Det nye ølet har forskerne valgt å kalle for Preservation Ale, siden skipet kantret utenfor Preservation Island. (Foto: Queen Victoria Museum)
Verdens eldste øl kommer på nye flasker
Forskere har gjenskapt verdens eldste øl ved å utvinne gjærceller fra 220 år gamle ølflasker funnet i et skipsvrak utenfor kysten av Tasmania.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Gjær er viktig for ølproduksjonen
For å kunne produsere et velsmakende og skummende øl, trengs gjær. Gjær er nemlig det som gjør at ølet danner alkohol, kullsyre og smak.
Før dansken Emil Christian Hansen fra Carlsberg Laboratorium i 1883 utviklet en metode til å rendyrke gjær til ølbrygging, brukte man overgjær.
Gjæringen av øl med overgjær er best ved 18 til 25 grader og konverterer maltsukker til alkohol og kullsyre. Litt av maltsukkeret blir imidlertid igjen i det ferdige brygget og gir et fyldig og fruktig øl.
Henrik Siegumfeldt mener at det gamle ølet er brygget med overgjær på grunn av den søte smaken.
Etter man ble i stand til å rendyrke gjær, kunne bryggeriene frembringe den samme smaken i øl fra gang til gang.
Et britisk handelsskip sank under en voldsom storm i 1797, utenfor det som i dag heter Preservation Island litt nord for Tasmania i Australia.
Skipet var lastet med handelsvarer, blant annet øl. Massevis av øl.
Flaskene ble tatt opp til overflaten i 1990, og nå har forskere hentet ut 220 år gamle gjærceller og brygget nytt øl på dem. Det skriver livescience.com.
Forskerne fra Queen Victoria Museum i Launceston i Tasmania har brygget ølet ut fra en gammel oppskrift, og det har gitt den en interessant smak.
– Den har en ganske søt smak. Noen mener det minner om sider, sier David Thurrowgood, som er konservator og kjemiker ved Queen Victoria Museum, til livescience.com.
På 1990-tallet hentet dykkere opp 26 ølflasker fra et kantret skip utenfor kysten av Tasmania. Forskere har fått lov til å åpne en av ølflaskene for å dyrke de 220 år gamle gjærcellene i ølet. (Foto: Queen Victoria Museum)
Ølet fra Carlsberg ble funnet i en kjeller, og forskere fra Carlsberg hentet også ut gamle gjærceller og brygget et nytt øl på dem.
Men det er komplisert, forklarer Henrik Siegumfeldt, som forsker på mikrobiologi og fermentering ved Københavns Universitet.
– Kan det stemme at denne gjæren er 220 år gammel? Da må jeg nok svare: kanskje. Det er kjent at mikroorganismer kan gå i en slags dvale. Så det er ikke utenkelig, sier Siegumfeldt.
– Men ølet kan være smittet med gjærceller fra luft eller fra mennesker. Det kan man ikke utelukke, legger han til.
Ølflaskene har ligget trygg på havets bunn, og det er blant annet derfor forskerne har kunnet hente ut gjærcellene. (Foto: Queen Victoria Museum)
I alt ble det hentet opp 26 flasker øl opp fra skipsvraket, og forskerne fikk lov til å åpne én av dem.
DNA-analyser har vist at gjærcellene lignet på gjærarter som ble brukt i øl fra europeiske klostre.
I alt fant forskerne fem forskjellige typer gjær samt flere typer bakterier. Det kan gi viktig informasjon om hvilke mikroorganismer som ble brukt før den industrielle revolusjon, påpeker forskerne.
Annonse
– I dag snakker folk mye om autoimmune sykdommer og andre problemer vi får på grunn av for få mikrober i maten. I tidligere tider var det annerledes. Dette er en av de få sjansene vi har for å undersøke disse mikrobene, sier David Thurrowgood til livescience.com.
For å kunne å brygge et nytt øl måtte forskerne isolere gjærcellene i det gamle ølet. Det har de gjort ved å helle litt av ølet over på en agarplate, der gjærcellene kunne vokse frem.
Gjær vokser normalt frem etter en til to dager, men den gamle gjæren brukte flere uker.
Etter hvert vokste det fram kolonier av gjærceller.
Men det er slett ikke sikkert at det nye ølet smaker som det gamle, forklarer Henrik Siegumfeldt.
– I dag bruker vi bare én type gjær, men det gamle ølet har kanskje vært basert på 20 forskjellige typer, sier han.
– Er det et øl du kunne tenke deg å smake?
– Det kan sikkert være et utmerket øl, men det er mange ting som avgjør smaken. Hvis jeg skulle smake det, ville jeg gjerne smake at det hadde gjæret på forskjellige måter. Det kunne være spennende å vite når den smaker best, sier Siegumfeldt.
