet 67P Tsjurymov-Gerasimenko og funnet ut mye nytt. Blant annet fant den ut at vanndampen fra kometen var annerledes enn vann på jorda.

Det betød at havene på jorda neppe kan ha fått vannet sitt fra kometer, slik forskerne har trodd tidligere.

Den 30. september var det likevel slutt. Rosetta ble sendt ned mot overflaten av kometen, blant annet for å samle inn så mye data på kort avstand de siste sekundene. Det siste bildet ble tatt da sonden bare var 20 meter over kometen.

Da sonden mykt traff overflaten, ble den skrudd av. Det ble et vemodig øyeblikk i kontrollrommet ESOC i Darmstadt i Tyskland.

Nå hviler Rosetta sammen med kometlanderen Philae og vil følge komet 67P på dens videre ferd rundt sola.

Video fra ESA med animasjon som viser Rosettas siste øyeblikk på vei ned mot komet 67P.

Europa og Russland sammen til Mars

Vi er kanskje ikke bestevenner på jorda, men i verdensrommet er vi kompiser. Russland og Europa har samarbeidet om å sende romsonden ExoMars Trace Gas Orbiter til Mars.

Den 19. oktober gikk den inn i bane rundt den røde planet. I månedene som kommer vil den gradvis bremes opp av atmosfæren til en lavere bane – det som kalles aerobraking.

Først seint i 2017 vil den begynne på forskerjobben – å finne ut mer om gasser i atmosfæren, blant annet gasser som kan tyde på liv – metan, hydrogensulfid, etylen og andre organiske stoffer.

Like vellykket som Trace Gas Orbiter foreløpig har vært, like dårlig gikk det med den lille forsøkslanderen Sciaparelli som reiste sammen med sonden.

En liten tidsfeil førte til at fallskjermen ble utløst og bremserakettene ble slått av for tidlig. Ett døgn seinere ble spor av den krasjede landeren funnet på bilder tatt av NASA-sonden Mars Reconnaissance Orbiter.

Denne marsferden er forløperen for en større ferd. I 2020 skal en russisk lander sette ned den europeiske marsbilen ExoMars Rover på overflaten. 

Denne bilen skal også lete etter liv på Mars med europeiske og russiske instrumenter.

Vdieo fra ESA viser animasjoner av ExoMars Gas Trace Orbiter og Schiaparelli slik den skulle landet.

John Glenn døde

Den 8. desember døde USAs første astronaut i bane rundt jorda, John Glenn.

Glenn gjennomførte tre kretsløp rundt jorda den 20. februar 1962. Tilbakevendingen ble dramatisk, da det var usikkert om varmeskjoldet var løst. Uten varmeskjoldet ville kapselen Friendship 7 brent opp.

Det ble besluttet å la bremseraketten bli sittende for å holde varmeskjoldet på plass. Dermed smeltet bremseraketten og Glenn hørte deler som skrapte langs utsiden av kapselen og så dem fare glødende forbi det lille vinduet.

Kapselen begynte også å svinge voldsomt fra side til side under nedfarten gjennom lufthavet, men ble stabil da fallskjermen foldet seg ut.

36 år seinere deltok Glenn på en ferd med romfergen Discovery til Den internasjonale romstasjonen. Han var da 77 år, og deltok blant annet i medisinske eksperimenter for å finne ut hvordan verdensrommet virket på så gamle menneskekropper.

Likevel var det først og fremst på grunn av sin heltestatus at han fikk delta på denne ferden.

Opptak av John Glenns romferd i 1962, publisert av NASA den dagen han døde.

Rommannen Trump

Valget av Trump som president kan bety forandringer av romplanene både i USA og for samarbeidspartnerne Europa og Russland.

NASA får ny ledelse, og mye tyder på at romforskning blir høyere prioritert enn jordobservasjon med miljøsatellitter.

Det er også mulig at månen får en renessanse framfor Mars som menneskenes første mål for bemannede ferder og utposter i rommet.

Inntil Trump har tiltrådd den 20. januar 2017 vil dette imidlertid bli spekulasjoner.