Et ølbryggeri på 1600-tallet.

Ølgjærens slektstre er kartlagt

Mennesket har endret den viktige gjæren gjennom hundrevis av år.

10.9 2016 04:00

Uten gjærsopp blir det ikke noe øl. Det har folk visst i tusenvis av år, og øl har vært med oss helt siden begynnelsen på menneskelig sivilisasjon.

Ølbrygging og -salg blir nevnt i Hammurabis lover, en lovsamling fra Babylon som er nesten 4000 år gammel.

Men øl er mye eldre enn det: Det har blitt funnet kinesisk bryggeutstyr som er mer enn 5000 år gammelt. Det finnes andre eksempler som er flere tusen år eldre enn dette igjen, ifølge denne studien.

Men for å brygge øl trenger vi som sagt gjær. Fermenteringen, eller gjæringen, danner alkohol og kullsyre i den ferdige miksen.

Dette gjæren har blitt til gjennom nøye utvelgelse av bryggere og nå har en belgisk og amerikansk forskergruppe prøvd å spore utviklingen av ølgjæren. Denne gjærtypen har mye til felles med vanlig bakegjær.

De har sett hvordan ølgjær fra forskjellige bryggerier har utviklet seg siden 1500-tallet.

Valgt ut og dyrket frem

Forskerne trekker en parallell mellom mikrober og husdyr. Det er blitt gjort mye forskning på når mennesker begynte å avle kuer, hester, hunder, høner og andre husdyr. Gjennom tusenvis av generasjoner har vi valgt ut og avlet de dyrene med egenskaper som vi setter pris på.

Vi velger å avle kuer som gir mer melk eller høner som legger bedre egg.

Det samme har vi gjort med gjær-mikrober, mener forskerne. De har kartlagt genene til 157 forskjellige gjærtyper som brukes til å brygge øl, vin, sprit og andre alkoholtyper.

På samme måte som den tradisjonelle mafiaen i New York er inndelt fant forskerne ut at alle gjærtypene passet inn i fem forskjellige familier. Disse skilte seg ganske mye fra lignende gjærtyper som lever ute i naturen.

Det er tydelig at gjær har blitt valgt ut og dyrket fram av mennesker basert på spesielle egenskaper. I ølgjær var for eksempel noen gener som er assosiert med dårligere smak blitt svekket, sammenlignet med vill gjær.


Ølet får alkohol, kullsyre og noe av smaken fra gjæret (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)

Aseksuell gjær

Den sentrale alkoholingrediensen viste også andre tegn på å ha blitt endret av mennesker. Blant annet var det forskjeller mellom den ville og den «tamme» gjæren når det kom til reproduksjon. Vill gjær kan reprodusere på to forskjellige måter: seksuelt og aseksuelt. Den aseksuelle varianten er den vanligste, hvor en knopp dannes fra en morcelle.

Den seksuelle formeringen kan for eksempel skje mens gjæren tilpasser seg et nytt miljø, hvor den trenger nye egenskaper. Da kan det hjelpe med nye gener inn i miksen.  

En del av de tamme gjærstammene som ble brukt i øl, hadde mistet evnen til seksuell reproduksjon. Forskerne tror det henger sammen med at ølgjæren blir flyttet fra bryggekar til bryggekar og dermed har levd i det samme miljøet i hundrevis av år.

Bryggere gjenbruker gjerne gjæren fra den forrige bryggerunden i den neste. Når bryggerne oppdaget at en fermentering fungerte spesielt godt, ville de nok brukt gjær-bunnfallet i neste runde, mener forskerne.

Forskerne har også sporet de genetiske endringene i de fem gjærfamiliene, og de anslår at familiene skilte lag på 1500-tallet.

Referanser:

Gallone mfl: Domestication and divergence of Saccharomyces cerevisiaebeer yeasts. Cell Press, september 2016. DOI: 10.1016/j.cell.2016.08.020. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Forskeren forteller:

Potetene som blir servert på norske kantiner og pleiehjem er trolig sunnere enn dem du koker selv.

Spør en forsker:

Diskusjoner kan ende med at stemningen har blitt dårligere, men ingen har blitt klokere. Men når vi legger frem våre fantastiske argumenter, hvorfor overbeviser det ikke andre?