Det nye ølet har forskerne valgt å kalle for Preservation Ale, siden skipet kantret utenfor Preservation Island.

Verdens eldste øl kommer på nye flasker

Forskere har gjenskapt verdens eldste øl ved å utvinne gjærceller fra 220 år gamle ølflasker funnet i et skipsvrak utenfor kysten av Tasmania.

6.12 2016 04:00

Et britisk handelsskip sank under en voldsom storm i 1797, utenfor det som i dag heter Preservation Island litt nord for Tasmania i Australia.

Skipet var lastet med handelsvarer, blant annet øl. Massevis av øl.

Flaskene ble tatt opp til overflaten i 1990, og nå har forskere hentet ut 220 år gamle gjærceller og brygget nytt øl på dem. Det skriver livescience.com.

Forskerne fra Queen Victoria Museum i Launceston i Tasmania har brygget ølet ut fra en gammel oppskrift, og det har gitt den en interessant smak.

– Den har en ganske søt smak. Noen mener det minner om sider, sier David Thurrowgood, som er konservator og kjemiker ved Queen Victoria Museum, til livescience.com.


På 1990-tallet hentet dykkere opp 26 ølflasker fra et kantret skip utenfor kysten av Tasmania. Forskere har fått lov til å åpne en av ølflaskene for å dyrke de 220 år gamle gjærcellene i ølet. (Foto: Queen Victoria Museum)

Kan være spor av ny gjær

Tidligere var det Carlsberg som hadde rekorden for verdens eldste øl, men den er nå slått med nesten 100 år.

Ølet fra Carlsberg ble funnet i en kjeller, og forskere fra Carlsberg hentet også ut gamle gjærceller og brygget et nytt øl på dem.

Men det er komplisert, forklarer Henrik Siegumfeldt, som forsker på mikrobiologi og fermentering ved Københavns Universitet.

– Kan det stemme at denne gjæren er 220 år gammel? Da må jeg nok svare: kanskje. Det er kjent at mikroorganismer kan gå i en slags dvale. Så det er ikke utenkelig, sier Siegumfeldt.

– Men ølet kan være smittet med gjærceller fra luft eller fra mennesker. Det kan man ikke utelukke, legger han til.

Gammel ølgjær forteller historier


Ølflaskene har ligget trygg på havets bunn, og det er blant annet derfor forskerne har kunnet hente ut gjærcellene. (Foto: Queen Victoria Museum)

I alt ble det hentet opp 26 flasker øl opp fra skipsvraket, og forskerne fikk lov til å åpne én av dem.

DNA-analyser har vist at gjærcellene lignet på gjærarter som ble brukt i øl fra europeiske klostre.

I alt fant forskerne fem forskjellige typer gjær samt flere typer bakterier. Det kan gi viktig informasjon om hvilke mikroorganismer som ble brukt før den industrielle revolusjon, påpeker forskerne.

– I dag snakker folk mye om autoimmune sykdommer og andre problemer vi får på grunn av for få mikrober i maten. I tidligere tider var det annerledes. Dette er en av de få sjansene vi har for å undersøke disse mikrobene, sier David Thurrowgood til livescience.com.

Gjærcellene vokste langsomt

For å kunne å brygge et nytt øl måtte forskerne isolere gjærcellene i det gamle ølet. Det har de gjort ved å helle litt av ølet over på en agarplate, der gjærcellene kunne vokse frem.

Gjær vokser normalt frem etter en til to dager, men den gamle gjæren brukte flere uker.

Etter hvert vokste det fram kolonier av gjærceller.

Ølet kan ha smakt helt annerledes

Men det er slett ikke sikkert at det nye ølet smaker som det gamle, forklarer Henrik Siegumfeldt.

– I dag bruker vi bare én type gjær, men det gamle ølet har kanskje vært basert på 20 forskjellige typer, sier han.

– Er det et øl du kunne tenke deg å smake?

– Det kan sikkert være et utmerket øl, men det er mange ting som avgjør smaken. Hvis jeg skulle smake det, ville jeg gjerne smake at det hadde gjæret på forskjellige måter. Det kunne være spennende å vite når den smaker best, sier Siegumfeldt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Gjær er viktig for ølproduksjonen

For å kunne produsere et velsmakende og skummende øl, trengs gjær. Gjær er nemlig det som gjør at ølet danner alkohol, kullsyre og smak.

Før dansken Emil Christian Hansen fra Carlsberg Laboratorium i 1883 utviklet en metode til å rendyrke gjær til ølbrygging, brukte man overgjær.

Gjæringen av øl med overgjær er best ved 18 til 25 grader og konverterer maltsukker til alkohol og kullsyre. Litt av maltsukkeret blir imidlertid igjen i det ferdige brygget og gir et fyldig og fruktig øl.

Henrik Siegumfeldt mener at det gamle ølet er brygget med overgjær på grunn av den søte smaken.

Etter man ble i stand til å rendyrke gjær, kunne bryggeriene frembringe den samme smaken i øl fra gang til gang.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Forskeren forteller:

Potetene som blir servert på norske kantiner og pleiehjem er trolig sunnere enn dem du koker selv.

Spør en forsker:

Diskusjoner kan ende med at stemningen har blitt dårligere, men ingen har blitt klokere. Men når vi legger frem våre fantastiske argumenter, hvorfor overbeviser det ikke andre?